Øystein Helde Fossum, Rosenborg-supporter.

Kjære deg, du som ble unnfanget først, men ikke gjorde noe nummer ut av deg, slik at du endte opp som minstemann. Du, som alltid har vært nummer to, alltid litt mindre, litt kjedeligere og litt mer bortskjemt. Der storebror gikk sine veier, tråkket opp stiene på egenhånd og skapte suksess med det han hadde for hånden, der gikk du luntende litt bak. Litt surmulende og sutrete, litt klysete og bedrevitende. Det var jo din tur, sa du.

LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Hadde det bare ikke vært for storebror. Den fordømte storebroren, som alltid sto i veien for din suksess, han som sto der og tok din plass i solen.

Fikk nytt og fint hus

Slik holdt du det gående i noen år, og du forsto aldri hva som var problemet. Du prøvde aldri å lære hva det var storebror gjorde riktig, men du forbannet deg over at han sto i veien for din suksess. Storebror hadde så mye penger, sa du, uten å sette deg inn i hvor pengene kom fra.

Så du gikk til onkelen din og ba han om å gi deg noe penger. Det var jo nøkkelen til suksess. Men så kom du ikke lenger likevel, da. Med pengene dine, selv om du fikk deg nytt og finere hus.

I 1999 fikk du deg riktignok en tur ut i Europa etter at storebror hadde ordnet deg en gratisbillett. Den var du selvfølgelig meget stolt over, og la sikkert ikke merke til at storebror samtidig herjet rundt i andre deler av kontinentet.

Gjør deg ikke til en ny storebror

For det tunnelsynet har du tatt med deg videre, lillebror Molde, du ser aldri ut til å ha fattet hva som skapte storebrors suksess den gangen. I hine hårde dager. Og vi skal ikke klandre deg for mye, vi har delvis glemt det selv gjennom årene.

Men da du skulle utnytte at storebror var nede for telling, så prøvde du ikke å kopiere suksessoppskriften. Du prøvde ikke å bygge fra bunnen. Du ringte onkel for å ta snarveien. Og det har fungert greit det, men det gjør deg ikke til en ny storebror av den grunn.

Og det gjør deg slett ikke til tidenes norske klubblag, som enkelte har hevdet i samme sesong som man røk mot Zorya Luhansk i Europa. Vi får bare la den påstanden stå der, uten ytterligere kommentarer, og skinne i lyset av sin egen urimelighet.

Samhold, samhandling, tro på seg selv

For det som var tidenes norske klubblag, altså det som storebror skapte i sin tid om du var i tvil, var bygd på noe helt annet enn onkels penger. Det var skapt på samhold, samhandling og det å skape en tro på seg selv.

Det var skapt på utvikling av eksisterende ressurser, og en evne til å skape et system og skaffe mennesker som passet i det systemet.

Så har vi også forsøkt å bruke penger vi ikke har, ja visst har vi det. Men Rosenborgs supportere har aldri hyllet det, slik som Molde sine virker å gjøre. Der det på nordvestlandet trekkes på skuldrene av at onkel må inn og dekke underskudd hvert år, har det i stiftstaden vært banneraksjoner, protestsanger og flere tusen engasjerte debattinnlegg med oppriktig bekymring for klubbens fremtid. Selv midt under gode tider.

Ønsker suksess, men ikke for en hver pris

For vi heier på klubben og vårt største ønske er suksess. Men ikke for en hver pris. Det skal gjøres på den riktige måten slik at det danner grunnlaget for langvarig suksess. Det var det vi gjorde riktig den gang da. Det som lillebror aldri forsto, og som vi selv glemte med tiden.

Så skal vi sikkert være litt forsiktig med å bruke ord som hat og kjærlighet, forakt og følelser. Man vet aldri hvilken bås man settes i eller hvem som blir hårsår.

Selv om man må si at det virker meget påtatt og patetisk for dem som kjenner den egentlige historien om rivaleriet mellom våre to klubber opp gjennom, og den egentlige historien om enkeltepisoder, og om hvilke sangtekster og meninger de blå har og har hatt, at den ene siden prøver å sette seg på en høy hest og påstå at det såkalte hatet går kun en vei. Men dere er vel sikkert glad i å komme dere opp på den hesten.

Ikke lat som dere er glad i oss

For ikke kom her og lat som dere er glad i oss. Vi kan i alle fall ikke utstå dere.

Molde Fotballklubb står, for meg, på mange måter for det motsatte av det jeg har lært å bli glad i når det gjelder Rosenborg. De setter penger over kompetanse, kortvarig suksess over langvarig, poeng for enhver pris over vakkert spill, det å kjøpe navn over roller og system.

Så kan noen lett finne noe å ta meg på i forhold til de påstandene, men da må dere i så fall lese hva jeg sier lenger oppe. Storebror har ligget nede med brukket rygg, og glemt hvor han kom fra. Rosenborg har også feilet på de punktene som er nevnt i forrige avsnitt, men som Rosenborg-supportere liker vi det ikke og vi forsvarer det ikke.

Lærte en lekse

Vi er glade for at vi har våknet og funnet tilbake til oss selv, så får det bare være at det har tatt litt tid og at vi har måttet oppleve deres suksess på veien. For det finnes da flere veier til Rom, og mye er også blitt gjort bra i rosenes by de siste årene.

Men selv om det nok var en stor andel RBK-supportere som bejublet den sterke pengebruken og satsingen inn mot gull og CL-kvalik i 09 & 10. Og selv om samtlige av oss var i ekstase for at vi var tilbake på toppen, og vant overlegne gull. Ja, selv om mange i Trondheim ble småforelsket i Erik Hamrèn og hans vesen. Ja, selv med disse forbeholdene, så har vi lært en lekse av det.

For ja, du kan bruke penger du ikke har, og skape suksess ut av det. Men hva da hvis du bommer på målet? Hvem skal plukke opp regningen? Er det alle de flotte etablerte navnene uten lojalitet til klubben, byen og systemet? For navnene som er kjøpt inn er flotte, de, mye bra spillere, slik det var i Trondheim for fem år siden.

Men de gidder faktisk ikke å bli værende i en klubb som satser alt på kortvarig glede og ikke skaper suksess mer. Mye vil ha mer. Så de fornyer ikke kontrakten lengre. Og ryktene vil vel ha det til at det er en del hoder i Moldes A-stall på utgående kontrakt eller på lån.

Vi har aldri hatt en onkel som Molde

Er det onkel som plukker opp regningen? I Molde kanskje, vi har aldri hatt en ordentlig onkel.

Så vi ønsker dere lykke til vi. Behold gjerne tunnelsynet deres, for storebror blir dere nok aldri. I Trondheim har vi heldigvis funnet oss selv, og satt fotballen, rendyrking av roller og bygging av lag i fokus. Spillerne har svart med å trykke klubblogoen til sitt bryst, og forlenge kontrakter i hopetall. Publikum fyller stadion.

Og da er det ikke så viktig for oss om vi skal ryke på en smell i ny og ne, for grunnlaget for fremtidig suksess er tilbake. Og vi bruker ikke noe særlig penger på det, vi tjener penger på det. Slik vi gjorde den gang også altså.

Så velkommen til storebrors hus på lørdag, og om treneren og det halve laget som sitter på utgående kontrakt skule rote det til, så finner dere helt sikkert noe å sutre over og skylde på.

Så får vi håpe fotballen vinner, og at luken øker til fjorten poeng.