Etter søndagens kamp mot Sandefjord så skulle man tro at denne bloggen ville handlet om dommerepisoden som skjedde på Alfheim, men ta det med ro, dette blir ikke enda en artikkel om en allerede utsnakket sak, men dramaet som har utspilt seg i dag tirsdag på Alfheim.

Man kan si at TIL vant poeng på denne dommersaken, men jeg velger heller å se det som at vi taper to poeng, det kunne vært tre.

Arne J. Johnsen

Etter tre strake tap, deriblant overhøvlingen man fikk av Strømsgodset skulle Gutan reise seg i årets viktigste kamp, bunnkampen og en såkalt 6-poenger mot bitte lille Sandefjord. Istedenfor så blir man i perioder av kampen herjet med av Blåhvalene eller hva de nå kaller seg.

I mine øyne er det tilnærmet skandaløst. Etter 85 minutter kunne man hvert fall juble litt, men det er fortsatt vondt å vite at man har jublet som om man har vunnet to ganger i år mot ligaens aller svakeste lag når man har flakset seg til hele to poeng.

Jeg har mast tidligere i år om at det måtte endringer til, da spesielt på det formasjonsmessige.

I etterkant av dette hadde TIL en god periode med blant annet tre strake hjemmeseiere, men perioden med god form var altfor kort. Mandag som var satt jeg og skrev en blogg med Obos-ligaen i hvitøyet hvor jeg forlangte endringer av den skarpe sorten, altså oppsigelse av hovedtrener Steinar Nilsen, lite ante jeg at Nilsen allerede hadde fått sparken av TILs styre og at det ble offentliggjort tirsdag.

Før dette leste jeg på nettavisen til iTromsø at Bård Flovik sa til avisa at de evaluerer alle kamper, i det antar jeg og en grundig analyse ligger på hva som gjøres feil.

Dette må da tas ut på treningsfeltet og forbedres, men jeg begynner å lure på hva som skjer på treningene for når kampene spilles er det samme møkka som presteres uansett. Ting som kan ramses opp er at man scorer på altfor lite sjanser, tempoet er altfor lavt og man spiller altfor mye på tvers. Og ikke be meg starte på innleggskvaliteten, da skriver jeg til neste mandag.

TIL har i år manglet en ballsentral på midten, Marcus Hansson var ikke det man trodde han var og Remi Johansen har ikke fått det til. Lånet av Thomas Kind Bendiksen skulle rette på det, dessverre er Thomas langt nede i formduppen ennå og han får utrolig lite bevegelse å spille på. Da ender det med håpløst småspill og pasninger bakover i banen.

En annen svakhet er at man virker resignerte når man får mål imot. Laget spiller ofte en positiv fotball, men alt av offensiv plan går i stå når motstander scorer først. Det samme skjer når man tar ledelsen, frykten for å tape gjør at man mister poeng.

Dette handler om det mentale plan og jeg skal ikke gå inn på det fordi jeg ikke kjenner hodet til alle gutta, men det mentale skapes med noe jeg føler er en frykt for å tape. Man er så redd for å tape at man klarer ikke kanalisere det ut i positivt spill og da blir det vanskelig å få med seg noe. Jeg vet ikke om dette har vært instrukser fra Nilsen og Flovik, men noe må ha blitt sagt her.

Det jeg og mange andre supportere har reagert sterkest på er dog bruken av spillere, eller mangel av bruk av spillere. Det startet tidlig i år når Benny Lekström ble foretrukket foran Pål Heigre i buret.

Bruken av Marcus Hansson har vært kritisert, det har og haglet kritikk når Thomas Drage ble brukt all den tid han var i TIL. Magnar Ødegaard har hatt klippekort til tross for svake prestasjoner foran Henrik Gjesdal.

For meg er det og veldig underlig at lynkjappe Lasse Nilsen ikke har fått mer spilletid, enten foran Antonsen på back eller på kanten og at man ikke prøver å parre Runar Espejord med Ondrasek på topp. Senest søndag ble en Espejord som visstnok er veldig nær startplass vraket til fordel for Jonas Johansen, en Johansen som fortjener spilletid, men ikke når vi jager mål.

Det aller største sinnet dreier seg dog om den håpløse bruken av stortalentet Mikael Norø Ingebrigtsen.

Igjen på søndag så var Mikael involvert i mål for TIL med en vakker tunnelpasning til Magnus Andersen i opptakten til 1-1. Og selv om Ingebrigtsen har duppet litt er det alltid han som er X-faktoren i angrepsspillet, både foran mål selv og med et strålende overblikk. Jeg forstår ikke hvorfor han ikke spiller mer.

Men la oss gå tilbake til tirsdagens hendelser.

