Marit Lippestad går opp den brede marmortrappen til biblioteket. Hun er omkranset av klassiske bygninger med søyler og store gressplener, der førsteårsstudenter leser til eksamen. Dette er Harvard Yard, selve hjertet av Harvard-universitetet.

21-åringen forsker ett år ved Harvard Medical School, som en del av forskerlinjen på medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo. Hun er en av et økende antall nordmenn som tar hele eller deler av studiene ved utenlandske toppuniversiteter som Harvard, MIT, Oxford, Stanford og Cambridge. Dette er skoler som konsekvent topper globale rankinglister, og som er både dyre og vanskelige å komme inn på.

Totalt er det nå 131 norske studenter som får støtte fra Lånekassen ved institusjonene i Aftenpostens skjønnsbaserte utvalg. Det er høyere enn på noe annet tidspunkt de siste 15 årene. Tallet omfatter kun dem som får støtte fra Lånekassen, det er også en del som finansierer studiene selv.

Stipend dekker kostnadeneLippestad søkte seg til Harvard fordi hun var interessert i forskning. Under det ett år lange oppholdet forsker hun på ny behandling for tørre øyne og øyeallergi. Hun har fått et stipend som dekker det meste av kostnadene.

- Det var en omfattende søkeprosess, men har vært verdt det. Jeg har lært utrolig mye hittil, sier hun.

— Er du mer ambisiøs enn gjennomsnittet?- Jeg vil si at norske medisinstudenter generelt er ganske ambisiøse. Men de legger nok ned enda mer innsats her, og jeg blir påvirket av miljøet. Her sitter medstudentene på lab'en til sent på kveld.

Flere mastergrader

I 1993 var det 5700 personer som fullførte en mastergrad i Norge, mens tallet i 2012 hadde økt til 11 800.

Nye tall fra SSB viser at andelen nordmenn i trettiårene med høyere utdanning har økt fra 34,2 prosent i 2003 til 46,5 prosent i 2013. Andelen med mastergrad har økt fra 8,6 til 14,8 prosent.

Når flere enn før har mastergrad, kan topputdanning fra utlandet bli en måte å skille seg ut på, mener Håvard Helland.Han er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og en av forfatterne av boken Utdanningssosiologi.

— Men i hvilken grad slike studier faktisk gir deg en fordel på arbeidsmarkedet, er jeg usikker på. Det kommer an på fagfelt og studiested. Det er heller ikke sikkert at disse studentene planlegger å jobbe i Norge etterpå.

Lippestad har tenkt å fullføre medisinstudiet i Norge. Hun håper Harvard-oppholdet vil gi henne en fordel på arbeidsmarkedet.

— Slik det norske medisinstudiet er i dag, får vi ikke karakterer. Derfor håper jeg dette vil telle positivt, og gjøre at jeg skiller meg litt ut. Jeg har jobbet med noen av de fremste forskerne på feltet, og lært meg å jobbe i et internasjonalt miljø, sier hun.

Andre måter for studenter å skille seg ut på kan være deltidsarbeid eller verv ved siden av studiene, påpeker professor Helland. Å ta doktorgrad er også et alternativ, men det kan gjøre deg overkvalifisert for en del jobber.

Les også:

Modigere nordmenn

President i norske utenlandsstudenters forening Ansa, Vibeke Munthe-Kaas, tror utviklingen skyldes at nordmenn er blitt modigere.

— Også i Ansa opplever vi at interessen for anerkjente skoler vokser. Mange studenter er ambisiøse og bevisste i sine valg. Samtidig blir det vanligere å reise ut, Norge har et godt finansieringssystem, og flere bedrifter ønsker at deres ansatte skal ha utenlandserfaring, sier hun.

Munthe-Kaas peker på at opptakssystemet i utlandet er annerledes enn i Norge. Her i landet har mange studier felles opptak gjennom Samordna opptak, mens det i utlandet ofte er hvert enkelt universitet som styrer opptaket.

— Ved toppskolene søker du på individuell basis, og må ofte skrive en personlig søknad. Derfor har du muligheter selv om du ikke har toppkarakterer fra videregående skole. Hvis du har motivasjonen og viljen, er det bare å søke.

Skippertak fungerer ikke

Samtidig er Ansa-lederen klar på at du ikke kan forvente at arbeidsgiverne kaster jobbtilbud etter deg selv om du har diplom fra Harvard eller Oxford.— En kjent institusjon kan kanskje gjøre det enklere å få jobb i noen tilfeller. Men du må selv gjøre deg selv attraktiv ved å engasjere deg ved siden av studiene og skaffe deg arbeidserfaring.

Blant studentene Aftenposten møtte i Boston, sier samtlige at de må legge ned mer studieinnsats enn i Norge. Munthe-Kaas sier at det er en erfaring mange norske utenlandsstudenter gjør seg.

