Karin Matilda Olsen (64) tjener 312.000 kroner årlig i Skatt Vest. Med såpass lav inntekt subsidierer hun faktisk tjenestepensjonen til sine høytlønnede sjefer.

Pensjonsordningen for offentlig ansatte er gullkantet for dem som tjener mye. Ordningen som skal sikre de offentlige ansatte 66 prosent av inntekten i pensjon, finansieres av arbeidstakerne og arbeidsgiverne i fellesskap. Arbeidstakerne betaler selv to prosent av sin egen lønn i pensjonspremie, mens arbeidsgiveren tar den største regningen.

Sjefen for DNB Liv, Anders Skjævestad, sier dette om hvordan den offentlige tjenestepensjonen slår ut:

— Lavtlønnede får mye mindre i tjenestepensjon i forhold til lønnen enn høytlønnede gjør.

— Det høres helt urimelig ut, sier Olsen. Hun ante ikke at arbeidsgiveren betaler inn mye mer i forhold til lønn for de med høy inntekt, enn de gjør for henne.

Smuler til lavtlønnede

Folketrygden dekker nemlig pensjoner på inntekter opp til en halv million (se faktaramme). For de delene av lønningene som overstiger dette nivået – opp mot en million kroner i året – er bare en tredjedel av lønnen pensjonsgivende.

Men her kommer arbeidsgivers tjenestepensjon inn, og garanterer 66 prosent av sluttlønnen. Arbeidsgiver - altså stat og kommune - fyller på med store nok innbetalinger til å nå en pensjon på 66 prosent av sluttlønnen.

Disse innbetalingene er en del av den enkeltes totale lønnspakke. Dermed vil uforholdsmessig mye av det som blir betalt inn gå til de høytlønnedes pensjoner, mens smuler blir igjen til de lavtlønnede.

Får lite igjen

- Dette er en ordning som er gunstig for dem som tjener mye, men som lønner seg svært dårlig for dem som tjener lite, sier Skjævestad.

For Karin Matilda Olsen og andre på hennes lønnsnivå er det altså folketrygden som i all hovedsak finansierer pensjonen. Olsen nærmer seg en pensjon på 66 prosent av sluttlønnen med det aller meste hun får fra folketrygden. Mesteparten av det hun selv og arbeidsgiver betaler inn på hennes vegne, blir dermed "til overs". Pengene går i stedet til å betale tjenestepensjonene til de som tjener over en halv million.

Bedre ut med innskudd

Hadde de offentlig ansatte hatt innskuddspensjoner, som er blitt det vanligste i privat virksomhet, ville lavtlønnede kommet bedre ut. Sjefene ville tapt på det.

— Hvis offentlige arbeidsgivere betalte inn en like stor prosent av lønnen for hver av sine ansatte på en innskuddskonto, ville de som i dag tjener rundt 425.000 kroner kommet omtrent likt ut. De som tjener under dette nivået ville kommet bedre ut. Jo lavere lønn, desto gunstigere ville det vært. For de over 425.000 ville det vært omvendt, sier Anders Skjævestad.

Han understreker at dette er grove beregninger med en rekke forutsetninger.

Deltid hjelper Karin

Noe som kompliserer de fleste pensjonsberegninger er det store innslaget av samordningsregler mellom folketrygden og tjenestepensjoner.

For Karin Matilda Olsen slår noen av disse reglene positivt ut, mens andre rammer henne negativt. Det positive er at hun jobber deltid og har 80 prosent stilling. Samordningen sikrer da at hun får noe høyere tjenestepensjon enn om hun hadde tjent 322.000 kroner i en fulltidsstilling.

Det er de lavest lønnede i full stilling som får desidert dårligst uttelling fra sine tjenestepensjoner.

Neppe bærekraftig

Anders Skjævestad ser en rekke utfordringer med å skulle opprettholde dagens tjenestepensjoner i det offentlige.

— Summen av lav rente, økt levealder, høy lønnsvekst og høyere kapitalkrav til livselskapene, gir høyere pensjonskostnader for norske kommuner og statlige virksomheter. Samtidig skaper ulike pensjonsordninger mellom offentlig og privat sektor mindre mobilitet i arbeidslivet, sier Skjævestad.

- Dessuten vil mange oppfatte det som urettferdig at egenbidraget fra arbeidstaker på to prosent av lønn gir så mye bedre uttelling for de høytlønnede enn de med lavere lønn, sier DNB Liv-sjefen.