— Vi politikere må spørre oss selv hvorfor vi ikke har lykkes med Nav-reformen. Vi har en regjering som har sittet med makten i åtte år. Alle ser at mye har gått galt med gjennomføringen.

Det sier Laila Dåvøy (KrF), som har brukt store deler av sitt voksne liv som politiker med å jobbe med helse- og sosialspørsmål. Hun var barne- og familieminister da Bondevik II-regjeringen la frem Nav-reformen i 2005. Hun reagerer kraftig på historien om kvinnen som i 12 år har prøvd å komme i jobb.

— Jeg får inn så mange saker og henvendelser, at jeg lurer på hva i all verden som skjer i Nav-systemet. Det er så mange ulike tiltak, prosesser og flytting av personer fra tiltak til tiltak, med innlagte søknadsprosesser og ventetid. Jeg ble overrasket over at det er slik det fungerer.

Slik gikk det

Her er kortversjonen av hvordan det gikk med 132.000 mennesker som havnet i Nav, enten fordi de mistet jobben, ble syke eller gikk på sosialhjelp, ifølge en rapport fra Frischsenteret:

  • Av de 95.190 Nav-klientene som hadde mistet jobben, kom tre av fire ut i full jobb etter 15 måneder på tiltak, dagpenger eller sosialhjelp. Snittalderen var bare 33,6 år.

  • Av de 24.800 personer som havnet i Nav på grunn av helseproblemer, kom bare 49,34 prosent ut i jobb – etter tre år på Nav-tiltak.

  • Og av 12.291 mennesker som begynte med sosialhjelp, var 47,9 prosent uten jobb etter 28 måneder på tiltak.

- Vi har laget for mange regler

— Nav er blitt en jungel av tiltak. Nå står folk i ventekø mellom 40–50 ulike tiltak i Nav. Selv de som organiserer tiltak, sier at det er vanskelig å forstå. Vi må forenkle hele Nav-systemet, sier Dåvøy.

— Vi har altfor mange regler og tiltak. Det hjelper lite med flere tiltak hvis du ikke får flere ut i jobb. Jeg vil ikke si at det er Nav-reformen som er mislykket, men problemet er at det kommer nye regler og nye tiltak hele tiden. - KrF hadde statsrådsposten da Nav-reformen ble lagt frem?

— Det er riktig. Men det var en voldsom diskusjon i Stortinget om hvordan dette skal gjennomføres. Nav-reformen ble ikke slik vi ønsket, men Stortinget bestemmer.

SV: Trenger flere tiltaksplasser

Nestlederen i Stortingets arbeids— og sosialkomité Karin Andersen (SV) mener hovedproblemet er følgende:

  • For lang ventetid, før og mellom ulike tiltak Reglene, som ikke alltid tillater lange nok løp.

  • Dermed klarer ikke folk å fullføre utdanning og kompetanseheving.

— Korte tiltak kan fungere for noen, men har du store hull i CV-en og mangler formelle kvalifikasjoner, sliter du med å få jobb, sier Andersen.

Hun viser til at det er få jobber som ikke krever formell kompetanse - med mindre man skal jobbe innen renhold, butikk, kiosk og servering.

— Dette passer dårlig for mange av de som har fått en smell og sliter med helsen.

— SV mener vi trenger flere tiltaksplasser slik at folk kan komme i gang raskere. Kvaliteten på tiltakene må bedres, utdanning brukes mer enn i dag og folk må få fullføre. Å bli en «stayer» og gjennomføre er kanskje den viktigste kvalifikasjonen arbeidsgivere ser etter. Korte tiltak kan for noen være bortkastet tid og penger, sier Andersen.