Ved utgangen av 2014 eide Oljefondet eiendommer for 141 milliarder kroner. Hele 28,4 prosent av eiendomsinvesteringene utenfor børser var i Storbritannia.

En drøy tredjedel av investeringene var i USA. Men regnet forhold til størrelsen på markedet i de to landene, er Oljefondets satsing i Storbritannia mye større. I USA har fondet valgt seg New York, Washington DC, Boston og San Francisco som byer å kjøpe eiendom i.

I Europa liker fondet seg særlig godt i London og Paris. Eiendom er nå 2,2 prosent av fondet plasseringer. Det skal opp til 5 prosent.

Vinner i finansmarkedene

Oljefondssjefen Yngve Slyngstad kan i kjølvannet av en halvert oljepris legge frem meget god avkastning på 7,9 prosent for 2014. Fratrukket prisveksten var avkastningen over dobbelt så høy som det Norges Bank forventer over tid.

— Vi har et oljefond som i tre år har doblet seg, samtidig som vi har en oljepris som på et halvt år har halvert seg.

Norge taper i oljemarkedet, men vinner i finansmarkedene.

— Dette er noe som viser at oljefondet var en god idé, konkluderer han. Fredag la han frem fondets årsrapport for 2014.

Advarte i 2012

I februar 2012 startet sentralbanksjef Øystein Olsen sin lange rekke med advarsler om at det kunne bli mager avkastning i Oljefondet over tid. Slik har det ikke gått – hittil.

I de tre påfølgende årene har verdens finansmarkeder nemlig gitt fondet en fenomenal avkastningsrekke: 13,4 prosent i 2012, 15,9 prosent i 2013 og 7,6 prosent i fjor. Det er drøyt 40 prosent samlet avkastning på bare tre år.

Sammen med nye oljepenger fra Finansdepartementet gjør dette at Oljefondet har doblet seg fra drøyt 3000 milliarder kroner ved utgangen av 2011 til knapt 6500 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Samtidig har verdensøkonomien vært preget av desperate krisetiltak, svært lav vekst og skyhøy ledighet.

På spørsmål om han er overrasket sier Olsen:

— Det korte svaret er: ja, i den forstand at vi ikke har vært perfekt forutseende i forhold til avkastningen de senere årene.

Men han gjentar at drivkreftene som har gitt den høye avkastningen ikke kan vare.

Fallende rente i dårlige tider

Sentralbankenes politikk forklarer den gode avkastningen. Kampen mot dårlige tider i utlandet har tjent Oljefondet vel.

— Det er ingen tvil om at det som har drevet dette er et fallende rentenivå. Og det som har drevet et fallende rentenivå er verdens sentralbankers usedvanlige pengepolitikk, sier Slyngstad.

— En svak utvikling i verdensøkonomien og sentralbankenes politikk for å motvirke dette har drevet den gode avkastningen, tilføyer Olsen.

Når rentenivået ute i markedet faller, så blir obligasjoner anskaffet under et høyere rentenivå mer verdifulle og stiger dermed i pris. Det viser seg ved god avkastning i fondet regnskaper.

Spiller to hester

Penger i fondet motvirker effekten av billigere olje i bakken.

— Slik sett har vi en formue som er blitt mindre rammet av lav oljepris enn det vi kunne forvente. Lav oljepris er i utgangspunktet bra. Forbrukerne bruker mer, bedriftene kan tjene mer og aksjeinvesteringene går bra, sier Slyngstad.

- Men Norge som nasjon tjener jo mye mindre når oljeprisen er lav?

— Det gjør vi. Men med formuen vi har flyttet fra Nordsjøen til fondet, er oljeformuen samlet sett blitt en mindre risikabel formue, sier han.

Sagt på en annen måte: lav oljepris gir mindre penger opp av borehullene ute i havet, men bedre avkastning på aksjer verden rundt. Norge spiller på to hester. Når det ene gjør det dårlig, så gjør den andre det bra.

En oppskrift på å gjøre det ganske bra nesten uansett.

TAPENE:

Helge Lund til tapsbedriftOm kort tid tiltrer Statoils tidligere konsernsjef Helge Lund som toppsjef i britiske BG Group. Gasselskapet var en av de bedriftene Oljefondet tapte aller mest penger på i fjor i den aktive forvaltningen.

Den britiske supermarkedskjeden Tesco, Sprint og BG Group sto sammen for 30 prosent av tapet i den aktive forvaltningen. I slik forvaltning prøver Oljefondet å være smartere enn andre for å tjene ekstra penger. — Disse tre var ikke gode investeringer i 2014, sier Yngve Slyngstad.

LØNNINGENE:

Tjente mer enn Slyngstad

Yngve Slyngstad fikk i fjor utbetalt 6,2 millioner kroner i lønn for å lede Oljefondet. Regnet i nøyaktige kroner er dette en lønnsøkning på 5,3 prosent.

Men som så ofte ellers lønner det seg å sitte nær pengene. Aksjesjef Petter Johnsen tjente mer enn Slyngstad og fikk utbetalt 6,9 millioner kroner. Han fikk et lønnshopp på knapt 20 prosent, og ble dermed den suverene lønnsvinneren i ledelsen i fjor.

Johnsen fikk det solide lønnshoppet til tross for at fondet gjorde det dårligere enn det brede aksjemarkedet