Norges Bank har rentemøte torsdag 19. mars. Da kan en første beslutning om rentekutt komme.
Banken satte ned styringsrenten fra 1,5 prosent til 1,25 prosent på sitt møte like før jul.
Med en styringsrente på 0,5 prosent synker boliglånsrentene til et gjennomsnitt på 3 prosent neste år, ifølge SSB.
– Boliglånsrenten er jo den renten som betyr noe for folk, sa Eika da SSB torsdag la frem rapporten Økonomisk utsyn over 2014. ## En liten bølgedal
Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge avtar til 1,1 prosent i år, ifølge de nye anslagene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nedgangen i økonomien er bare forbigående. Allerede neste år anslår SSB at samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) i Fastlands-Norge kommer til å øke til 2,2 prosent.— I 2016 kan økonomien komme inn i en moderat konjunkturoppgang som forsterkes litt de neste årene, sa Torbjørn Hægeland da han presenterte de nye prognosene.
Hægeland er konstituert adm. direktør i SSB.
Veksten i Fastlands-Norges økonomi var 2,3 prosent i fjor - det samme som i 2013. ## Varig lavere oljepriser
Lønnsveksten var på 3,1 prosent - den laveste årslønnsveksten som er registrert på 20 år og klart ned fra lønnsveksten på 3,9 prosent i 2013. SSB anslår litt sterkere prisstigning i år (2,3 prosent) og tilbake til 2 prosent i 2016. * LES OGSÅ: Fremtiden er ikke det verste vi har
- I 2014 skjedde det som mange har fryktet: Et kraftig fall i oljeprisen som kan bli varig.
Slik innleder SSB sitt årlige økonomiske utsyn over norsk økonomi.
Begrensede virkninger
Men virkningene av oljeprisfallet blir begrenset, mener økonomene.
— I forhold til størrelsen på oljeprisfallet er de samlede aktivitetseffektene relativt begrensede, skriver SSB-forskerne.
To underliggende premisser er viktige for at ressursutnyttelsen ikke faller mer:— Inntektssvikten slår hovedsakelig ut i redusert sparing fremfor lavere etterspørsel her og nå, og konkurranseevnen styrkes gjennom en depresiering (svekkelse) av norske kroner og lavere lønnsvekst, skriver SSB.
— Bedringen av Norges konkurranseevne ved et varig oljeprisfall avhenger fundamentalt av at vi har beholdt en selvstendig valutakurs, sa Hægeland.
Han kom også med en advarsel:
— Bedringen er avhengig av at partene i arbeidslivet aksepterer at lønnsveksten ikke får spise opp effekten av kronesvekkelsen på konkurranseevnen.
Lavere rente og svakere krone
SSB påpeker at en ekspansiv finanspolitikk (statsbudsjettets inntekter og utgifter) og pengepolitikk (Norges Banks renter) kommer til å dempe den økonomiske nedgangen.
— Fallet i oljeprisen og utsikter til enda lavere renter har bidratt til at kronen har svekket seg markert, som årsgjennomsnitt med 5,3 prosent i 2014. Det ligger an til en nesten like stor svekkelse i 2015. I sum bidrar dette til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen.
Aktiviteten holder seg oppe
— Sammen med litt høyere vekst i norske eksportmarkeder og lav norsk investeringsetterspørsel har det ført til høyere eksport og lavere import og således bidratt til å øke aktiviteten i norsk økonomi, skriver SSB i sin oppsummering av utvikling i norsk økonomi
Omslaget i økonomien i 2014 har så langt bare i beskjeden grad ført til økt arbeidsledighet.
Sysselsettingen økte med 1,1 prosent. Ledigheten anslås å stige fra 3,5 prosent i fjor til 3,9 prosent i år og 4,1 prosent neste år.Omstillingsevne har vært og vil fortsatt være en viktig forutsetning for velstand og økonomisk vekst, påpeker SSB.
— De oljedrevne omstillingene har i hovedsak vært en behagelig prosess der alle involverte har høstet fordeler, fordi lønn og andre betingelser har vært bedre i oljerelaterte næringer enn i jobbene som ble forlatt, delvis gjennom utdeling av grunnrente til de ansatte.
Allikevel ingen gullalder?
Men man kan likevel ikke trylle bort tapet av nasjonalinntekt når prisen faller på en ressurs som Norge er nettoeksportør av, påpekte Hægeland.
Han viste til at i 2004 - i den såkalte Perspektivmeldingen 2004-2014 - opererte myndighetene med en langsiktig oljepris på 30 dollar.
Den faktiske prisutviklingen ble mye gunstigere. Gevinsten ble forsterket med prisfall på importvarer og økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004. Mange omtaler den siste tiårsperioden som en økonomisk gullalder.
LES OGSÅ: Produktivitetskommisjonens rapport
Fallet i produktiviteten
I Perspektivmeldingen ble det anslått en årlig vekst i disponibel realinntekt (kjøpekraften) pr. innbygger på 1,7 prosent frem til 2060 og litt sterkere vekst i 2004-14. Fasit ble en vekst på knappe 1,4 prosent.
Forklaringen er svak produktivitetsvekst. Men det har ikke vært et særnorsk fenomen, fremholdt Hægeland.Produktivitet er forholdet mellom mengden av goder som produseres og mengden av produksjonsfaktorer som er satt til å produsere godene.
— Som i USA og i de fleste andre land i Vest-Europa, har produktivitetsveksten jevnt over vært langt svakere etter 2005 enn i tidligere år, sa Hægeland.
Hovedårsakene i endringene fra år til år mener han må søkes i forhold som fører til variasjoner i utnyttelsen av arbeidskraft og annen kapasitet.
Erna Solberg: - Det er et forventningsjag etter mer penger