VED ÅRSSKIFTET er de økonomiske utsiktene for Norge mer usikre enn på mange år. Siden samme tid i fjor er oljeprisen nesten halvert.

Enorme forekomster av skiferolje, ikke bare i USA, men også i Kina og Russland, kan bidra til lave oljepriser i flere år fremover. Oljeselskapene er alt i ferd med å redusere sine investeringsplaner til hva de selv kan finansiere med langt lavere inntekter enn tidligere.

Dette vil selvsagt berøre Norge. Alt før oljeprisfallet var det klart at oljeinvesteringene ville få et midlertidig fall. Nå ser det til at vi må belage oss på at oljevirksomheten kan skrumpe i flere år.

FINANSMINISTER SIV JENSEN har likevel rett når hun sier at vi ikke står overfor en krise. Som også sentralbanksjef Øystein Olsen har minnet om, vil det fleste få litt høyere inntekt neste år.

Vi kan stå ved et historisk vendepunkt.

Men vi kan stå ved et historisk vendepunkt. Det viktigste ved dette årsskiftet er å se lengre frem i tid. Vi må forberede oss på det som finansministeren i et intervju med Dagens Næringsliv før jul kalte "en ny normalsituasjon". Det har lenge ligget i kortene at oljevirksomheten i løpet av de neste tiårene vil gå fra å være en vekstmotor til en slags bremsekloss i norsk økonomi. Nå ser det ut til overgangen kan komme raskere enn mange hadde forestilt seg.

Vi kan i årene fremover heller ikke regne med like rask økning i tilførselen av oljepenger over statsbudsjettet som tidligere.

Selv om Norge vil forbli blant de rikeste land i verden, er det farlig å undervurdere hvilken utfordring disse endringene innebærer. Erfaringene fra andre land – for eksempel Finland – viser hvor tungt det er for et land å skifte kurs når tidligere vekstmotorer i økonomien ikke lenger har samme kraft.

EN NYTTIG ØVELSE ved årsskiftet er å minne oss selv om hvor usedvanlig, ja eventyrlig, den økonomiske utviklingen i Norge har vært de siste femten siste årene. Stadig høyere oljepriser ga grunnlag for en voldsom vekst i oljeinvesteringene og i leverandørindustrien. Konkurransen om arbeidskraften ga en særnorsk lønns— og velstandsvekst.

Men konsekvensen var også at en økende del av den tradisjonelle industrien ikke kunne konkurrere på sine gamle markeder. Heldigvis kunne mange omstille seg til å levere varer og tjenester til oljevirksomheten, hvor betalingsevnen lenge ble stadig bedre.

Slik er det ikke lenger. Nå må omstillingene gå andre veien, fra olje til industri som konkurrerer med andre land.

SIV JENSEN sier at lavere skattenivå blir avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Men hovedsaken er snarere at norsk lønns- og kostnadsnivå må bli likere det vi finner i land vi konkurrerer med. Uten høye oljepriser kan Norge ikke ha særlig høyere lønnsnivå enn våre naboland.

Jensen bør være mye tydeligere på at Norge ikke kan vente høyere lønnsvekst enn andre land.

Heldigvis ser det ut til at valutamarkedet, gjennom fallende kronekurs, er i ferd med å gjøre en del av jobben med å jevne ut lønnsforskjellen overfor utlandet. Men det er en engangsgevinst, som dessuten kan bli reversert.

Derfor bør finansminister Jensen mye tydeligere forberede velgerne på at Norge ikke kan vente høyere lønnsvekst enn andre land.

Det må bli den nye normalen når Norge ikke lenger har like mye flaks som under den rødgrønne regjeringen.