— Frykten for at vi utdanner for mange med mastergrad i Norge er betydelig overdrevet, sier utdanningsforsker Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun er én av forfatterne bak en fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), som har kartlagt hvor mastergradsutdannede befinner seg i arbeidsmarkedet seks måneder etter fullført utdannelse.

Dobbelt så mange mastere

Antallet mastergradsutdannede er doblet de siste ti årene, men til tross for økningen er det ikke flere som melder at de har havnet i irrelevante jobber som ikke matcher deres utdannelse etter endt mastergrad. Graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet har faktisk gått ned i denne perioden, fra 8,9 prosent i 2003 til 4,7 prosent i 2013, viser Nifu-rapporten. Også andelen arbeidsledige med mastergrad har gått ned i perioden.

— Hvis dette med «mastersyke» hadde vært noe nytt, ville det vært en økning. Men dette viser at arbeidsmarkedet klarer å absorbere store kandidatkull, og gir liten støtte til hypotesen om at det utdannes for mange med mastergrad, sier Wiers-Jenssen.

Les også:

Det er imidlertid 44 prosent som melder at de har en jobb der bachelorutdanning hadde vært tilstrekkelig.

— Det kan tenkes at man har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben med bachelorgrad, men bachelorkandidater taper ofte kampen om jobbene mot masterkandidater. Arbeidsgiverehar også et ansvar om de ansetter personer som har høyere kompetanse enn det de har bruk for, sier Wiers-Jenssen.

WEBMaster-9M92Rij3UN.jpg

Vil bryte sirkelen

NHO har tidligere tatt til orde for at vi har unødvendig mange mastergradsutdannede her i landet. I en undersøkelse blant over 5000 medlemsbedrifter i næringslivet, svarte kun én av ti bedrifter at de vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år. NHO vil bryte det de sier er spiralen som leder til «mastersyken».

— Taler ikke den ferske undersøkelsen imot NHOs bekymring om at vi utdanner for mange mastergradskandidater?

— Nei, for hvorvidt masterkandidatene får jobb eller ikke, sier ikke noe om forekomsten av mastersyke. Det handler om hvorvidt mastergrad er nødvendig for å utføre jobbene de får. Her viser våre undersøkelser at over halvparten av bedriftslederne mener at den sist ansatte med master kunne vært erstattet av en med bachelor, og oppgavene hadde vært gjort minst like godt, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Tilstrekkelig med bachelor

Han påpeker at behovet for mastergradskompetanse varierer veldig fra bransje til bransje, men at det generelle kompetansebehovet i samfunnet tilsier at vi ikke trenger så mange mastergradsutdannede som i dag, til tross for at de ifølge undersøkelsen absorberes i arbeidsmarkedet.

— Det er ikke rart når disse kandidatene er tilgjengelige i det gode arbeidsmarkedet vi har i Norge. Men både Nifus og vår undersøkelse viser at bachelorutdannelse i mange tilfeller hadde vært tilstrekkelig, sier Turmo.

Ustabile «fornuftige utdannelser»

Når det gjelder andelen som oppgir at de er arbeidsledige seks måneder etter endt utdannelse, er det en økning blant de med økonomisk-administrativ utdanning fra forrige måling i 2011. Men som Wiers-Jenssen påpeker, lå de da på et historisk lavt ledighetsnivå. Realister er en av fagretningene som har relativt høyt ledighetsnivå, 9,6 prosent mot snittet på 6,8 prosent.

— En del fagområder som betegnes som «fornuftige utdannelser», som jus, realfag og økonomi, er spesielt konjunkturutsatte, og vi ser at de i nedgangstider har større problemer med å få jobb enn for eksempel samfunnsvitere og humanister. Der er utviklingen mer stabil, sier Wiers-Jenssen.

Humanistene er imidlertid den faggruppen som i minst grad har relevant jobb etter endt utdannelse, men det har ikke vært noen økning de siste ti årene.

— Undersøkelsen viser at når høyt utdannede kandidater er tilgjengelige, så benytter arbeidslivet seg av det. Det viser at det er tydelig etterspørsel etter mastergradskompetanse, sier Wiers-Jenssen.