Klokka 10 så ble det altså offentliggjort at Steinar Nilsens tid i Tromsø IL var over i det som må sies å være en skammelig pressekonferanse av klubbens ledelse.

En drøy halvtime med ingen kommentar vitner om et styre som trodde en sparking ville gå uten problemer og ikke var forberedt på pressestyret. Steinar måtte selv innkalle til pressekonferanse før klubben slapp en pressemelding om at mistillit fra spillergruppen og slitasje rundt lederstil var årsaken til oppsigelsen.

Ettersom dagen har gått har kaptein Simen Wangberg bekreftet at det har vært mistillit, Zdenek Ondrasek har ment at noe måtte skje og at 14 av 19 spillere har vist misnøye, derav skal to ha av de ha gått direkte til styret å krevd Nilsen fjernet. Samtidig brygger det opp til bråk internt i spillergruppa fordi alle ikke støttet oppsigelsen.

Nilsen selv har sagt at dette har oppstått som lyn fra klar himmel og at han ikke har oppdaget noe mistillit fra spillere og fått skryt fra sin lederstil. For meg tyder dette på klar splitting innad i spillergruppa, men jeg tror ikke helt på Steinar her, det er umulig at misnøyen ikke har vært vist til han.

Jeg tror derimot at Steinar ikke vil dra klubben eller spillere ned i søla. Han oppfører seg langt mer profesjonelt enn de andre partene, all den tid det som er skrevet lenger opp her stemmer.

Som supporter så må jeg si at jeg synes klubbledelsen har oppført seg utilgivelig i denne saken her. Måten pressekonferansen ble gjennomført på er skandaløst og her må det en opprensking til av toppledelsen. Det er rett og slett fryktelig personalbehandling av Steinar.

Som supporter kan jeg å si at jeg hadde mistet troen på Steinar og støtter delen av spillergruppa som ønsket han bort, men det at spillere går rett til styret har jeg lite sans for.

I supporterverdenen var tilliten til Steinar splittet og det har også reaksjonene vært på dagens sparking. Jeg har mine tanker om hvilke spillere som har stått klarest mot Nilsen og hvilke som ikke har vist misnøye, men navn lar jeg ligge.

Jeg lurer også litt på når misnøyen skal ha startet, dette må ha murret en god stund, men jeg tipper 0-6 for Godset ble en avgjørende faktor.

Steinar Nilsens filosofi var alltid tuftet på solid defensivt fundament og det er for så vidt helt greit og noe jeg synes er bra.

Problemet er bare at det defensive sviktet, det offensive var fraværende og man evnet ikke prøve nye ting. Trenerteamet så nok problemene de og, men framfor å prøve på noe nytt og kreativt sto man og stampet i den samme søla hele tiden. Det må gjøres noen fundamentale grep, det nytter ikke å stå på tv «at, ja men vi spilte egentlig bra, men men men». Jeg er forbanna lei unnskyldninger, kan man ikke bare stikke fingeren i jorda å si at vi var elendige og må skjerpe oss noe jævlig?

Det håper jeg skjer nå. Bård Flovik tar over stolen og det med all sannsynlighet ut sesongen.

Flovik var som kjent Nilsen assistent. Personlig er jeg skeptisk til at assistenten alltid skal ta over, det er ikke noe unntak nå. Jeg betviler ikke at Flovik kan mye fotball, men jeg har stilt meg noe usikker til hans rolle tidligere i år, aller helst hadde jeg sett at TIL hadde en erstatter klar allerede i dag, men en Bård som lover justeringer og endringer skal jeg gi sjansen

En god plass å starte er å bruke de beste spillerne. 4-4-2, få inn Lasse Nilsen, Norø Ingebrigtsen og parr Espejord med Ondrasek på topp. Det er sikkert enklere på papiret enn i virkeligheten, men jeg sliter med å se at det går verre enn det gjør nå. Jeg forlanger ikke en snuoperasjon av Glimt, jeg har ikke troa på at dette laget klarer det, men en 3-4 seiere på rappen hadde berget sesongen.

Trofaste fans som har vært på kamp i alle år slites i hjel av dette lille helvete og mange tenker at det er vel ikke vits å dra på Åråsen fredag fordi vi taper vel igjen. Det er vondt å elske TIL for tiden, men vi møter vel opp uansett kjenner jeg folk rett, jeg skal hvert fall ta turen til stasjonsbyen.

Helt til slutt. Steinar, du er en legende, men dessverre var ikke resultatene slik de burde vært med dette laget. Du er ekte TIL-mann og elsker klubben like mye som meg, det er trist å se deg gå på denne måten selv om jeg mener det var på tide. Tusen takk for all tid og krefter du har lagt ned i klubben i mitt hjerte i nærmere 20 år, glemt blir du aldri.

Når alt kommer til alt.

Tromsø tel æ dør!!!