— Det har ingen hensikt å gå inn for et OL om man ikke får flertall for det, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H).

Han understreker at «Høyre skal ta en beslutning på vegne av Høyre», mens de andre partiene får «beslutte på vegne av seg selv».

Astrup har som et flertall i Høyres stortingsgruppe stilt seg positiv til et OL i Oslo i 2022. Akkurat det kan bli helt avgjørende når Stortinget i oktober skal si ja eller nei til en statsgaranti for nye vinterleker i Norge. Høyres parlamentariske leder på Stortinget, Trond Helleland, skal være opptatt av at stortingsgruppen får en sentral rolle i beslutningsprosessen om den mulige statsgarantien.

Kilder involvert i prosessen sier også til Aftenposten at de tror det vil være vanskelig for Arbeiderpartiet å si nei til OL dersom Høyre lander på et ja. Høyre og Arbeiderpartiet har sammen flertall på Stortinget og kan i realiteten derfor avgjøre OL-spørsmålet.

LES OGSÅ: Har brukt 200 millioner på et OL folk ikke vil ha

Arbeiderpartiet har i en årrekke stått sterkere enn Høyre i idrettsbevegelsen. Denne dominansen har, etter det Aftenposten forstår, flere Høyre-strateger hatt et ønske om å utfordre. Da vil det ikke være uproblematisk for Ap å sette foten ned for et arrangement et stort flertall i Idretts-Norge ønsker. 18 av 19 idrettskretser i Norge har sagt ja til et Oslo-OL, kun Troms idrettskrets har gått imot.

Rigmor Aasrud, som er Arbeiderpartiets fraksjonsleder i kultur- og familiekomiteen, vil ikke si om det er spesielt vanskelig for idrettspartiet Ap å si nei til OL dersom Høyre sier ja.

— Vi vil behandle saken på ordinær måte, bedyrer Aasrud.

Flere OL-alternativer

Etter det Aftenposten erfarer vil Høyres stortingsgruppe møtes 1. oktober for å samle seg om et råd de vil gi Høyres statsråder i OL-spørsmålet. Regjeringen vil trolig behandle saken ved første anledning etter at statsbudsjettet er lagt frem onsdag 8. oktober.

Etter Regjeringens behandling vil saken sendes på høring til de ulike departementene, som igjen får noen dager på å gi en tilbakemelding. Saken vil deretter legges frem for Stortinget.

— Vi vil legge saken frem for Stortinget i slutten av oktober enten i form av en melding eller en proposisjon, avhengig av anbefalingen. Regjeringen har ikke behandlet saken ennå, jeg vil derfor ikke kunne svare på spørsmål knyttet til søknaden, skriver kulturminister Thorhild Widvey (H) i en e-post til Aftenposten.

Aftenposten erfarer imidlertid at det er mulig Regjeringen legger frem ulike alternativer for Stortinget ved et eventuelt ja, for eksempel én billigere og én dyrere variant.

Regjeringen kan også komme til å lande på at det gis en statsgaranti, men at det settes to streker under en sum som er lavere enn det søkerkomiteen har bedt om. Dette forutsetter at man går inn for noen av de kuttmulighetene som nylig ble presentert. Både Regjeringen og Stortinget kan for eksempel legge til grunn en forutsetning om gjenbruk av Vikingskipet på Hamar eller andre anlegg.

Kilder opplyser til Aftenposten at ledelsen i Høyre og Arbeiderpartiet snakker jevnlig sammen om OL-spørsmålet, men det skal være lite sannsynlig at Regjeringen får forsikringer fra Arbeiderpartiet om at de vil støtte det forslaget Regjeringen til slutt legger frem. Fortsatt er det bare et fåtall personer som vet hva statsminister Erna Solberg selv mener om saken.

LES OGSÅ: Her er åtte diagrammer som forklarer OL-saken

Ett punkt som kan påvirke Regjeringens beslutning, er i hvilken grad Oslo kommune, som vil sitte igjen med moderne anlegg og andre verdier etter et eventuelt OL, selv er villig til å ta en større del av regningen. Er kommunen villig til det, kan det bli lettere for Regjeringen å anbefale et dyrere OL som arrangeres kun i hovedstaden.

En sentralt plassert kilde i Høyre sier også OL-spørsmålet er en så spesiell sak at det kan åpne for mer «kreative løsninger» når det gjelder finansiering av lekene.

Praten går på Stortinget

Arbeiderpartiet har vært tydelige på at de ikke vil ta noe standpunkt i OL-spørsmålet før de har fått oversendt saken fra Regjeringen. Det er likevel liten tvil om at temaet i disse dager preger Stortinget.

— Dette spørsmålet opptar mye av praten nå. Det er jo fortsatt mange vi ikke vet hva mener. Det er den andelen som ikke har bestemt seg, som gjør dette spennende, sier Kårstein Eidem Løvaas i Høyre.

Han sitter i familie- og kulturkomiteen, komiteen som skal behandle OL-saken, sammen med blant andre Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud. Hun har stilt seg positiv til et OL i Norge.

— Rigmor Aasrud og jeg snakker om dette, noe annet ville være rart. Jeg oppfatter at hun er lik meg og erkjenner at det er mange fasetter i OL-spørsmålet, sier Løvaas.

I behandlingen av OL-saken må Høyres tillitsvalgte sette flere motstridende hensyn opp mot hverandre. På den ene siden er negative meningsmålinger, Fremskrittspartiets nei, samt høye og uvisse kostnader en viktig del av bildet. Samtidig ønsker partiet å styrke sin posisjon i idrettsbevegelsen og et flertall i stortingsgruppen er grunnleggende positiv til en ny idrettsfest i Norge. OL-spørsmålet fremkaller også sterke følelser i begge leire. Følelser som må inn i ligningen sammen med milliarder, anlegg og fornuft.

— Jeg kjørte akkurat gjennom Morgedal, skisportens vugge og stedet hvor OL-ilden ble tent ved begge de norske vinterlekene. Jeg kjenner på at det er stas om vi av og til kan arrangere vinter-OL. Det er vår identitet, og gir mange positive ringvirkninger, sier Kårstein Løvaas (H).

Skulle Stortinget si ja til en statsgaranti, ligger veien åpen for et nytt OL i Norge. Den endelige søknaden må leveres i januar og vertsbyen for 2022 utropes på en IOC-kongress 31. juli 2015. Ved siden av Oslo står Beijing og Almaty, Kasakhstan igjen som kandidatbyer.

Advarer mot politisk tautrekking

OL-motstandere advarer mot at en omfattende og kompleks prosess i Stortinget kan åpne for hestehandler som forsinker og fordyrer OL-prosjektet.

OL-etatens egne meningsmålinger viser at de høye kostnadene og det store omfanget er hovedårsaken til at et flertall i befolkningen nå er negative til et OL i Norge. Dersom Regjeringen skulle legge flere alternativer frem for Stortinget, frykter flere at den politiske tautrekkingen vil kunne gi et dyrere OL som ikke er like grundig kvalitetssikret.

— Hvis regjeringen endrer konseptet noe eller presenterer flere alternativer, kan det åpne for kamp mellom distriktspolitikere som skal ha sine anlegg. Det gir neppe et billigere OL og neppe bedre kvalitet i prosessen, sier eks-Frp-er og nåværende Høyre-medlem Jan Arild Snoen, som er en profilert OL-motstander.