Tre av tre banksjefer Fædrelandsvennen har snakket med mener Finanstilsynets forslag om krav til utlånspraksis fratar bankene muligheten til å drive med godt bankhåndverk. Unge førstegangsetablerere vil ifølge banksjefene merke konsekvensene. Foto: Tore André Baardsen
Anne Grethe Sund. Foto: Arkiv
Kenneth Engedal. Foto: Rune Øidne Reinertsen
Pål Ekberg Foto: Arkiv
IMG_8969.jpg Foto: Richard Nodeland

— Blir forskriften vedtatt som den ligger nå, fratas vi muligheten til å bruke det skjønnet som er forvaltet på en forsvarlig måte gjennom mange hundre år, sier banksjef i Spareskillingsbanken, Kenneth Engedal.

Forskriften vil gjøre det særdeles vanskelig for folk, og er skrekkelig lite fleksibel.

Han er skeptisk til forskriften i sin nåværende form, og mener den vil få utilsiktede konsekvenser.

Det var Finanstilsynet som i forrige uke, på oppdrag av finansministeren, la fram et forslag til en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets retningslinjer for boliglån og inneholdt tiltak for å bremse veksten i boliglån og folks boliglånsgjeld (se faktaboks).

- Skrekkelig lite fleksibel

Kenneth Engedal. Foto: Rune Øidne Reinertsen

— Forskriften vil gjøre det særdeles vanskelig for folk, og er skrekkelig lite fleksibel. Det vil spesielt ramme ungdommen som ikke har opparbeidet seg tilstrekkelig egenkapital. Hensikten med forskriften er å dempe prisveksten på boliger, men den er veldig firkantet uten mulighet for å bruke skjønn, mener Engedal, og viser spesielt til begrensningene i avdragsfrihet:

- Alvorlige konsekvenser

— Avdragsfrihet gis jo gjerne i spesielle livssituasjoner som ved studier, arbeidsledighet eller samlivsbrudd, og faller denne muligheten bort, kan det føre til alvorlige konsekvenser for den enkelte. I verste fall at man blir tvunget til å selge boligen, advarer Engedal, som deler hensikten med at de fleste bør betale avdrag, men at muligheten for det motsatte bør kunne være til stede ved behov.

Også hos Nordea fremheves viktigheten av fleksibilitet, selv om man er positive til at Finanstilsynet ser på utlånspraksisen til norske banker.

Ønsker bankfaget skal bestå

Pål Ekberg Foto: Arkiv

— Det å gi kreditt er et bankhåndverk, og noe vi ønsker skal bestå. Vi er jo også opptatt av å få tilbakebetalt det vi har lånt ut og har lite å tjene på å gi lån til personer som ikke kan betjene det, sier områdebanksjef Pål Ekberg.En for rigid forskrift kan føre til uante konsekvenser, mener han.

— Skal vi ha mulighet til å gi avdragsfrihet til familier som skiller seg, eller blir ikke det mulig? Det er en livsendring som skjer der og da, og hvor låntakerne trenger hjelp for å unngå økonomiske problemer, forteller Ekberg, som mener unge førstegangsetablerere er de som rammes hardest.

— Vi har ikke lyst til å utelukke en hel generasjon fra boligmarkedet, og er spent på hvordan det vil utvikle seg å gi lån til unge, som påpeker at forslaget nå er ute på høring og at bransjen dermed har en påvirkningsmulighet, sier Ekberg.

- Mye mindre rom for skjønn

Anne Grethe Sund. Foto: Arkiv

Heller ikke i Lillesand tar man bølgen for tilsynets nye forslag.— Det er en ganske tøff innskjerping som gir mye mindre rom for skjønn, sier banksjef Anne Grethe Sund i Lillesands Sparebank.

Også hun mener de unge rammes spesielt, og at bankene forvalter sitt ansvar på en god måte.

— Det vil bli enda tøffere å komme inn på boligmarkedet. Det regelverket vi har pr i dag, har vi greid å forvalte på en god måte, sier Sund, og viser til at bankene har «veldig grundige kredittprosesser.«

— Vi har også hatt en annerledes utvikling i boligprisene på Sørlandet enn resten av landet, som ikke tas hensyn til ved en nasjonal forskrift, sier Sund.

- Har sympati for forslaget

Tidligere leder av Finanstilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, mener det er behov for kjøreregler som reduserer den handlefriheten bankene nå har til å gi store lån.

IMG_8969.jpg Foto: Richard Nodeland

— Det er en reell risiko knyttet til den sterke veksten i lån og boligpriser. Hvis det blir et stemningsskifte fordi folk har vanskeligheter med å få jobb, kan boligprisene snu og da er det de som er kommet sist inn på boligmarkedet med høy belåning som får de største problemene, sier Aamo, som presiserer at han uttaler seg som tidligere leder av Finanstilsynet og nåværende professor II i anvendt penge- og kredittpolitikk ved UiA.Aamo har forståelse for at bankene ønsker en viss fleksibilitet, men mener likevel det er behov for innstramminger.

— Det er fornuftig å finne en myk overgang for låntakere som har havnet i en vanskelig situasjon, men det er behov for kjøreregler som reduserer den handlefriheten bankene nå har til å gi store lån, sier Aamo.