— Vi mener det er villedende overfor forbrukerne å bruke begrepet «hjemmelaget» når det er produsert på fabrikk, sier seksjonssjef Ingvild Tømmerberg Sletta i Mattilsynet Indre Østfold og Follo.

Mattilsynet fikk en henvendelse for rundt to år siden vedrørende bruken av ordet og nå har de konkludert. Orkla får ikke lenger lov å bruke ordet i forbindelse med maten sin.

Heller ikke Grandiosaen får Orkla lov å kalle «hjemmelaget». Foto: Marita E. Valvik

De har satset mye på begrepet hjemmelaget, blant annet da de lanserte den firkatede «hjemmelagede» Grandiosaen med musikkvideo.— Vi har frist til 9. februar til å anke saken til sentral behandling i Mattilsynet og det akter vi å gjøre, sier kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken i Orkla Foods, selskapet som eier merkevarene Nora og Stabburet.

Produktene som ikke lenger får kalles hjemmelaget er Nora Hjemmelaget syltetøy, «Grandiosa Vår Hjemmelagede» og Nora hjemmelaget potetstappe, Noras hjemmelagede desserter, Noras hjemmelaget surkål/rødkål/parisersurkål, Noras hjemmelagede agurker/rødbeter.

— Vi har vært i dialog med Mattilsynet i denne saken og utvekslet synspunkter, så vi er ikke overrasket. Men vi ser at vi ikke er blitt hørt, sier Stokken.

- Villedende markedsføring, mener Mattilsynet.

— Vi mener dette ikke er korrekt informasjon til forbruker om produktene de kjøper. Matinformasjon er forbrukerens viktigste verktøy til å gjøre bevisste valg. Derfor er det viktig at denne er presis og korrekt, sier Sletta.

Hun peker på at de basert seg på det europeiske regelverket rundt problemstillingen.

Les også: Disse matvarene ser du aldri noe mer til

— Bruken av begrepet hjemmelaget tolkes strengt i både Danmark og England, sier hun.

- Det er to år siden dere fikk henvendelsen. Hvorfor har det tatt så lang tid?

— Det har tatt lenger tid enn vi ønsket. Vi har hatt mye å gjøre og saker som utgjør akutt helsefare blir prioritert foran saker som dette, sier Sletta.

Orkla: - Feil å kalle dette villedende

Orkla begynte å bruke «hjemmelaget» om syltetøyet i 1997. De benyttet dette ordet fordi de mente at produktet skite seg vesentlig fra eksisterende produkter på markedet med høyere innhold av bær og kvalitet. Videre har Orkla opplyst til Mattilsynet at Grandosa Vår hjemmelagede ble valgt fordi den er firkantet, har gripekant og rikelig med fyll.

Potetstappen er «hjemmelaget» fordi den er laget av ekte potet, og ikke pulver, mener Orkla

Nora hjemmelaget potetmos heter hjemmelaget fordi den er fryst og laget av poteter, mens andre potetmoser er laget av pulver.Samtidig opplyser Orkla Foods Norge at de mener bruk av logoene Stabburet og Nora tydelig viser at produktene er produsert i fabrikk.

— Vi har tilgode å høre fra en forbruker som tror disse produkene er laget hjemme på et kjøkken, derfor er det feil å kalle dette villedende markedsføring. Vår bruk av hjemmelaget er en referanse til smak og ikke produksjonsmetode, sier Stokken.

Forbrukerrådet er derimot glad for vedtaket.

-Dette er veldig bra. Vi ser for mange selgende ord og uttrykk som ikke gir mening. Ordet «hjemmelaget» er et av dem, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør mat og handel i Forbrukerrådet.

Før jul gikk de gjennom all julematen, og endte opp med en kritisk rapport til hvordan matprodusentene merket denne maten.

— Vi har lenge etterlyst en innstramming av ord og uttrykk som hjemmelaget, ekte, 100 prosent naturlig, håndlaget og lignende. Slike ord og uttrykk er ofte mer villedende enn opplysende. Merking av mat skal være basert på fakta. Vi ser dessverre ofte at industrien tøyer grensene for å skape positive assosiasjoner, sier Instefjord.