— Vi forsøker å være så nøkterne som mulig og vil bare bruke penger der vi mener det er nødvendig, sier assisterende OL-direktør, Knut Øverdal.

Han er med og leder en etat som siden sommeren 2012 har jobbet for å få OL til Oslo i 2022. Denne sensommeren har etaten jobbet i stadig sterkere motvind i takt med stadig mer nedslående meningsmålinger. Motstanden i Oslo mot et nytt norsk OL bygger i stor grad på at folk mener arrangementet er blitt for dyrt, viser meningsmålinger frigitt av OL-etaten. Heller ikke arbeidet med søknaden har vært helt gratis:

OL-etaten og Norges idrettsforbund har tilsammen brukt omtrent 200 millioner kroner på OL-arbeidet så langt. Det går frem av tall Aftenposten har hentet inn.

Her er president i Norges idrettsforbund (NIF) Børre Rognlien (t.h) sammen med byrådsleder og leder i søkerkomiteen, Stian Berger Røsland (t.v) i forbindelse med pressekonferansen der potensielle kutt i OL-prosjektet ble presentert. Foto: NTB scanpix

Det er Oslo kommunes egen OL-etat, «Oslo 2022», som har de klart største utgiftene knyttet til OL-søknaden. Siden opprettelsen av etaten i juni 2012 er det brukt 175 millioner kroner på å få OL til Oslo i 2022. Men å gi opp kampen for nye norske vinterleker er ikke et alternativ.— Vi fortsetter arbeidet med det oppdraget vi har fått fra politisk ledelse i Oslo kommune inntil vi får beskjed om noe annet, sier Øverdal.

«Norway House» i Sotsji

I budsjettet for 2014 ligger det ytterligere 47 millioner kroner, så innen utgangen av året kan etatens OL-regning ha kommet opp i 222 millioner kroner. I kommunens økonomiske fireårsplan ligger det også inne en ramme på 108 millioner kroner for 2015. Idretten har hatt mer beskjedne utgifter knyttet til OL-søknaden, men budsjetterer med å bruke 13,8 millioner kroner dette året. Siden 2012 vil Idrettsforbundet da ha brukt 27,2 millioner kroner på søknaden, opplyser assisterende generalsekretær Øystein Dale i en e-post til Aftenposten.

Det mye omtalte «Norway House» fra Sotsji, skapte mye rabalder under årets OL i Russland. Foto: NTB scanpix

De største utgiftspostene for Idrettsforbundet har vært knyttet til folkeavstemmingen i 2013 og det mye omtalte «Norway House» i Sotsji. Sistnevnte lokale ble satt opp under vinterlekene i Russland, blant annet for å promotere Oslo-OL opp mot IOC. Tilsammen kostet dette ifølge Dale 8,9 millioner kroner. Kostnadene knyttet til OL-avstemmingen i 2013 beløp seg til totalt 6,8 millioner kroner.Innen utgangen av året har idretten og OL-etaten totalt brukt langt over 200 millioner kroner på OL-søknaden.

— Regjeringen burde ha avsluttet dette

— Dette er ikke mye penger dersom man holder det opp imot en statsgaranti på 35 milliarder kroner. For Oslo kommune er det imidlertid betydelige summer, sier den profilerte samfunnsdebattanten og OL-motstanderen, Jan Arild Snoen.

Han sier det har vært «fornuftig å bruke eksterne konsulenter til å kvalitetssikre søknaden», og mener utredningsprosessen har vært «ryddig og god».

— Men regjeringen burde ha avgjort og avsluttet dette for lenge siden. Også for å hindre at vi bruker mer penger på dette, sier han.Meningsmålinger har den siste tiden vist at et klart flertall i Norge er imot et OL i Oslo i 2022. På enkelte målinger har det også vært et flertall imot blant befolkningen i søkerbyen Oslo. Blant de under 30 år er det imidlertid på landsbasis et klart flertall som er positive.

