Kan tjene en halv milliard på nye el-sertifikater

— Det er snakk om veldig mange penger for oss. Det blir rundt 50 millioner kroner i året i 10 - 12 år, men vi deler overskuddet med grunneierne, sier Rein Husebø som er administrerende direktør i Småkraft AS.

10 år etter at regjeringen lovet alle som bygde småkraftverk mellom 2004 og 2009 å få bli med i elsertifikatordningen, blir løftet innfridd. I mellomtiden har pengene fosset ut av mange små kraftverk.

- Stjal penger

— Stoltenberg- regjeringen «stjal» 30 millioner kroner fra meg, sier Knut Bjorvatn som ikke hadde råd til å stå gjennom årene uten tilskuddene han var lovet.

Småkraftverkene større enn Lista vindpark

Regjeringen la denne uke frem et forslag om å endre lov om elsertifikater. Forslaget, som nå er ute på høring, tar til orde for å utvide dagens ordning, slik at alle vannkraftverk med effekt på inntil 10 megawatt med byggestart etter 1. januar 2004 skal få elsertifikater. Dette betyr at 170 kraftverk som hittil har vært utelatt fra ordningen nå foreslås tatt inn.I Agder— fylkene er det cirka 18 småkraftverk som nå kan bli med.

Store tap

Knut Bjorvatn i Tvedestrand hevder å ha gått glipp av en gevinst på 30 millioner kroner.

— Drømmen ble knust. Jeg lånte penger og investerte rundt 9 millioner kroner for å bygge noe familien kunne ha glede av i generasjoner, slik at de kunne fortsette å bo på gården, sier han.

Les også:

I likhet med rundt 170 småkrafteiere rundt i landet ble Bjorvatn i 2003 lovet at de skulle få bli med på elsertifikatordningen. Da hans kraftverk sto ferdig i 2008 ville ikke Stoltenberg— regjeringen innfri løftet fra sin forgjenger. Dermed tapte Bjorvatns selskap rundt 1 million kroner i året, og han måtte selge før han gikk personlig konkurs.

— Jeg fikk igjen kontantene jeg hadde investert, men om selskapet hadde blitt solgt med elsertifikater hadde jeg fått 30 millioner mer. Det er surt, sier Bjorvatn.

Også de lokale grunneierne i Hisvatn Kraftlag i Kvinesdal måtte i fjor selge da de ikke fikk elsertifikater. Tre tyske industrifamilier sto da klare til å kjøpe den norske vannkraften, skrev Nationen i mai i fjor.

Millionsluk

Også større aktører har fått merke at de lovede tilskuddene uteble. Småkraft AS har tapt 100 millioner kroner siden oppstarten i 2004, men har klart å stå løpet ut takket være Statkraft, Agder Energi og de andre kapitalsterke eierne. Langt fra alt underskuddet skriver seg fra manglende elsertifikater, men ledelsen tror åpningen kan gi nye økonomiske tider.

— Det er snakk om veldig mange penger for oss. Det blir rundt 50 millioner kroner i året i 10 - 12 år, men vi deler overskuddet med grunneierne, sier Rein Husebø som er administrerende direktør i Småkraft AS.

Selskapet har hovedkontor i Bergen, og er eid av Agder Energi, Statkraft, BKK og Skagerak Energi. Småkraft AS eier en rekke små kraftverk på Sørlandet sammen med grunneiere.

Startet i Valle

— De fleste kraftverk øker inntektene med rundt 50 prosent gjennom elsertifikatordningen. Nå har bransjen slitt med lave priser en stund. Noen har vært nødt til å selge fordi de ikke har fått vært med, sier Husebø.

- Et historisk løftebrudd

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener det er en skam at løftene om elsertifikater ikke er innfridd før. - I fjor fremmet jeg sammen med Venstre, Høyre og Frp et forslag om å utvide overgangsordningen for el- sertifikater for å rette opp løftebruddene den rødgrønne regjeringen gjorde overfor småkraftverkene. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen nå kommer med en sak til Stortinget om dette nå, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant fra Aust- Agder KrF.

Han sier det er en skam for det politiske Norge at dette ikke har kommet på plass før.

Fra 1. januar 2004 til 7. september 2009 ble det bygd et stort antall småkraftverk. Mange av disse utbyggingene kom etter løfter fra myndigheten om at utbyggerne, i tillegg til kraftprisen, skulle få inntekter fra el- sertifikatmarkedet. Overgangsordningen, som ble offentliggjort av den forrige regjeringen i 2009, gjorde sitt til at 165- 170 kraftverk som ble bygd i perioden 2004- 2009 imidlertid ikke fikk el- sertifikat, selv om de ble lovet det.

— Dette var rett og slett et historisk løftebrudd. Et enstemmig storting lovet at disse småkraftverkene skulle bli inkludert, sier Ropstad.

Leder av Småkraftforeningen Knut Olav Tveit roser Kjell Ingolf Ropstad for engasjementet.— At dette kommer på plass betyr forskjellen fra å gå konkurs eller selge til å kunne ha lønnsomhet, sier Tveit.

Kampen startet i Valle

Småkraft AS eier en rekke små kraftverk på Sørlandet sammen med grunneiere, blant dem Bjørgum Kraftverk i Valle. Det var dette kraftverket som utløste de politiske lovnadene om elsertifikater til alle for ti år siden. Småkraft AS og grunneierne Arne T. og Torleiv G. Bjørgum spurte olje- og energiminister Einar Steensnæs om de skulle fryse investeringene frem til en ordning var på plass.

— En slik investeringsstopp er uheldig, og Olje- og energidepartementet ønsker å motivere til rask byggestarten for nye anlegg. På den bakgrunn vil sertifikatberettigede anlegg som har byggestart etter 1. januar 2004 få sertifikater, selv om et pliktig sertifikatmarked måtte blir etablert etter dette tidspunktet, lød svaret.

Les også:

Dermed gikk de i gang med bygging, og daværende landbruksminister Lars Sponheim åpnet kraftverket i oktober 2004. Fra 2016 slipper de inn på elsertifikatmarkedet.

— Vi har følt oss lurt. Vårt prosjekt har vært lønnsomt, men mange andre har slitt veldig, sier Arne Bjørgum nå.