I mange år har jeg hørt om ville egenbetalinger i alpint, langrenn og tennis, hvor bare barn av velstående foreldre har råd til å drive idretten.
Nå kommer barne— og ungdomsfotballen etter med skyhøye treningsavgifter.
De har egne avgifter for de med best sportslig opplegg og dyre egenbetalinger for unødvendig eksklusive treningsleirer og turneringer. 10-20-30-40-50.000 kroner i året, hører jeg foreldre må betale for poden.
Hjertet mitt blør
BAKGRUNN:
Barn holdes borte fra idrett fordi det er for dyrt: - Hos oss gikk skiene i arv
Hadde jeg vokst opp i dag, med mine foreldres økonomi og dagens økonomiske krav, hadde jeg aldri blitt landslagsspiller.
Farvel til 46 stolte kamper for Norge. Ingen scoring mot Italia. Ingen fest foran VIF-supporterne på Ullevaal.
Det låter stusselig for en som har opplevd at noen av drømmene bli virkelige.
Hjertet mitt blør ved tanken på ivrige, talentfulle gutter og jenter som må se ambisjoner og talent ofres på grunn av skrinn familieøkonomi.
Jeg vokste opp i en familie med trang økonomi, men var aldri noe problem for meg, fordi fotballen var tilnærmet gratis.
Det var ikke dyre trenere og treningstimer som skulle finansieres av foreldre. Jeg trengte bare den indre gløden og konkurransekraften. Og den var gratis og tilgjengelig for alle. På like vilkår.
I dag heter den konkurransefordelen god økonomi. Når jeg hører om talentfulle ungdommer som må betale flerfoldige titusener kroner for å foredle talentet sitt som 12-15 åringer, blir jeg kvalm med tanken på de som ikke får muligheten.
Skal Norge virkelig bli nasjonen som kun får frem idrettstalenter fra familier med god økonomi?
Langrennsstjerne advarer: «Av og til lurer jeg på om barna er blitt de nye trofeene våre»
Tyr til feil medisin
Idrettsledere som sliter for å skape gode sportslige opplegg for ungdommen, tyr dessverre til feil medisin. Dyr egenandel for de som «bruker tjenestene» er ordlyden.
Bare uttrykket «bruker tjenestene» forteller alt om et menneskesyn som gjør meg matt. Når ble en fotballklubb et sted der man selger «tjenester» til ungdom?
«For mange er det ikke noe problem», argumenteres det med, og det er nok riktig det. Men berettiger det et system som ekskluderer barn på grunn av økonomi? Hvorfor er det greit?
De samme lederne forsvarer seg med at de har «ordninger» for de med dårlig økonomi. Tja, hvem liker å bli stigmatisert som 12-15 åring som «han/hun som ikke kan betale for seg»? Såpass transparent er tross alt et lite fotballag.
Nei, da trer stoltheten frem både hos foreldre og den håpefulle. Idretten blir valgt bort.
Almisser, ta ordet i munnen og smak på det… Nei takk!
MANGE HAR LEST DENNE I DAG:
«Tutta» gratulerte vennen Trump - minutter senere slettet hun meldingen
Fattigfolk har ofte noe som velstående ikke forstår noe av, nemlig en form for stolthet som er uforståelig om du ikke har kjent det på kroppen.
Da får heller tårene renne, for det finnes langt viktigere ting å bruke penger på enn fotball i en familie med dårlig råd.
Talent-exit
Vanligvis er jeg for at markedskreftene skal styre ganske mye i samfunnet vårt. Men når det kommer til skole, helse og oppvekstvilkår, er jeg mer dogmatisk enn paven.
Klarer ikke fotballen å legge til rette for at også Jørgen Hattemaker kan jage sine mål, så har fotballen tapt sjelen sin for alltid.
Og da går det til helvete med landslaget også!
Ferdig snakka.