— Det er usedvanlig viktig å ha folket i ryggen i en slik prosess. Det har man ikke nå og derfor burde man ha avsluttet dette arbeidet forlengst, sier Jacob Lund, som i mange år hadde en sentral rolle i idretten gjennom jobben som sponsorsjef i DNB.

Ønsker at folk skal "se verdien"

— Norges idrettsforbund har selvsagt et stort ønske om at også befolkningen ser verdiene som skapes gjennom et OL til Norge. Idrettsstyrets oppdrag kommer fra medlemmene gjennom Idrettstinget. Oslo kommune og Norges idrettsforbund har stor tro på prosjektets innhold og betydning, og vil gjennomføre det igangsatte arbeidet, skriver Dale i Idrettsforbundet.

I OL-etaten jobber de nå med den endelige OL-søknaden som skal til IOC i januar, forutsatt at man får en statsgaranti fra Stortinget når saken behandles i løpet av oktober.

— Vi jobber også med nasjonale programmer for folkehelse og frivillighet, sier Øverdal.

— Hva skal disse programmene bestå av?

— Akkurat nå er det ikke klart hva disse programmene skal inneholde, men vi henter nå inn innspill fra hele landet, sier han.

------------------------------------------------------------------------------------ ## - Helt nødvendig med konsulenter

Oslo kommune har brukt drøyt 103 millioner på den såkalte konseptvalgutredningen og søknaden til IOC. Dette består i det vesentlige av kostnader for eksterne konsulenttjenester, opplyser OL-etaten.

— Det er helt nødvendig og vesentlig å bruke eksterne konsulenter i en slik prosess. Det er eksempelvis en forutsetning med en konseptvalgutredning for å kunne søke statlig støtte. En ordentlig utredning og kvalitetssikring gir også et godt grunnlag for å levere en gjennomarbeidet søknad til IOC. Dette gjør igjen at man står på en mye tryggere grunn enn hva man ville ha gjort om man ikke hadde slike utredninger, sier assisterende OL-direktør Knut Øverdal.

Kommunen har hatt en rammeavtale med de fire selskapene Deloitte, Metier, Pwc og Holte Consulting.Også idretten har gjort seg bruk av eksterne konsulenter i sitt OL-arbeid, blant annet det omstridte rådgivingsselskapet First House. Totalt er det brukt 12,5 millioner på eksterne konsulenter. Dette er omtrent halvparten av idrettens totale OL-utgifter så langt. Assisterende generalsekretær Øystein Dale sier «kjøp av bistand til informasjonsarbeid i all hovedsak har vært direkte knyttet til å vinne folkestemningen i 2013».

Den profilerte OL-motstanderen Jacob Lund mener «idrettens strategiske informasjonsarbeid har vært en total fiasko».

— Vi engasjerte eksterne ressurser i en kortere periode, og klarte å nå frem til søkerbyens befolkning og engasjere dem på en god måte. Idrettsforbundet er godt fornøyd med det positive resultatet av denne innsatsen, da resultatet ble en overvekt av omtrent 30.000 ja-stemmer, skriver Dale i Idrettsforbundet.

Fakta:

Dette har OL-søknaden kostet så langt:

Mulighetsstudie i 2012: 4,8 mill.

Bemanning av etaten: 29,9 mill.

Kontorlokaler, internkjøpt av andre etater og andre driftskostnader: 16,2 mill.

Konseptvalgutredning: 85,1 mill.

Søknad til IOC: 18,2 mill.

Informasjonsarbeid og markedsføring: 11,7 mill.

Regulering og eiendom: 2,7 mill.

Nasjonale programmer for frivillighet og folkehelse: 0,7 mill.

Kvalitetssikring og oppfølging: 5,7 mill.

Tilsammen: 175 mill.

Tallene gjelder fra juni 2012 til og med august 2014. Kilde: Oslo 2022.