Hvor stort fall i oljeinvesteringene må vi forberede oss på?

Ingen har sikre svar.

Trøsten for oljelandet Norge har vært at vi har noe som få andre oljeproduserende land har: Vi har en buffer – Oljefondet. Svingninger i oljeproduksjon og oljepris slår ikke rett inn på statsbudsjettet.

Men alt blir ikke som før, heller ikke for staten og Oljefondet.

Fra olje i bakken til penger i banken

Oljeinntektene havner i Oljefondet, som investerer pengene i utlandet. Vi nøyer oss med å bruke 3-4 prosent av det som hvert år står inne på fondet, for å dekke deler av statens løpende utgifter.

Siden Oljefondet har økt så kraftig de siste årene, har har det gitt rom for raskt økende overføringer til statsbudsjettet.

Det er dette som i ferd med å endre seg.

Mange piler peker nedover

Olje— og gassproduksjonen fra norsk kontinentalsokkel har sunket med en femtedel siden toppen i 2004. Nå har også oljeprisen falt kraftig.

Tilførselen til Oljefondet av nye oljepenger, fra oljeskattene og staten eierandeler i oljefelter vil nå avta raskere enn tidligere antatt.

Men det slutter ikke der heller.

For Norge er i økende grad i ferd med å bli rentenist. Oljefondet har vokst seg så stort at avkastningen av pengeplasseringene vil bety mer for fondets størrelse i fremtiden enn tilførselen av nye oljepenger.

Dessverre er utsiktene for avkastningen blitt gradvis dårligere de siste årene, ja også de siste månedene. Årsaken er at det internasjonale rentenivået er i ferd med å sette nye rekorder - stadig lavere.

Dessverre er utsiktene for avkastningen blitt gradvis dårligere de siste årene, ja også de siste månedene.

Det kraftige fallet i renten som Oljefondet får når låner ut penger ved å kjøpe obligasjoner, har ikke fått samme oppmerksomhet som oljeprisfallet. Nærmere 40 prosent av fondet er plassert i obligasjonslån.

I USA er renten på femårs statsobligasjoner litt over en prosent. I Japan er renten praktisk talt null! Og når Oljefondet kjøper statsobligasjoner som innløses om fem og ti år, ja da er renten bundet like lenge.

Bakgrunnen for lave renter selv på langsiktige obligasjonslån er særlig forventninger om langvarig svak vekst i verdensøkonomien. Svak vekst i verdensøkonomien er også et dårlig tegn for avkastningen på fondets store beholdning av aksjer.

Hvis det varer ....

Det er gått tre år siden sentralbanksjef Øystein Olsen advarte om at avkastningen på Oljefondet neppe ville bli så høy som tidligere antatt - fire prosent (utover inflasjonen). Senere har sjefen for Oljefondet, Yngve Slyngstad, sagt det sterkere.

Mellom linjene har Slyngstads budskap vært at også tre prosent er svært optimistisk.

Hvis renten er lav og man i tillegg begynner å spise av bankkontoen, kan den samlede virkningen på statens finanser bli stor på lengre sikt.

Siv Jensen vil få det trangere når budsjettet for 2016 skal sys sammen. Men hennes etterfølgere som finansminister kan få en langt større utfordring.