— Etter ett år i Australia uten å ha vært hjemme på ferie i Norge, sa jeg til mamma: «jeg blir her». Det var jeg fast bestemt på, sier Vibeke Munthe-Kaas (27).

Varmt klima, friheten til når som helst å dra på helgeturer og se koalabjørner hvis man skulle ønske det, sosialt miljø og faglig svært utfordrende studier, var grunner nok til å ville leve livet i Sydney også etter endt bachelorgrad i internasjonale studier.

Vi møter henne på Ansas kontor i Oslo, der hun innehar vervet som president. Det siste året har hun reist verden rundt for å kartlegge norske studenters opplevelse av utenlandsstudiene.

Drar ut med rosa briller

Selv dro hun til Sydney i 2011 etter å ha hatt reisebasillen i kroppen siden barndommen. Det var ingen tvil - hun skulle ikke bare reise, men bo utenfor Norge.

- Det første året går man rundt med rosa briller. Utenlandsoppholdet er som en forelskelse. Vi har tullet mye med det, oss utenlandsstudenter imellom, at det kan sammenlignes med den gløden man ser hos gravide, sier Munthe-Kaas.

De rosa brillene kom imidlertid av etter hvert for Munthe-Kaas. Selv om hun elsket å bo i Australia, var arbeidsmarkedet og visummulighetene tøffe.

— Jeg vurderte seriøst å prøve meg i jobbmarkedet. Men da måtte jeg ha innstilt meg på å jobbe dobbelt så mye for halvparten av lønnen hjemme i Norge. Eller jobbe gratis i lang tid, hvis man da i det hele tatt hadde fått visum, sier Munthe-Kaas.

Samtidig lokket Ansa-vervet hjemme i Norge. Karriéreplanene utenlands ble foreløpig lagt på hyllen.

Det er hun ikke alene om å ha gjort.

Overraskende få nordmenn velger å gjøre karriere internasjonalt. Andelen som har studert i utlandet og som blir boende i landet de har studert i, er for eksempel langt lavere i Norge enn for eksempel i Danmark og Finland.

Under 20 prosent av nordmennene bodde fortsatt i utlandet tre år etter endt eksamen, viser en undersøkelse fra NIFU. Til sammenligning bodde for eksempel 43 prosent av finnene fortsatt ute tre år etter endt utdannelse.

Norge skiller seg ut

— Det er noe som skjer med underveis i studieløpet, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Hun står bak flere undersøkelser som har sett på studentmobilitet inn og ut av Norge. Hvor studentene reiser, hvor lenge de blir og hvilke fag de tar. Rapportene er basert på spørreundersøkelser og tilgjengelig statistikk fra blant annet Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU), Lånekassen og OECD.

— Et interessant funn er at under studietiden svarer studentene at planen er å bli ute og finne seg en jobb ute. Mange uttrykker at de vil vekk fra Norge, som noen av dem betrakter som litt «pottitland». I et par av undersøkelsene blir studentene også spurt om hvor de tror de vil jobbe rett etter eksamen, fem år etter eksamen og ti år etter eksamen. Over halvparten svarer utlandet på de to første tidspunktene, mens 70 prosent regner med at de vil være tilbake i Norge etter 10 år, sier Wiers-Jenssen.

- Det er altså langt flere som planlegger å bli ute, enn de som faktisk blir det, sier hun.

Hjemmekjære

Wiers-Jensen sier at de ikke har spurt studentene om hvorfor de returnerer hjem, men hun mener det finnes noen helt opplagte årsaker:

— For det første er det jo slik at arbeidsmarkedet i Norge er langt bedre enn for eksempel i resten av Europa. Den andre opplagte årsaken er at de nærmer seg familieetableringsfasen, og ser at velferdsordningene hjemme er veldig mye bedre enn ute. Ingen rett på foreldrepermisjon i USA - mot ett år i Norge - er kanskje en god grunn til å komme hjem, spør Wiers-Jenssen.

Barnehagedekning, kortere arbeidsdager og bedre balanse mellom jobb og privatliv trekker også unge mennesker hjem til Norge.

- Det at så mange ferdigutdannede returnerer hjem - er det også et tegn på at vi ikke er ambisiøse og sultne nok? Andre nasjoner har mye sterkere tradisjoner for å arbeide ute?

— Den norske studentmassen skiller seg fra andre land i den forstand at de aller fleste kan dra ut. Vi har gode støtteordninger, noe som i praksis betyr at «alle» kan dra ut. I enkelte andre land er finansieringen dårligere, terskelen for å dra ut høyere, og det da ofte bare de mest dedikerte studentene som reiser ut, tror forskeren.

Den gode studiefinansieringen tror også Ansa-president Vibeke Munthe-Kaas er avgjørende for at nordmenn «er overalt». I sine møter med studentene ser hun et mønster for hvor studentene blir og hvor de reiser raskt hjem.

— Medisinstudenter i Sentral-Europa reiser hjem med én gang. De trenger turnustjeneste og autorisasjon hjemme. Men i land som USA, Frankrike, Australia, Spania og Italia, for å nevne noen, hører vi ofte at studenter vil bli boende, sier Munthe-Kaas.

Men - som hun sier - «trygge Norge» vinner ofte.

Politiske føringer

Aldri har så mange norske studenter tatt hele eller deler av utdannelsen ute, noe som også en en uttalt politisk målsetting.

Hver tiende norske student studerte ute i 2012-13. 16 260 var helgradsstudenter. I tillegg var 8116 studenter såkalte delstudenter, det vil si at de tok deler av utdannelsen i utlandet.

- Vi ser nå at har studentene først vært ute - for eksempel gjennom et utvekslingsår - så er tilbøyeligheten til at de reiser ut igjen høyere. Det betyr at man i fremtiden kanskje vil se flere som også velger karriere - ikke bare utdannelse - ute, sier Wiers-Jenssen.

12-timersdager frister ikke

Tilbake i Sydney ett år etter endte studier, nå på jobb for å besøke norske studenter, var Vibeke Munthe-Kaas litt spent på om hun ville kjenne på lysten til å fortsette livet der. Men, sier hun, det kapittelet er lukket. 12-13-timers arbeidsdager uten særlig lønn var ikke fristende.

— Men jeg vil gjerne jobbe i et annet land. Og det er utrolig viktig at vi får flere nordmenn ute som kan bygge kompetanse og nettverk som er nyttig for samfunn og arbeidsliv i Norge. Jeg tror min generasjon er mer internasjonalt orientert, og bruker studiekompetansen til å tenke internasjonale jobbmuligheter, uansett om de blir værende i studielandet eller ikke, sier Munthe-Kaas.