— Jeg frykter at effekten av det Frp nå gjør, blir at forhandlingsinstituttet svekkes, sier Arve Kambe om Frps opptreden i årets trygdeoppgjør.

Årets trygdeoppgjør er av flere årsaker blitt en het politisk potet. Det gir mange pensjonister en reallønnsnedgang. Frp vil rette opp dette, selv om det betyr at partiet går mot egen regjering. Men etter at Aftenposten kunne avdekke en intern Frp-strategi om at partiet vil skylde på de andre partiene når dets egnet forslag blir nedstemt, ble saken enda mer politisk betent.

Uaktuelt med reallønnsnedgang

Ordet «uaktuelt» ble brukt av Frps trygdepolitiske talsmann Erlend Wiborg få timer etter at Robert Eriksson (Frp) presenterte resultatet av oppgjøret. Det viste at tusener av pensjonister ville få en reallønnsnedgang.

— For Fremskrittspartiet er det uaktuelt at landets pensjonister skal få lavere inntekt, uttalte Wiborg etter at Frps stortingsgruppe hadde drøftet resultatet.

Parallelt med den formelle behandlingen av årets trygdeoppgjør, som startet i Stortingets arbeids- og sosialkomité tirsdag ettermiddag, har Wiborg forsøkt å invitere alle partiene på Stortinget til møte for å drøfte et Frp forslag om å legge mer penger på bordet.

Han uttalte tirsdag at han håpet møtet skulle avholdes fredag 5. juni. Alt tyder på at fremstøtet endte med fiasko. I de andre partiene sier flere at de ikke har villet bli med på det de kaller Frps spill.

Kambe opptatt av spillereglene

Kambe har uansett gitt uttykk for frykt for konsekvensene av Frps opptreden.

— Så vidt jeg kan se, har Stortinget alltid godkjent et fremforhandlet trygdeoppgjør, sier han, og poengterer at det er viktig med bred oppslutning og stabilitet rundt trygdoppgjøret.

Han viser til at ulike regjeringer har fulgt i de samme spillereglene, og at organisasjonene som deltar i oppgjøret, har akseptert resultatet av forhandlingene.

Det Kambe nå frykter kan skje, er Regjeringens motpart i oppgjørene begynner med det han kaller «parallellforhandlinger med partier på Stortinget» - altså at Pensjonistforubundet, FFO og Seniorsaken skal henvende seg til Stortinget i håp om å få mer - hvis de er misfornøyde med det ulike fremtidige regjeringer legger på bordet.

Moderasjon for alle

Kambe mener det vil svekke hele forhandlingsinstituttet og trekker en parallell til det som skjedde med jordbruksoppgjøret i fjor.

Kambe understreker også at det ikke bare er pensjonistene som får moderate oppgjør i år.

— Partene i lønnsoppgjøret har lagt opp til et svært moderat oppgjør. I realiteten blir det nulloppgjør på mange arbeidsplasser. Og virkeligheten for mange er at titusener har mistet jobben eller står i fare for å miste jobben, sier han.

Normalt får pensjonistene en årlig forbedring av kjøpekraften. Men innbakt i pensjonsforliket, som Frp ikke var med på, ligger en forutsetning om at den skal være noe lavere enn lønnsmottakernes. En vedtatt mekanisme førte til at et moderate lønnsoppgjør endte med negativ utvikling i kjøpekraften for mange pensjonister.

Det førte til at bl. a. Penjonistforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ikke skrev under på årets avtale. LO og Unio var blant dem som likevel undertegnet avtalen.

Les også:

Oppsiktsvekkende — eller normalt?

I Frp forsøker flere politikere å avdramatisere forsøket på å få vedtatt noe annet enn Regjeringen har foreslått. De forsøker også å gi inntrykk av at Frps interne notat om strategien ikke var noe annet enn en gjennomgang av hva Frp og andre partier gikk inn for.

— Det eneste oppsiktsvekkende ved at Frps stortingsgruppe foreslår å bevilge ekstra penger i årets pensjonsoppgjør, er at opposisjon og media tilsynelatende ikke forstår maktfordelingsprinsippet, skrev Frps nestleder Per Sandberg i et innlegg i Aftenposten før helgen.

Sandberg: Ikke marionetter

Sandberg mener pressen forsøker å «male et bilde om at FrPs stortingsgruppe nå går mot sin egen statsråd, eller mot regjeringen.»

— Man prøver å konstruere konfliktlinjer for å skape usikkerhet. Men Frp er unisone når det kommer til å ville sikre pensjonistenes økonomi, det finnes ingen tvil om hva vi mener og ønsker å gjøre, enten du er statsråd, stortingsrepresentant eller vanlig medlem i Fremskrittspartiet, skrev han og viste til at Frp hele tiden har vært motstander av pensjonsforliket.

I Høyre understrekes det at Frp har underskrevet på en politisk plattform der det fremgår at Høyre og Frp «skal fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen både i privat og offentlig sektor».

— Men det finnes handlingsrom for å bevilge ekstra midler ved uforutsette omstendigheter, mener Sandberg, som avslutter innlegget sitt med å slå fast at Frps stortingsgruppe aldri «vil bli hverken Regjeringens eller noen andres marionetter, slik norsk presse ønsker.»

Kvalmende overbud i 1997

At et regjeringsparti har protestert mot egen regjerings trygdeoppgjør, har aldri tidligere skjedd.

At opposisjonspartier har tilbudt mer, har imidlertid skjedd flere ganger. Ikke minst Frp har tidligere vist det.

Men mest ståhei ble det i 1997 da SV, Sp og KrF mente minstepensjonen burde heves og foreslo en tusenlapp ekstra i måneden. Det førte til at daværende statsminister karakteriserte det som et «kvalmende» overbud.