— Når inntektene øker med tre prosent for folk flest, og utlånene med det dobbelte, er det bekymringsfullt, sier professor II i anvendt penge- og kredittpolitikk ved UiA, Bjørn Skogstad Aamo.
Med 18 års erfaring som leder av Finanstilsynet og tidligere Kredittilsynet, har han god innsikt i både bank- og boligmarkedet.
Les også:
- Enklere å selge enn på mange år
Høy gjeld
— Gjelden er nå dobbelt så stor som disponibel inntekt, og mange husholdninger er sårbare hvis vi får økt arbeidsledighet. Vi har erfaring fra tidligere stemningsskifter i økonomien at ved høy belåning og synkende boligpriser, kan folk bli tvunget til å selge boligen med tap, og dermed ikke kunne nedbetale hele gjelda si, sier Aamo.
Sammen med administrerende direktør Geir Bergskaug i Sparebanken Sør var Aamo innleder på onsdagens frokostseminar ved Handelshøyskolen ved UiA hvor dagens tema var bankenes rolle for lokalt næringsliv og hvorvidt myndighetene og kundene stiller myndighetene for store krav.
— Spenstig prisvekst
— Det er en relativt spenstig prisvekst vi opplever nå, som det er grunn til både å være oppmerksom på og muligens bekymret for, repliserer Bergskaug.
Han mener imidlertid at det er viktig å skille veksten i sentrale pressområder fra den generelle veksten.
Les også:
Har landets nest dyreste fjellhytter
— Men mindre nedside
— Boligmarkedet i Agder har hatt en lavere prisvekst over tid, så nedsiden er nok mindre her. Det innbakte elementet av tomtekostnader er også lavere her, sier Bergskaug, som tror hovedproblemet ligger i sentrale strøk av Stavanger, Tromsø, Bergen og Oslo dersom boligprisutviklingen snur
— Dilemmaet er at et stemningsskifte nasjonalt, også kan ramme Agder. Snur hyttemarkedet, kan dette også smitte til Agder, svarer Aamo.
— Det er jeg enig i, og tror allerede vi har sett noen tendenser til. Samtidig har hyttemarkedet vært relativt stabilt, noe som delvis skyldes ferievaner, sier Bergskaug.
Les også:
- Du kan i praksis låne gratis i fem år
Låner over 85 prosent
Den tidligere lederen av finanstilsynet mente også at både unge låntakere og banker hadde strukket lånestrikken relativt langt, med tanke på regelen om at privatkunder maksimalt skal kunne låne inntil 85 prosent av boligens verdi.
— Finansministeren sa at bankene skulle håndtere 85 prosentsregelen fleksibelt. Statistikken viser nå at 40 prosent av lånekundene under 35 år har lånt mer enn 85 prosent av boligens verdi, sier Aamo, men legger til at flere av dem har tilleggssikkerhet utenom.
Les også:
Økonomi og etikk til frokost
Betjeningsevne viktig
— Sparebanken Sørs utlån til unge ligger under tallet som Aamo nevner. Men det er viktig å presisere at statistikken viser boliglån i forhold til hovedsikkerheten (selve boligen, red.anm.). En rekke unge får hjelp av foreldre gjennom tilleggssikkerhet, sier Bergskaug, som mener bevissthet rundt betjeningsevne er vel så viktig.
— At lånekundene har evne til å betjene lånet, også i dårlige tider, er like viktig.