Saken er hentet fra Aftenpostens økonomimagasin som kommer med avisen hver torsdag.

I dag kan nordmenn velge og vrake i frukt og grønt. Over 70 prosent av det vi spiser er importert fra andre land.

Men det har ikke alltid vært slik. Da de første bananene kom til Norge i september 1905 ble de møtt med stor skepsis blant nordmenn. Det var ikke lett å selge den eksotiske frukten til den norske befolkningen, og i markedsføringen ble det særlig lagt vekt på hvor bra de skulle være for barn.

Mannen bak det hele var Christian Matthiessen, som etter hvert også gikk under kallenavnet Banan-Matthiessen. Han startet med bananimport til Norge etter å ha sikret seg eneretten for hele Skandinavia.

Norge var dermed det andre europeiske landet etter Storbritannia som importerte bananer. Matthiessen grunnla det som i dag heter Bama, forteller informasjonssjef i selskapet, Hanne Linnert.

Og sakte, men sikkert ble bananen populær. I dag er det frukten vi spiser mest av, og nordmenn hiver innpå rundt 17 kilo bananer hver i snitt i året.

Vi spiser 65 kilo frukt hver

Appelsinen kom til Norge enda tidligere enn bananen, allerede på slutten av 1800-tallet. Men det skulle ta mange år før den ble allemannseie. Under andre verdenskrig og frem til 1960 var det ikke fri import av frukt og grønt. Først på 1960-tallet og fremover begynte tilgangen til eksotiske frukter og grønnsaker å øke betydelig. Blant annet kom juleklassikeren klementinen til Norge i 1963. — Fra 1960 ser vi en klar tendens til at forbruket av frukt øker markant. Særlig importen av bananer og appelsiner økte raskt. Også tomater, druer og epler kom til, forteller Britt Kåsin, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

I dag spiser nordmenn i snitt nær 65 kilo frukt i året hver, rundt 50 kilo grønnsaker og 3,8 kilo bær. I tillegg til litt over 19 kilo poteter.

— Mentaliteten er snudd. Grønnsaker er ikke lenger et tilleggsprodukt, i stedet er det mange som først kjøper grønnsakene og så finner ut hva de skal ha ved siden av. Grønnsaker og frukt er ingen smal nisje lenger, slik det var da klementinen kom til landet, sier Kåsin.

Forbruket øker

En gang i tiden var kjelleren det nærmeste man kom frukt- og grøntseksjonen hos dagligvarebutikken.

- Nordmenn har gjennom århundrene høstet alt som var å finne i naturen, alt som var gratis. Man oppbevarte epler, poteter og andre grønnsaker i kjellere slik at de holdt seg gjennom hele året, forteller Kåsin.

Nå er det andre tider. I fjor kjøpte vi ferske frukter, bær og grønnsaker i dagligvarebutikkene for tilsammen 13,2 milliarder kroner her til lands, ifølge tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Tallet inkluderer både det som er norskprodusert og importert og er en økning på over 7 prosent fra året før.

— Den sterke kjøpekraften i Norge og velstandsutviklingen har bidratt til å forsterke utviklingen, sier Siv Remberg, førsteamanuensis ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB.

Flyr inn mango fra Pakistan

Også forbedrede systemer for transport og lagring har satt fart i importen av frukt og grønnsaker.

- Det gjør at man kan frakte produktene på en skånsom måte over lange avstander uten at det blir for høye kostnader. Men visse produkter blir transportert på andre måter. Eksempelvis fraktes spisemodne mangoer fra Pakistan inn med fly, forteller Remberg.

Hun tror norske forbrukere har fått en forventning om at de fleste typer frukt og grønt skal finnes tilgjengelige hele året.

— Det er ikke så lenge siden bananer, appelsiner og ananas var eksotiske varer i Norge. I dag kan vi velge og vrake mellom mange sorter frukt og grønt.

For å sikre oss tilgang må mye importeres fra utlandet. Målt i tonn var 71 prosent av det som ble solgt av ferske frukter, grønnsaker, bær og poteter i dagligvarehandelen i Norge i fjor importert.

Bær i fremgang

Kåsin i Opplysningskontoret for frukt og grønt forteller at det siste nye er en sterk økning i import og forbruk av bær.

— Det gjelder i hovedsak jordbær, blåbær og bringebær. Det er blitt langt mer tilgjengelig, vi har råd til det og det blir oppfattet som veldig sunt. Norge har dermed kommet etter USA og land i Europa, sier Kåsin.

Øyvind Bergstrøm, som er leder for frukt, grønt og blomster i Coop Norge Handel bekrefter utviklingen.

- I løpet av de siste 12 månedene er det solgt bær i dagligvarehandelen for nesten 1,4 milliarder kroner. Det overstiger så vidt salget av poteter i samme periode. Salget av bær har vokst veldig raskt, sier Bergstrøm.

Han mener norsk bærbransje er nødt til å bli bedre på produktutvikling om de ikke på sikt skal bli nær utkonkurrert av utenlandske produsenter.

— I alle år har vi sagt at norske bær er best. Historisk har nok det vært riktig. Importbærene har vært lite modne og dårlige på smak, men der har det skjedd mye de siste årene, sier Bergstrøm.