STADE DE FRANCE: Vi kom til en nasjon som var sterkt preget av sosial uro og terrorfrykt.
Vi kom til en EM-vert der forhåndssnakket handlet om en sex-tape-skandale og beskyldninger om rasisme da troppen ble tatt ut.
Vi kom til et land med høye skuldre, et land som ikke hadde tillit til nasjonens fotballandslag, til et land der folk husket altfor godt de siste ti årene med bråk og mytteriet i Krysna i 2010-VM.
Vi var der i dagene før Frankrike sparket i gang EM på Stade de France, og stemningen kan best oppsummeres med ett ord: Lunken.30 dager senere sitter vi igjen på Stade de France. Vi lytter til keeper Hugo Lloris som snakker om de tøffe årene for det franske landslaget, om oppturen de har opplevd nå på hjemmebane, og stoltheten av at Les Bleus endelig har folket i ryggen.
— Folk trengte noe annet å tenke på. Det har de fått gjennom denne turneringen, konkluderte Lloris.
Og hadde helt rett i det.
Kontroversiell og omdiskutert. Nå dømmer Clattenburg sin tredje finale for året
Tjærnås' «sprøe» valg: Mener ukjent spiller fra Nord-Irland skal på EMs beste lag
Glede og inspirasjon
Et fotballmesterskap kan ikke løse Frankrikes mange samfunnsproblemer.
Men et fotballmesterskap kan spre glede og inspirasjon. Det er makten til et idrettsarrangement. Det kan løfte en nasjon på tannkjøttet.
Der vi opplevde skepsis i starten, fikk vi selv merke på kroppen den nyvunne bølgen av fransk patriotisme etter semifinaletriumfen mot Tyskland i Marseille natt til fredag.
De franske supporterne danset og hoppet i Metro-vognene på vei fra Stade Vélodrome. De hamret i tak og vegger med nevene og sang Marseillaisen. Det ble tutet i bilhorn. Folk løp rundt i truser og sokker, drapert inn i Trikoloren, det franske flagget.Dette var scener vi så selv ved Frankrikes middelhavskyst. Men det ble rapportert om tilsvarende tilstand i hele Frankrike.
Eiffeltårnet var belyst i rødt, hvitt og blått. 90.000 var samlet i fansonen ved det samme kjente landemerket. Og vi kan bare forestille oss hvordan Paris og Frankrike kommer til å se ut om Frankrike slår Portugal i finalen her på Stade de France. Det kommer til å bli ellevilt.
— Det vanskeligste gjenstår, oppsummerte president François Hollande på vei ut fra Stade Vélodrome.
Han vet godt hva ordet vanskelig betyr.
«Cristiano Ronaldo ville blitt president dersom det var valg i dag»
Griezmann har reist seg
Men det franske landslaget har Antoine Griezmann, mesterskapets mest lysende spiller, og selve symbolet på hvordan man kan reise seg.
Griezmann er historien om unggutten som ble gitt opp av Frankrike fordi han var for liten og spinkel. Han måtte til Spania for å utvikle seg.
Og da franske fotballedere endelig hadde anerkjent ham, var det mer trøbbel i vente. Griezmann havnet på fylla under et nattklubbesøk i Paris i oktober 2012, noen få dager før Frankrikes U21-landslag skulle møte Norge i Drammen.
I ett år ble Griezmann suspendert fra all landslagsaktivitet.
Men Griezmann reiste seg. Igjen og igjen.
Griezmann fikk den ultimate revansjen for disse tårene
EM-kongen etter å ha sendt vertene til himmels: - Vi er som små barn!
Nå er han nasjonens frelser. Ved pause i åttedelsfinalen mot Irland var Frankrike på vei ut av sitt eget mesterskap. Griezmann scoret to.
Og etter det har han vært ustoppelig.
Han har revet motstandernes forsvar i fillebiter, han har fremstått som en dønn ærlig spiller, uten fakter og annet fjas. Griezmann har seks EM-mål og er kongen av dette mesterskapet. Av flere grunner.
Han har reddet vertsnasjonens EM.
Nå ser det ut til å være kun han som kan reddet et middels mesterskap.
24 europeiske land i et mesterskap over 30 dager er for mye. Det blir for langt, kjedelig og utmattende. De store kampene får vi plass til på én hånd. UEFA skal ikke ha skylden for hvilke taktiske grep som gjøres på benken. Men de har ansvaret for turneringsformatet. Med 16 av 24 land videre fra gruppespillet holdt det å spille uavgjort for å avansere. Kampene ble deretter.
Her er ti ting vi ikke glemmer fra årets EM
Får Mona Lisa til å smile
Men i et smågrått EM, som ikke har vært i nærheten av for eksempel VM i 2014 i kvalitet, har vi heldigvis Griezmann. Som en kollega beskrev etter franskmannens oppvisning på Stade Vélodrome:— Han er så god og positiv, både på og utenfor banen, at han kan få Mona Lisa til å smile!
Nå er Griezmann og Frankrike 90 minutter unna å gjenta det de klarte forrige gang de selv arrangerte et mesterskap i 1998: Finaleseier på Stade de France.
På vei fra Stade de France for nest siste gang i dette mesterskapet ser vi et reklamebanner ved inngangen til Metro'en. Det er et bilde av Antoine Griezmann med trådløse øretelefoner og teksten:
"Pression. Domination. Victorie".
Griezmann har taklet presset. Griezmann har dominert. Nå mangler han kun seieren.
Reagerer på fransk blåkopi av Island-feiringen: - Flaut!