Over 12.000 utenlandske statsborgere på Nav-tiltak

I mai gikk 9305 utenlandske statsborgere på arbeidsavklaringspenger i Nav. Dette er en ordning for personer som har fått nedsatt minst halvparten av arbeidsevnen på grunn av sykdom eller skade.

I tillegg gikk 3381 utenlandske statsborgere på tiltak «for personer med nedsatt arbeidsevne». Det betyr, ifølge Nav-reglene, at «det er betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb».

Dette kommer på toppen av alle utlendinger som går på dagpenger eller Nav-ordninger for nyankomne flyktninger.

De største gruppene er:

• 2031 svensker.

• 1079 dansker.

• 947 polakker.

• 533 irakere.

På de neste plassene kommer tyskere, briter, russere, amerikanere, finner og bosniere (se hele tabellen nederst i artikkelen).

Aftenposten skriver i dag overhver fjerde person som er registrert som arbeidsledig i Nav, er en utenlandsk statsborger. Ledigheten stiger fire ganger raskere for utlendinger enn for norske arbeidstagere.

Har fått rett til Nav-tiltak

For noen år siden vakte det bekymring at stadig flere utlendinger gikk på vanlige dagpenger etter å ha mistet jobben. Men nå har flere gått ledige så lenge at de kommer inn under andre ordninger, som for eksempel arbeidsavklaringspenger.

Og de har opparbeidet rettigheter som vanlige norske arbeidstagere.Blant norske statsborgere har andelen med "nedsatt arbeidsevne" gått noe ned — blant utenlandske statsborgere har den økt med 12 prosent fra 2010 til 2013. Mange av arbeidsinnvandrerne har dessuten gått inn i yrker hvor det er større fare for å skader eller helseplager, for eksempel bygg- og anlegg.

Nedgang i innvandrer-yrker

Dette er baksiden av den høye arbeidsinnvandringen de siste årene.

For arbeidsledigheten øker nettopp i de bransjene som de siste årene har vært helt avhengig av stor tilstrømning av arbeidsinnvandrere:

• Bygg - og anlegg.

• Transport.

• Reiseliv.

4 av 10 arbeidsledige utlendinger hos Nav, er polakker og litauere.

Huitfeldt: - Følger utviklingen nøye

— Vi ser nå at en del av arbeidsinnvandrerne bruker tjenestene til Nav for å komme i jobb. Denne utviklingen følger vi nøye, svarer arbeidsministerAnniken Huitfeldt (Ap) i en e-post.Hun viser til at det er kommet mange arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene, og at de er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet.

— De er overrepresentert i bransjer som er konjunkturutsatt, blant annet innen bygg/anlegg og industri. Med en økning i ledigheten siste år på 7 prosent er det derfor ikke så overraskende at ledigheten øker mer for arbeidsinnvandrere. Når det er nedbemanning, må dessuten ofte de med kort ansiennitet gå først. En del har i tillegg dårlige kunnskaper i norsk språk. Det begrenser deres mulighet til å skaffe seg nye jobber i de delene av arbeidsmarkedet hvor bruk av språket er viktig, sier Huitfeldt.

Frp: - Et større problem

-Det at vi nå ser en økning blant polakker og litauere har nok en nær sammenheng med at det er i bygg- og anleggsbransjen vi nå ser den største økningen i ledigheten, sier lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp).

Han mener tallene Aftenposten omtaler i dag vil bli en stor utfordring for Velferds-Norge på lang sikt.

— Økt ledighet blant utenlandske statsborgere som også får tilgang på våre trygdeytelser er en større utfordring enn hva det politiske flertallet liker å innrømme, sier Eriksson.

Vil reforhandle EØS

Utlendinger fra land innenfor EU og EØS kan få dagpenger etter å ha jobbet en time i Norge. De må ha tjent minst 123 000 kroner året før, og være registrert som arbeidssøker.

«Du må kunne dokumentere at du er blitt arbeidsløs i Norge. Det vil være tilstrekkelig om du kan dokumentere at du er blitt uforskyldt arbeidsledig etter minst én dags arbeid», ifølge Navs hjemmesider.Frp mener løsningen er å endre reglene som gjør det mulig å "eksportere trygd".

— Det at utenlandske statsborgere innen EØS-området kan ta med seg dagpengermålt i norsk kroneverdi til sitt hjemland er etter mitt skjønn et problem. Dette er en av form for velferdseksport vi må forsøke å få gjort noe med. Derfor vil det være helt naturlig at vi får reforhandlet EØS-avtalens bestemmelser knyttet til arbeid- og velferd, sier Eriksson.

Her er tallene for de største gruppene utenlandske statsborgere som går på AAP-tiltak og tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne i Nav: