- Det kritiske er å sikre finansiering frem til du lykkes. Om du lykkes og får produktet godkjent, vil inntektene bli så store at man klarer seg fint, sier finansdirektør Øystein Soug i det norske farmasiselskapet Algeta.

Sammen med teknologidirektør Thomas Ramdahl viser han vei inn på laboratoriet, hvor Katrine Wickstrøm og Else Marie Hagelin står i hvite frakker og forsker på kreftceller.

Gjennombruddet kom i mai i år, da de fikk godkjent kreftmedisinen Xofigo i USA, hvor Algeta selger produktet sammen med det tyske legemiddelselskapet Bayer. Med en pris på rundt 70 000 kroner pr. dose, forventer selskapene på sikt et salg på over én milliard dollar i året. Bare siden nyttår har Algeta-aksjen steget rundt 60 prosent på Oslo Børs.

Men det var ingen selvfølge at det skulle gå slik. Bioteknologibransjen er preget av stor risiko. Veien fra idé til godkjent produkt er lang og svært kostbar. Selv når alt klaffer, tar det minst 10 til 12 år.

- Hvorfor har dere lykkes?

- Fordi vi har et veldig godt produkt som har vist positive resultater gjennom alle utviklingsfasene, sier Ramdahl.

Milliardinvesteringer og stor risiko

Det var gründerne Roy H. Larsen og Øyvind S. Bruland som startet Algeta i 1997. De hadde ideen om at det radioaktive stoffet radium kunne brukes til å behandle kreft som hadde spredd seg til skjelettet. Ideen ble til kreftmedisinen Xofigo.

Den ser ut som en blank væske og inneholder noen nanogram radium 223. Det er nesten det samme stoffet som Marie Curie oppdaget i sin tid, men ikke helt.

Radium 226, som Curie oppdaget, har en halveringstid for radioaktivitet på 1601 år. Altså lite egnet i en menneskekropp. Isotopen radium 223 derimot, som Xofigo inneholder, har en halveringstid på elleve dager, setter seg kun nær kreftcellene i benet og skader derfor ikke resten av kroppen.

Fra ti til 190 ansatte

I 2005 var det rundt ti ansatte i Algeta. Ved utgangen av året regner de med å være 190, fordelt på kontorene i Oslo, på Kjeller og i USA.

- Vi er veldig stolt over å ha skapt nye industriarbeidsplasser i Oslo-området i en tid hvor mange snakker om nedbygging av industrien, sier Soug.

Hittil har utviklingen av kreftmedisinen kostet rundt to milliarder kroner. Det ble i første omgang finansiert av såkalte business angels, forteller Ramdahl. I 2005 var utviklingen så lovende at også internasjonale investeringsfond kom inn på eiersiden. I 2007 ble selskapet notert på Oslo Børs, og i 2009 inngikk Algeta en avtale med det store legemiddelselskapet Bayer. I slutten av mai i år ble første dose solgt i USA. Det betyr inntekter for første gang på 15 år.

- Vi er ikke break-even, og det vil ta tid før vi kommer dit, påpeker Soug.

Behandler prostatakreft med spredning

Det er menn med prostatakreft som har spredd seg til skjelettet som er målgruppen for medisinen. Kreften fører til benvekst i benmargen, noe som er svært smertefullt og til slutt tar livet av pasienten.

- Xofigo fungerer på mange måter likt som kalsium. Stoffet finner veien inn i skjelettet og oppsøker stedene hvor den ukontrollerte benveksten foregår. Der avgis det fri alfastråling som tar livet av kreftcellene, forteller Ramdahl.

Testene har vist at pasienter som får behandlingen, i snitt lever fire måneder lenger enn kontrollgruppen som ikke fikk medisinen. Da hadde de fått seks doser. Det er håp om at pasientens liv kan bli ytterligere forlenget med videre bruk av medisinen.

- Det er lite bivirkninger knyttet til behandlingen, og pasientene har ikke utviklet resistens. Det er svært positivt. Det handler både om å leve lenger og om å ha høyere livskvalitet, sier Soug.

Opptur på Børsen

Fra noteringen på Oslo Børs i 2007 har Algeta-aksjen steget rundt 470 prosent. Selskapet har nå en markedsverdi på nær 11 milliarder kroner. Til sammenligning har ingen av de andre børsnoterte selskapene som driver innen medisinsk forskning og utstyr markedsverdi på over milliarden.

- Utviklingen reflekterer at selskapet har lykkes med å utvikle Xofigo. Det har gitt oss økt økonomisk handlingsrom, forteller Soug.

Også 42 ansatte har tatt del i den økonomiske oppturen i selskapet gjennom selskapets opsjonsprogram. De har opptjent alt fra rundt millionen til flere titalls millioner kroner.

- Det er hyggelig at også alle ansatte kan ta del i den økonomiske gevinsten når selskapet lykkes, sier Soug.

Under 1 prosent lykkes

— Risikoen knyttet til bioteknologiselskaper er veldig høy, sier analytiker Marianne Skeisvoll Bjørnsen i DNB Markets.

Hun beskriver det Algeta har fått til, som fantastisk.

— Nyheten om godkjenning av legemiddelet i USA ble tatt godt imot i markedet og har bidratt til å sende aksjekursen oppover. Det amerikanske legemiddelverket godkjente Xofigo tre måneder tidligere enn forventet, og samtidig ble det kjent at prisen på medisinen ble satt høyere enn ventet og at kriteriene knyttet til bruk av medisinen ble mindre strenge enn ventet. Faktorer som bidro til å styrke mottagelsen i markedet ytterligere, både blant leger og investorer.

Bjølsen forteller at det også har gått raskere enn man trodde å få medisinen ut på det amerikanske markedet. Det avgjørende for Algeta fremover blir hvorvidt det blir sterk vekst i salget av Xofigo, sier hun.

Før en medisin kan bli godkjent, blir den først testet på dyr, såkalte prekliniske forsøk, og deretter blir det foretatt flere studier på mennesker.

Av forsøk som har gitt positive resultater i den prekliniske fasen, er det likevel under 1 prosent som kommer så langt at det blir et produkt for markedet, forteller analytikeren.

— Risikoen knyttet til bioteknologiselskaper er veldig høy. Det er snakk om store investeringer og i utgangspunktet lav sannsynlighet for at produktet kommer til markedet. For den som er villig til å investere, er gulroten at medisinene som blir godkjent er dyre og dermed gir store inntekter om man lykkes.