GARMISCH PARTENKIRCHEN (Aftenposten): Da Gangnes (26) sto som toer sammen med vinner Peter Prevc og treer Severin Freund, følte han seg helt tom.

— Jeg var ekstremt glad, men utladet. Det hadde bygget seg opp så mye adrenalin på forhånd.

Gangnes hadde levert to hopp på 132 og 132 meter, og tatt en etterlengtet pallplass for Norge. Han som har hatt to meget alvorlige korsbåndskader, og kommet tilbake, nøt hele opplevelsen. Tanken gikk tilbake til det som skjedde da han telte på knappene om han skulle fortsette karrieren.

Kenneth Gangnes har hatt mye motgang. Foto: NTB scanpix

Unggutten fra Kolbukameratene og Lillehammerhopp fikk korsbåndskade i 2010 og 2013. Fire år tilsammen utenfor eliten ville ført til at de fleste hadde funnet på noe annet å gjøre. Gangnes måtte ta opp livet sitt til vurdering. Det foregikk på denne måten:— Jeg hadde et punkt da jeg tok frem et papir og skrev ned på den ene siden hvorfor jeg burde legge opp, og på den andre siden hvorfor jeg burde fortsette. Jeg hadde så mange timer alene i gymmen, og jeg ønsket ikke å ha flere trøkker i ansiktet, men jeg måtte få en oversikt over plusser og minuser.

- Hva sto på arket etterpå?

— Det var flest punkter på fortsette-listen. Jeg elsker å være i bakken. Jeg liker å trene, og se hvor langt jeg kan nå. Jeg synes det er topp å konkurrere og reise med dem som er blitt mine venner. Jeg ville ikke gi avkall på det livet, og jeg ønsket først og fremst å vise at jeg ikke var ferdig som hopper.

Ikke i tvil om svaret

På minussiden fant han egentlig ikke så mye. Han hadde ingen garantier for at det ville gå bra, han ville fortsatt slite med økonomien, og ikke minst utsette utdannelsen. Foreldrene støttet ham, noe de alltid har gjort. Riktignok hadde de spurt underveis om han virkelig ville fortsette etter de siste to årene med opptrening, men de behøvde ikke vente på noe svar. De så hvor bestemt og ivrig sønnen var.

— Skihopping generelt er min pasjon. Hvis jeg en dag i fremtiden er i stand til å få en jobb der jeg kan fortette i denne idretten, for eksempel som trener, vil det være fantastisk.

Før han ble satt på sidelinjen med et kne som trengte to operasjoner, rehabilitering og opptrening, rakk Gangnes å debutere i Hoppuka. Det var i sesongen 2009/10. Han var bare 19 år, og ble skremt.

— Jeg var med på hele uken, med mindre suksess. Det var beintøft. Jeg følte egentlig at jeg var på gang, og hadde troen, men allerede i Oberstdorf gikk det skeis i duellsystemet.

Han endte med resultatene 43, 66, 55, 58. — Når man er 19 år og opplever det som føles som en nedtur, er det lettere å svartmale. Nå ser jeg mer i perspektiv, og trolig var det viktig å ha med den erfaringen.

Vil mer på pallen

Gangnes har denne sesongen vunnet sitt første verdenscuprenn. Det ble spesielt siden det var Norges seier nummer 100 i verdenscupen.

Kenneth Gangnes i svevet. Foto: NTB scanpix

Hittil i sesongen har prestasjonene i verdenscupen vært overbevisende Se på denne listen 11,2,1,8,9,5,3, 7, 2.— Kroppen har vært smertefri. Jeg har valgt å stole på knærne. Hadde jeg ikke gjort det, ville det vært som å hoppe med håndbrems, ler han. Og nå er han spent før det tredje rennet, der kvalifiseringen er i dag.

— Jeg har en veldig god feeling før Innsbruck, den bakken passer meg bedre enn denne.

Stöckl har troen

Landslagstrener Alexander Stöckl innrømmer at han var lettet da det ble norsk pallplass. I Oberstdorf var Fannemel nummer fire og best av hans menn, nå ble det to hakk opp.

Østerrikeren sto i nærheten av pallen og så 26-åringen som virkelig har kjempet hardt for å komme tilbake. Det føltes spesielt.

— Det å gjøre det bra i Garmisch er i seg selv stort. Kenneth har nerver til å ta ut et slikt hopp i finalen og jeg håper at han skjønner at han kan være med helt der oppe videre. Han har god forståelse for teknikken og er en av de mest spenstige utøvere vi har.

- Men er løpet kjørt sammenlagt med tanke på at Prevc er så god?

— Vi er ikke ferdig med Hoppuka. Det er vi i Bishofshofen, og skal derfor ikke si noe om utfallet, for det vet vi ikke. Alt kan skje, sier 42-åringen, som også berømmer Johann Forfang (nummer 4), Fannemel (nummer 7) og Andreas Stjernen (nummer 15).

— Stjernen har hatt et stort løft fra trening.

Vil videre og gleder seg

Stjernen var selv i godt humør og glad på egne og Gangnes vegne.

— Kenneth er veldig sterk, og selv er jeg godt fornøyd med det jeg får til i denne bakken. Jeg er å gang, sier han.

Trønderen gleder seg også til neste konkurranse, der det er ventet mye trøkk.

— Det er en bakke jeg har gjort det bra i.