KRISTIANSAND: — Jeg legger ikke skylda på noen andre. Det kommersielle var i fin utvikling, men det gikk ikke finansielt. Ingen ville gå inn med de 15-20 millioner kronene vi trengte for å komme videre, sier Espen Hennig-Olsen (58).

16. oktober 2012 sto han i spissen for en storslått lansering av Flynonstop. 29. oktober 2013 signerte han oppbudsbegjæringen.

— 28 ansatte har gitt sjela si for Flynonstop. Ingen har bedre tilbakemeldinger på service om bord enn oss. At kunder og mange andre har støttet oss, er jeg dypt takknemlig for, sier Hennig-Olsen til Fædrelandsvennen.

Alltid i minus

Men det gikk altså ikke. Ikke på noe tidspunkt har inntektene vært større enn utgiftene for reiseselskapet med eget fly – en spell ny Embraer 190 med 100 seter, spesialsydd for London City Airport.

— Det nærmeste vi kom til overskudd, var i juli. Men sommeren var så fin at min bror på iskremfabrikken nok gledet seg mer over den enn jeg. Folk ble hjemme på Sørlandet mer enn de pleier.

— Hvor mange seter har dere fylt opp?

— Normalt 45. I sommer var vi oppe i 69 i gjennomsnitt. Totalt har vi fraktet 36.000-37.000 passasjerer.

Ambisiøst

Flynonstop la opp til et omfattende utvalg av reisemål fra dag én.

- Ble det for ambisiøst i forhold til markedsgrunnlaget?

— Det kan du kanskje si. At rutenettet kunne ha vært smalere, er én av de mange tingene vi ser i etterpåklokskapens klare lys. Men vi visste ikke hva vi skulle kutte ut. Dubrovnik, som kom inn sist, og som vi ikke hadde all verdens tro på, viste seg å bli kjempepopulær, forteller Espen Hennig-Olsen.

Berlin og Paris er han mindre fornøyd med.

Han kan ellers berette om flere forsøk på å skaffe medinvestorer og samarbeidspartnere. På ett tidspunkt så det lyst ut.

— Det var en utenlandsk, industriell investor. Men de stilte krav om endringer i distribusjonsopplegget som vi ikke kunne gå med på. At bankene har strammet kraftig inn på utlånspraksisen sin overfor næringslivet, har også vært et problem. Hadde det vært i 2007 så tror jeg vi hadde fått50 millioner pang rett på bordet! Ellers innser jeg at vi godt kunne ha startet investorsøk tidligere.

— Sju-åtte millioner

- Apropos banker. Hvem har hvor mye til gode i denne konkursen?

— Det er et begrenset antall kreditorer, men dessverre kommer noen til å tape penger. De vi skylder mest, er større, internasjonale aktører, men også noen mindre, lokale. Bankgjeld har vi ikke, og totalt tenker jeg vi skylder sju-åtte millioner kroner, utenom leasingforpliktelsene for flyet. Betaler vi ikke leasing, blir det simpelthen hentet. (Bostyrer Bjørn Hübert Senum opplyser at total gjeld er 53,7 mill., journ.anm.)

- Dere har måttet leie inn et svært Boeing 737, komplett med eget, fullt mannskap?

— En torsdag og en lørdag tidligere i oktober. Begge dager fikk vi tekniske problemer, og dessverre ble det forsinkelser.

- Hva koster noe sånt?

— Mye, men vi hadde budsjettert med slikt fra tid til annen. I sum ble det mindre enn vi hadde tatt høyde for. Men det hjalp ikke, konstaterer Espen Hennig-Olsen.