— Prisene i Oslo er helt drøye, sier Anne Birgitte Follestad Vold.

Psykologistudenten er på boligjakt, og har fått hjelp både av foreldre og gjennom arv fra oldemoren når den første boligen skal finansieres. Det er hun ikke alene om.

Da Regjeringen fra og med i år fjernet arveavgiften, forsvant også den ekstra skatteregningen man får ved å motta penger eller andre verdisaker fra foreldre og besteforeldre. 11 prosent av de over 60 år svarer at de nå ønsker å gi mer forskudd på arv som følge av endringen, viser en undersøkelse som er utført av Ipsos MMI for DnB.

Les også:

Over halvparten får hjelp

Pengene vil komme godt med:

Åtte av ti unge boligkjøpere i alderen 18–29 år ville trengt hjelp av foreldrene dersom de skulle kjøpe bolig i løpet av de neste 12 månedene, ifølge en undersøkelse utført av TNS Gallup for Nordea. 52 prosent av de som allerede eide egen bolig i samme aldersgruppe, hadde fått hjelp.

Fire av ti foreldre over 50 år har støttet barna økonomisk i forbindelse med boligkjøp, ifølge Husholdningsundersøkelsen 2014, gjennomført av Norstat for Finans Norge. 64 prosent av foreldre mellom 40 og 49 år, som normalt har barn som nærmer seg boligkjøp, sier de planlegger å hjelpe barna når tiden kommer.

Les også:

Prisene stiger videre

Psykologistudent Vold trengte hjelp — og fikk den. Da oldemoren flyttet inn på gamlehjem og solgte huset, skulle det bli Volds tur til å få sin helt egne inngangsdør på boligmarkedet. 23-åringen fra Hamar hadde noe egenkapital, litt hjelp fra foreldrene og forskudd på oldemorens arv i sekken da hun i august og september gjorde boligjakten til en fulltidsjobb.

Men det kan være tvingende nødvendig, om man leser eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk for 2014, som ble lagt frem onsdag. Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge kunne med overraskelse melde at prisutviklingen i 2014 har rundet 5 prosent allerede i oktober.

— Det er en positiv prisutvikling i markedet akkurat nå, sier Dreyer, som tror årets boligprisvekst kan ende på 6 prosent.

I år holdt prisene seg uendret i oktober, som vanligvis er en svak måned for boligprisene. Justert for slike sesongvariasjoner, viser meglernes tall at prisveksten var 0,9 prosent fra september.

Les også:

— Heldig som har fått hjelp

Vold bor for tiden i en kjellerleilighet på Ullevål hageby, men skal snart «oppgradere» til å leie i et større kollektiv på Majorstuen. Drømmeleiligheten befinner seg utenfor sentrumskjernen i Oslo, men bør ikke koste mer enn 2,5 millioner kroner.

— Jeg har ikke noe behov for å bruke én million kroner ekstra på å bo St. Hanshaugen selv om jeg synes det er kjempefint der. Nå går jeg sisteåret på en treårig grad i psykologi, og ser for meg at selv om det fint å være sentrumsnær nå, så har jeg ikke noe imot å være litt utenfor byen om tre-fire år, sier hun.

— Jeg er jo veldig heldig som har fått penger av oldemor, det er ikke alle som gjør det heller, sier hun.

Nå venter eksamenskjøret. Men Vold er stadig fast bestemt på å få kjøpt sin første leilighet innen det neste året.

— Leieprisen nå er jo det samme som jeg ville brukt per måned på å nedbetale et boliglån. Det er å kaste pengene ut av vinduet, sier 23-åringen, som inntil videre må nøye seg med et leid vindu å kaste pengene ut av.

Les også:

Eldre bruker mer, gir mer og låner mer

Tidligere var arv en selvfølge, mens det nå er langt mer vanlig at de eldre bruker opp pengene selv.

Som pensjonist er du gjerne sprekere og du lever lenger, og heller ikke så bekymret for neste generasjon, forklarer forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

— Derfor bruker de gjerne opp mye av arven selv, i stedet for å la det dryppe på neste generasjon. Dessuten gjør man det med god samvittighet, fordi barna klarer seg: De har arbeid og de har allerede god økonomi, sier Sandmæl.

Å gi forskudd på arv i form av hjelp når barna skal kjøpe seg bolig, er likevel blitt mer vanlig enn før.

— Det er mye mer vanlig å hjelpe barna inn på boligmarkedet nå. Man gir arv når man trenger det som mest, for når man til slutt faller bort er barna gjerne blitt pensjonister selv, og har således klart å bygge opp sin egen formue, sier Sandmæl.

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge stemmer i.

— Foreldre og familie er blitt stadig viktigere for førstegangskjøpere, gjennom pengestøtte eller ved å stille tilleggssikkerhet. Men det er viktig å påpeke at god og sikker betjeningsevne, gjerne i kombinasjon med noe oppspart egenkapital, kan kompensere for manglende familiestøtte, sier Kreutzer.

Tall fra DNB viser at antall boliglånskunder på 60 år og eldre har vokst med 30 prosent siden 2007. Belåningsgraden til de eldre er langt lavere enn de yngre, og det er også mer vanlig at de eldre tar opp rammelån, slik at de kun betaler renter i perioder.

Les mer:

Les mer: