I løpet av de nesten åtte årene Helle Kraftverk har produsert, har både mengde og pris variert. Her leveres 478 kilowatt fra den ene turbinen, mens den andre er slått av grunnet moderat vanntilgang. På det meste har prisene vært oppe i 40 øre per kilowattime, men har mye ligget rundt 20-tallet. Foto: Rune Øidne Reinertsen
Vannet som kommer fra Hellevann, skal videre etter å ha vært gjennom turbinene på Helle Kraftverk - først til Audna, deretter til Skagerrak. Her tegner og forklarer Jørgen Helle ved utløpet bak kraftstasjonen. Foto: Rune Øidne Reinertsen
12. DESEMBER 2006: Jørgen og Tor Arild Helle, far og sønn, ved den ikke helt ferdige dammen. Vannføringen er høy, så nærmer det seg da også nedbørsrekord på Konsmo. Foto: Arkiv/Rune Øidne Reinertsen
12. DESEMBER 2006: Kraft og presisjon må til. Jørgen Helle og solid hydraulikk lirker et rør nøyaktig på plass i rekka. Foto: Arkiv/Rune Øidne Reinertsen
De er produsert i Tsjekkia, de to turbinene. Foto: Rune Øidne Reinertsen

— Nå håper jeg bare på fylkessammenslåing, slik at jeg kan stemme på han Ropstad neste gang. At han fikk gjennom ordningen med grønne sertifikater på Stortinget for sånne kraftverk som vårt, er helt topp. Hos meg har han «ei høge stjerne!» sier Jørgen Helle per telefon til Fædrelandsvennen fredag i forrige uke. Han har nettopp fått gladnytt fra Løvebakken.

Mente seg lurt

Da han, kona Åse Marit samt naboer og medeiere Roald Ubostad og Oddleiv Helle satte i gang de to turbinene i Helle Kraftverk DA på Konsmo sent i 2007, var det i fast overbevisning om at de skulle nyte godt av den lovede ordningen med elsertifikater, også kjent som «grønne sertifikater» (se faktaramme).

Men det skjedde ikke. Og da Fædrelandsvennen besøkte Åse Marit og Jørgen Helle torsdag i forrige uke - altså dagen før de fikk nyheten om gjennomslaget på Stortinget - var Jørgen klar i talen.

— En skal kunne stole på folk. Vi ble lurt.

Satset tungt

Over 11 millioner kroner lånte de tre nabofamiliene for å kunne utnytte felles fallrettigheter. Da kraftverket åpnet i 2007, hadde de planlagt lenge og bygd intensivt i et års tid - en solid dam oppe ved Hellevann, 640 meter nedgravd rørgate og et driftsbygg med masse teknikk. Jørgen Helle, som har jobbet i bygg og anlegg siden han var 15 (runder snart 70), gjorde mye selv. Faktisk så mye at han har slitt med ryggen siden.

Helle Kraftverk har for øvrig kapasitet på inntil 1250 kilowatt og er dermed definert som et småkraftverk.

Ingen gullgruve

På de nesten åtte årene som har gått, har strømprisene falt. Men det har renten også.

— Noen gullgruve har det ikke vært, særlig fordi den rødgrønne regjeringens løfte om grønne sertifikater ble brutt. Når det er sagt: Med unntak for et par hundre tusen kroner vi måtte ut med da en turbin havarerte, har vi sluppet å skyte inn egne midler. Regnskapene viser riktignok underskudd, men det skyldes langt på vei avskrivninger som ikke betyr penger ut av kassa. Og ettersom selskapet er et DA («delt ansvar», red.anm.) har vi kunnet trekke fra underskuddene på våre private selvangivelser. Det trekker i riktig retning. Samtidig trekker det i gal retning at Audnedal kommune innførte eiendomsskatt på «verk og bruk» som koster oss opp mot 70.000 kroner i året, pluss at Agder Energi har økt nettleien vi må betale for å levere strømmen vår - mens de selv tar mange ganger så mye i nettleie for å sende den samme strømmen videre. Vi blir straffet hele tiden! lød det indignert fra kraftverkgründer Jørgen Helle, dagen før han fikk nyheten fra Stortinget.

— Angrer du på byggingen?

— Angre og angre. Det er moro å skape noe som varer, men det er jo det offentlige som tjener pengene.

Stemningen snudde

Så kommer altså bekreftelsen: Heretter skal Helle Kraftverk omfattes av elsertifikatordningen.

— Helt topp, som sagt. Både Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fr. Grøvan (stortingsmann for Vest-Agder og Krf, red.anm.) har vært på besøk her. Det var tydelig at de skjønte problemene våre, og nå har de ordnet opp. Ettersom jeg skjønner, har Ropstads innsats vært avgjørende, kommenterer Jørgen Helle.

Ropstads oppretting

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra Krf og Aust-Agder skriver dette i en e-post til Fædrelandsvennen:

— I fjor fremmet jeg sammen med V, H og Frp forslag om å utvide overgangsordningen for elsertifikater. Den rødgrønne regjeringens løftebrudd overfor småkraftverkene måtte rettes opp. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå kommer med en sak til Stortinget som gjør at eiere av vannkraftverk med installert effekt under 10 megawatt, og med byggestart etter 1. januar 2004, endelig vil kunne få el-sertifikater, skriver Ropstad.

Han fortsetter:

— Det er en skam for det politiske Norge at dette ikke har kommet på plass før - rett og slett et historisk løftebrudd. I sin tid lovet et enstemmig storting at disse småkraftverkene skulle inkluderes i overgangsordningen. Det skjedde ikke, selv om det for mange utbyggere var en direkte sammenheng mellom løftet om sertifikat, og avgjørelsen om å investere. Mange av kraftverkene som ikke fikk sertifikatene, er teknisk konkurs og eierne har måttet gå inn med ytterligere, egne midler for å holde det gående.