Alexander Kristoff Foto: Kristian Jacobsen

CAMBRAI (Aftenbladet): Under tirsdagens fjerde etappe var Kristoff i utgangspunktet en av favorittene, men på en etappe med 13,8 kilometer brostein, er sjansen for mekaniske uhell stor – og det var nettopp det som felte Kristoff.

På det fjerde brosteinpartiet kom hjulet hans borti en asfaltkant og punkteringen var et faktum. Selv om han raskt fikk byttet hjul, klarte han aldri komme seg opp til tetgruppen. Dermed gikk han igjen glipp av muligheten til å spurte om seieren. Det gjorde han også under den andre etappen, men den gangen var det en velt som splittet feltet, og Kristoff klarte aldri å hente inn det 26 manns store bruddet.

— Jeg er blitt så vant med at det går i dass at dette går greit, men det har gått dårlig for meg og jeg synes det har blitt veldig mye stang ut, sier en skuffet Kristoff.

Det er med andre ord mye som kan gå galt under en etappe av Tour de France, og det er mye som må klaffe om etappen skal ende med suksess.

Enklere har det heller ikke blitt for Kristoff etter at lagkamerat Dmitrij Kozontsjuk måtte bryte touren. I tillegg sliter Marco Haller med et ødelagt håndledd og er for tiden ute av stand til å hjelpe Kristoff i spurten.

Dermed har det vært mye motgang for Kristoff de siste dagene. Vi har bedt 28-åringens trener, Stein Ørn, forklare hva som skal til for at ting skal snu og Kristoff lykkes med å ta en etappeseier.

Ørn har delt det opp i fem faser.

Fase 1:

— Den første handler om forberedelser. På forhånd må rollene i laget være fordelt og alle må vite hva hver enkelt skal gjøre. På et nimannslag er det typisk at to ryttere får ansvar for å holde farten oppe undervis. To ryttere vil også han ansvar for å passe på at Joaquim Rodríguez kommer trygt i mål. Resten er forbeholdt Kristoffs opptrekk. I den første del av etappen handler det mest om å kontrollere feltet. Tommelfingerregelen er at en trenger ett minutt for hver 10-kilometer for å kjøre inn et brudd.

Fase 2:

— Denne fasen starter 20 kilometer før mål og varer inn til 10 kilometer før rytterne krysser mållinjen. Her vil spurtlagene som regel forsøke å kjøre inn bruddet. Da vil de to som har hatt ansvar for å holde oppe farten underveis bruke sine siste krefter slik at avstanden til bruddet blir innhentet.

Fase 3:

— Fra 10 kilometer og inn organiserer lagene opprekkstogene sine. Da begynner for eksempel Paolini å posisjonerer seg og alle de tre som skal trekke opp Alexander setter seg i posisjon. Om de plasserer seg helt foran eller litt bak i feltet avhenger av hvordan avslutningen er, men de vil uansett gruppere seg og gjøre seg klar for avslutningen.

Fase 4:

— Her er vi inne på de siste 2-3 kilometerne. Da er det full pinne. Mannen som er kaptein for opptrekkstoget, i Katjusjas tilfelle Paolini, vil da sette seg foran og manøvrer seg inn i posisjon. Normalt sett skal Marco Haller ta bevegelsene inn mot den siste kilometeren. Guarnieri overtar når det gjenstår 1 kilometer og skal avlevere Kristoff mellom 500 og 200 meter før mål. Helst så nærme 200-metersmerket som mulig

Fase 5:

— Denne fasen handler om Alexander sin spurt og da er det som regel 200 meter igjen. Er han for langt bak eller innelåst når den spurten starter vil han aldri kunne vinne. Alexander må ha kontroll på at rytteren han kjører forbi blir liggende på utsiden. Da er han ikke for dominerende og vil med det sperre for konkurrenter som Cavendish som forsøker å komme forbi. Alt dette skal gjøres i 70 kilometer i timen, men en av Alexanders største styrker er at han er flink til å time spurtene sine. Alt handler til slutt om posisjonering og timing. Til slutt er det viktig å trekke fram at selvtillit er veldig viktig. Alexander må tro at han har kontroll på situasjonen, for uten selvtillit nytter det ikke.