KVINESDAL: Det er tøff konkurranse mellom selskaper som ønsker å samarbeide med grunneiere på Sørlandet om å bygge småkraftverk. På Mygland i Kvinesdal trakk Tinfos det lengste strået.
– Dette blir vårt første kraftverk i Kvinesdal og på Sørlandet, men vi har gode forhåpninger om å realisere flere. På et informasjonsmøte vi nylig holdt kom det 40 grunneiere som har fallrettigheter i Aust— og Vest-Agder, sier prosjektleder Rune Kristian Mork i kraftselskapet Tinfos.
Anlegg til 36 mill.
På Mygland i øvre del av Kvinesdal har grunneiere etablert aksjeselskap sammen med Tinfos, og bygger et kraftverk stort nok til å forsyne 450 husstander med strøm. Litleåna kraftverk får en prislapp på 36 millioner kroner.
– For oss ville det bli en for stor økonomisk risiko å gå i gang med en omfattende kraftutbygging på egen hånd. Vi har ingen erfaring på området, og var helt avhengig av å samarbeide med noen som har erfaring på området, sier grunneier Ivar Kvinlaug.
I motsetning til flere andre planlagte småkraftverk i området, var eierne av Litleåna kraftverk heldige som fikk utnytte den siste kapasiteten i nettet og kunne mate inn strøm på en kraftledning som går like forbi kraftverket.
På Mygland er det blant annet bygd en 250 meter lang tunnel, gravd ned en 550 meter lang rørgate og bygd inntaksdam og kraftstasjonsbygg. Like over nyttår blir det snorklipping.
Som 48 møller
De små vannkraftverkene på Sørlandet produserer til sammen like mye elektrisk kraft som 48 store vindmøller.
Det er i dag 47 små vannkraftverk i landsdelen, fordelt på 18 i Aust-Agder og 29 i Vest-Agder, som leverer strøm til Agder Energi Nett. Disse har en samlet installert effekt på 110 megawatt (1 MW = 1 million watt).
Til sammenligning vil Norges nest største vindmøllepark som bygges på Lista, få en installert effekt på 71,3 megawatt fra sine 31 vindmøller. Det må med andre ord 48 av de 80 meter høye vindmøllene som nå er reist på Listaheiene, for å kunne produsere like mye strøm som de små vannkraftverkene med en installert effekt på mindre enn 10 megawatt.
Agder Energi
Også Agder Energi har sett at det ligger gevinst i å bygge småkraftverk, og har sammen med Skagerrak energi, BKK og Statkraft etablert Småkraft AS, som har som mål å bygge ut småkraftverk i samarbeid med lokale grunneiere. På Sørlandet har Småkraft i dag fem småkraftverk i drift, ett byggeklart, to som har fått konsesjon og ytterligere fem som selskapet har søkt konsesjon for. I tillegg til konsesjonsbehandling er det manglende nettutbygging som er flaskehalsen for utbyggingen av småkraftanlegg i landsdelen.
– Mange grunneiere har nok i utgangspunktet lyst til å bygge ut alene, men på landsbasis har likevel så mange som 800 grunneiere fordelt på 244 prosjekter i 89 kommuner valgt å samarbeide med vårt selskap. Vår modell innebærer at vi tilbyr oss å ta hele investeringen, mens grunneierne får betalt i form av fallrettsleie og/eller en prosent av overskuddet, sier Arnulf Røkke som er sjef prosjektutvikling i Småkraft.
Advarer
Småkraftforeninga anbefaler i utgangspunktet grunneiere som føler de har et godt økonomisk prosjekt å bygge ut selv.
– Grunneiere bør tenke på at kraftverket vil kunne gi dem nærmest evigvarende inntekter. De som likevel er mest komfortable med å inngå en utbyggings- og driftsavtale med andre, må i alle fall få en klausul i kontrakten som sier at prosjektet skal realiseres innen en viss tid. En ser dessverre at en del selskaper tegner flere grunneieravtaler enn det de har kapasitet til å bygge ut, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga.
Rotterace fram til 2020
Småkraftforeninga regner med at det i Norge vil bli investert mellom 20 og 25 milliarder kroner i småkraftverk de neste åtte årene.
– Det kommer til å bli et skikkelig rotterace. Kraftverk som ikke er kommet i drift innen 31. desember 2020 vil nemlig ikke nyte godt av ordningen med grønne sertifikater, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga.
Grønne sertifikater er en markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi, som pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater av kraftprodusentene. Ordningen trådde i kraft fra 1. januar i år og administreres av Norges vassdrags- og energidirektorat.
Med tanke på at det kan gå opp til sju-åtte år fra det blir søkt konsesjon til et småkraftverk står ferdig, begynner det virkelig å haste for grunneiere og utbyggere som vil nyte godt av sertifikatordningen som skal fremme utbygging av ren, fornybar energi.
Administrerende direktør Tor Syverud i Tinfos er også spent på om leverandørene til småkraftbransjen klarer å ta unna byggeboomen som nå ser ut til å komme. Det er også flere kraftverk som har fått konsesjon, men som ikke kan realiseres før strømnettet i området er oppgradert til å ta imot mer kraftproduksjon.
Problemfylt kraftproduksjon
Utfordringen med småkraftverkene er at de ikke har magasiner, og derfor stort sett produserer om våren og høsten når forbruket er lavt.
– Småkraftverkene på Sørlandet produserer samlet mye energi, men altså ikke når behovet er størst. Kraften som produseres vil derfor måtte transporteres opp til sentralnettet for så å eksporteres til utlandet eller fraktes til andre deler av landet der det er kraftunderskudd, sier ingeniør Rolf Håkan Josefsen i Nettstrategi i Agder Energi Nett.
I tillegg til at de små kraftverkene produserer mest når det har regnet eller under snøsmeltingen, har disse som oftest ikke mulighet til å støtte nettet med spennings- eller frekvensregulering i feilsituasjoner. Derfor vil en økende utbygging av uregulerbar strømproduksjon som elvekraftverk uten oppdemming og vindkraft være en utfordring for nettselskapene og Statnett som systemansvarlig, sier Rolf Håkan Josefsen.