— Du kommer ikke like langt med skippertak i utlandet. Ofte er det fastere rammer for hvordan du må studere, med pliktig oppmøte.

Les også:

To som har kommet gjennom nåløyet

Leon Sokratis Scheie Dimas (24), tar doktorgrad i materialteknikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT)Dimas deler kontor med ti andre doktorgradsstudenter, de fleste gutter fra Asia. Alle jobber for samme professor. De sitter tett i tett i på det lille kontoret, som har dårlig luft og er varmt på grunn av alt datautstyret.

— Det er en annen arbeidsmoral her enn i Norge. Jeg har aldri jobbet så mye som jeg gjør nå. Det er ofte mange på skolen om natten, jeg har flere ganger overnattet i stolen på kontoret, sier han.

Dimas studerte konstruksjonsteknikk ved NTNU, og søkte seg til MIT på utveksling det fjerde året.

— Jeg visste at MIT var en ledende skole innen teknisk utdanning. Deretter fikk jeg muligheten til å ta en doktorgrad her, mens jeg fortsatt var student på NTNU, sier han.

Dimas forteller at mange av medstudentene jobber på prosjekter med potensial for å forandre verden. Det synes han er veldig motiverende. Ved siden av studiene driver han også et program for å undervise barneskoleelever i matte.

- Tror du det å ha studert ved MIT vil gi deg en fordel på arbeidsmarkedet?

— Det kommer an på hvor jeg velger å søke jobb. Jeg tror mange arbeidsgivere i Norge har bedre kjennskap til NTNU. Derfor var det viktig for meg å fullføre masteren ved NTNU parallelt med mine studier her. Men jeg tror bakgrunn herfra vil kunne åpne mange dører til jobb i USA.

Thomas Baade-Mathiesen (28), tar master i økonomi og ledelse ved MITBaade-Mathiesen kommer løpende fra forelesning og møter oss i kantinen. Derfra har studentene panoramautsikt til Charles-elven som renner gjennom Boston, der Baade-Mathiesen pleier å seile på fritiden. 28-åringen har en internasjonal bakgrunn med blant annet en bachelor i samfunnsøkonomi og ledelse fra Bocconi-universitetet i Milano. Han har også jobbet som assistent for toppsjefen i Adidas-konsernet.

— Studiet her passet godt for å bygge videre på det. MITs Sloan School of Management har en pragmatisk, jordnær stil med et snev av idealisme. Utfordringene er at skolen er dyr, og søknadsprosessen omfattende, sier han.

- Er du mer ambisiøs enn gjennomsnittet?

— Ja. Det var en av grunnene til at jeg dro ut fra Norge. Jeg sikter etter mål jeg brenner for, og jobber hardt for dem. Det var veldig viktig for meg å studere et sted der man kan ha gjennomslagskraft internasjonalt. Å studere her sammenlignes med å drikke vann fra en brannslange. Studiet har blant annet latt meg anvende teori på utviklingsprosjekter i India, Panama og Zambia. Jeg har også fått lede en konkurranse som delte ut to millioner kroner til banebrytende energi-gründere. Målet mitt på sikt er å være med å bidra til bedre løsninger for miljøet og planeten vår.

Baade-Mathiesen er usikker på om MIT-studiene vil gi ham en fordel på arbeidsmarkedet.

— Hvis man følger en utradisjonell sti ute, kan det hjelpe å være fleksibel når man kommer tilbake til Norge. Arbeidsgivere har mindre sammenligningsgrunnlag. Navnet MIT åpner dører, men også flere forventninger.

Les også:

Trender i nordmenns utenlandsstudier

  • Antall studenter som tar hele utdanningen i utlandet har økt sterkt de siste fem årene, etter et betydelig fall i årene 2003–2008. Veksten har vært langt større enn veksten i antall norske studenter totalt.

  • Antall studenter som tar deler av utdanningen i utlandet har økt svakt de siste fem årene.

  • Tilsammen har nå litt mer enn 20 prosent av norske studenter et utenlandsopphold i løpet av studiene.

  • Det er en sterk vekst i antall studenter som drar til Storbritannia, Polen og USA. Australia har gått tilbake. Storbritannia er mest populært blant dem som tar hele utdanningen ute, mens USA er mest populært blant dem som tar deler av utdanningen i utlandet.

  • Økonomisk-administrative fag og samfunnsfag er de mest populære fagområdene å ta ute. Dernest følger helsefag, med et stort antall norske studenter på medisin— og odontologistudier i Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.

  • Den i særklasse mest populære enkeltinstitusjonen er Handelshøjskolen i København, med mer enn 700 norske studenter siste studieår.

Kilde: Senter for internasjonalisering av utdanning