ULLEVAAL: Norge er i flytsonen.

Italia er EM-klare.

Det er de to sterkeste grunnene til at våre beste menn kan sikre EM-billettene i den evige stad. I det som er norsk fotballs viktigste kamp siden årtusenskiftet må en av våre verste motstandere senkes.

Redaktør i 100% Sport, Bertil Valderhaug.

Italienerne har nemlig for vane å ødelegge når det gjelder som mest:

  • De gjorde det da Christian Vieri scoret kampens eneste mål i åttendedelsfinalen i Frankrike-VM i 1998. * De vant med samme sifre etter et Dino Baggio-mål i gruppespillet i USA-VM fire år tidligere.

  • De skilte Norge fra finaleplass i Berlin-OL så langt tilbake som 1936. Nå er det på tide å kvitte seg med dette komplekset en gang for alle.

Italiensk bakrus?

Vi får håpe at champagnen fløt såpass mye etter 3-1-seieren i Baku lørdag kveld at Gianluigi Buffon og de andre stjernene kommer slitne og ufokuserte hjem.

Det kan slå ut begge veier. Kanskje slipper de tapende finalistene fra forrige EM seg skikkelig løs. Kanskje spiller de med håndbrekket på.

De norske spillerne drar uansett topp skjerpet sørover. Selvtilliten er på topp etter 5-0 på de tre siste kampene.

De gjorde jobben mot Malta, laget fest og sendte 27000 på Ullevaal og resten av det fotballinteresserte norske folk ut i EM-feststemning. EM-rusen varte dessverre bare frem til Kroatia slo Bulgaria senere på kvelden.

Nå må Norge vinne i Roma for å være helt sikre på å komme direkte til EM. Det blir vanskelig, men er slett ikke en umulig oppgave for det fremadstormende laget til Per-Mathias Høgmo.

Best neste sommer

55-åringens vågale landslagsprosjekt viser at øvelse gjør mester. Laget blir bare bedre og bedre for hver kamp som går. Neste sommer kan de være på sitt aller beste.

Landslagssjefens elleville jubel for målene mot Malta lørdag kveld fortalte alt om et langtidsarbeid som er gått fra fortvilelse til glede. Om en gjeng som lå nede, men som sammen har greid å reise seg.

Det som lenge så helt håpløst ut, kan godt komme til å bli ett av norsk fotballs største mesterstykker.

Fordi Høgmo har fått spillerne til tro på egne ferdigheter og fordi de har greid å veksle mellom kynisk fotball og krydderfotball.

Norge har nå et trygt mønster å spille etter. De mikser mellom å slå kort og langt. De greier også å hvile med ballen i laget når det er nødvendig.

Denne miksen blir god å ha som ballast når verdensmesterne står på motsatt banehalvdel kvart på ni tirsdag kveld.

Bestått tålmodighetsprøve

Først var det trampeklapp på Ullevaal lørdag kveld. Så gikk bølgen. Festkvelden på Ullevaal tok ikke slutt før fansen i svingen ut mot Sognsveien sang ferdig «Vi er på vei til Frankrike».

Norge gjorde virkelig jobben i det som alle trodde skulle bli en tålmodighetsprøve mot Malta.

Alexander Tetteys fulltreffer etter 19 minutter fikk roet de verste nervene. Da Alexander Søderlund rett etter pause gjorde slutt på sin 21 kamper og altfor lange måltørke i rødt, hvitt og blått, var jobben i realiteten gjort.

Resten av oppgjøret dreide seg egentlig bare om å sette på cruisekontrollen mot Roma.

2-0 mot Malta var isolert sett ikke noe å slå hæla i taket av. Det var en god del å rette på. Spesielt oppspillene fra stopperne og et par individuelle forsvarsfeil som sannsynligvis vil bli straffet mot Italia, trakk ned.

Men la oss glemme det.

La oss heller fokusere på alt det positive.

Norske jokere

Som for eksempel den herlig offensive høyresiden. Omar Elabdellaouis fart og frekkhet i kombinasjon med Per Ciljan Skjelbreds kvikke fotballhode åpnet Maltas forsvar gang på gang.

Det samme gjorde Markus Henriksens rykk, løp og vendinger. Mannen som lenge var ute i kulden, har i høst vokst frem som en av de aller viktigste.

Vi fikk også se at Martin Ødegaard kan bli en joker mot Italia. Det samme kan kontringssterke Joshua King bli.

Skulle Norge avgi poeng samtidig som Kroatia slår Malta borte, blir det play off i november isteden.

Kom gjerne med Sverige!

Men nå er det Italia som teller. Oppgaven er ikke umulig, selv om italienerne kke har tapt en eneste kvalifiseringskamp på hjemmebane siden 1999. Den gangen var det Danmark som slo til da det gjaldt som mest mot et hjemmelag som allerede var klar for EM. Danskene lå faktisk under 0-2, men målene til Martin Jørgensen, Morten Wieghorst og Jon Dahl Tomassen gjorde at danskene snappet den siste EM-plassen foran Sveits.