Endringene i ledighet og inflasjon er liten den siste måneden.

Arbeidsledigheten i de 19 eurolandene falt fra 11,3 prosent i desember til 11,2 prosent i januar, viser foreløpige tall som EUs statistikkontor Eurostat la frem mandag.Ledigheten blant unge under 25 år sank fra 23,1 prosent til 22,9 prosent. Men i land som Hellas og Spania er ungdomsledigheten fortsatt over 50 prosent.

Tyskland og Østerrike i en særklasse

I hele EU — som omfatter 28 land - falt ledigheten fra 9,9 prosent til 9,8 prosent.

Den laveste ledigheten er det i Tyskland (4,7 prosent) og Østerrike (4,8 prosent).

I den andre enden av skalaen er Hellas (27,7 prosent), der ledigheten øker, og Spania (23,4 prosent).

I to av de andre kriselandene er det registrert et markert fall i ledigheten det siste året - I Irland fra 12,1 prosent til 10 prosent og i Portugal fra 15 prosent til 13,3 prosent.

Prisfallet er halvert

Eurolandene havnet før jul i en situasjon med negativ prisvekst. Prisfallet synes å være på retur.

I desember falt prisene 0,2 prosent. Prisfallet ble forsterket til 0,6 prosent i januar.

Da varslet Den europeiske sentralbanken (ESB) omfattende støttetiltak for å få opp prisene. Eurolandenes sentralbank skal trykke penger for å få opp prisveksten.

I februar var prisfallet halvert til 0,3 prosent, viser tallene fra Eurostat.

Når prisendringene på energi og matvarer holdes utenom, var den årlige prisstigningen i eurolandene på 0,6 prosent i februar.

Kjøper opp statsgjeld

Eurolandenes sentralbank begynner denne måneden et massivt oppkjøp av statsgjeld i eurolandene.

Målet er å hindre at eurolandene synker ned i enda en ødeleggende økonomisk krise — varig prisfall eller deflasjon.En slik utvikling rammer særlig folks pengeforbruk. Når de vet at det kan bli billigere å handle i morgen enn i dag, vil mange unnlate å kjøpe varer og tjenester.

Rammer private forbruk

Dette skaper en negativ spiral som kan ramme all annen økonomisk aktivitet i samfunnet.

Det private forbruket er den viktigste faktoren bak den økonomiske veksten i de vestlige industrilandene.

Den europeiske sentralbanken (ESB) og de nasjonale sentralbankene i de 19 eurolandene kan fra nå og halvannet år fremover bruke til sammen 1140 milliarder euro (10.000 mrd. kr) på oppkjøp av statsgjeldspapirer. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, er sentralbanken i Frankfurt innstilt på å trykke enda flere penger for å få opp prisveksten.

ESB har et inflasjonsmål for sin rentepolitikk. Det betyr at renten skal settes på et nivå som sikrer en årlig prisvekst på nær 2 prosent.

Under gjeldskrisen som har herjet de aller fleste eurolandene siden den globale finanskrisen i 2008, har priser og renter falt og arbeidsledigheten skutt i været.

ESBs styringsrente er i dag på rekordlave 0,05 prosent - i praksis null. For kortsiktige pengeplasseringer i sentralbanken må bankene i eurolandene betale en innskuddsrente.