Norge skal delta i opprettelsen av en ny utrykningsstyrke under britisk ledelse, bekrefter Asgeir Spange Brekke, seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet, overfor Aftenposten.

Storavisen Financial Times, som først omtalte saken, skriver at den nye styrken er et svar på den usikre sikkerhetssituasjonen i Øst-Europa. Styrken vil bestå av minst 10.000 kvinner og menn, og så langt er det seks NATO-land som skal delta.

SISTE: Det ukrainske forsvaret hevder at russiske stridsvogner har ødelagt nesten alle husene i byen Novosvitlivka nær Lukhansk i Ukraina, melder Reuters. Nyhetsbyrået skriver også at Ukrainas president hevder at det er tusenvis av utenlandske tropper i landet.

Vil ruste opp atomarsenalet

Opplysningene om den nye styrken kommer samtidig som Russlands president Vladimir Putin uttaler at de vil styrke sine «kjernefysiske avskrekkingsvåpen».

Se video om Putin:

— Vi må alltid være klare til å slå tilbake aggresjon mot Russland. Og våre partnere bør være klar over at det ikke er lurt å yppe med Russland i en væpnet konflikt, sa Putin da han besøkte en ungdomsleir fredag.

Les også:

Mye tyder på at Russland de siste ukene har sendt mange soldater og betydelig med militært utstyr inn i Ukraina, der opprørere kriger mot regjeringen i Kiev. NATO-land i nærheten av Russland, som Estland og Latvia, har ytret sterk bekymring over Russlands aggresjon.

Målet med den britiskledede innsatsstyrken skal være å kunne rykke ut på kortere tid enn NATOs hurtige reaksjonsstyrke (NRF) kan i dag.

Den skal ha hyppige øvelser og kunne øke i omfang på kort tid. Det er ventet at nyheten om denne styrken vil bli annonsert av den britiske statsministeren David Cameron på NATO-toppmøtet i Wales neste uke.

— Ikke på grunn av Ukraina

I en e-post til Aftenposten sier statssekretær Øystein Bø (H) at den nye hurtigstyrken ikke er et svar på Russlands handlinger i Ukraina, slik Financial Times skriver.

— Etableringen av «Joint Expeditionaty Force» har vært diskutert lenge, og er hverken et resultat av situasjonen i Ukraina eller Russlands folkerettsstridige okkupasjon av Krim-halvøya, sier Bø.

— Spørsmålet om «Joint Expeditionaty Force» har også en tid vært til vurdering i Forsvarsdepartementet. Regjeringen besluttet denne retningen i vår og konsulterte Stortinget forut for ministermøtet i juni, skriver han videre i e-posten.

Ifølge Forsvarsdepartementet er det ikke bestemt hva Norge skal bidra med i den nye styrken.

Disse landene er med

I tillegg til Storbritannia og Norge, skal Danmark, Estland, Latvia og Litauen være med, ifølge den britiske avisen. Styrken skal inneholde både marineenheter og luftstyrker. Den vil bli ledet av britene, mens de andre landene skal bidra med enkeltenheter eller spesialstyrker.

Les også:

Storbritannia vil være det man på NATO-språk nå kaller en «framework-nation», hvor man ser for seg at et av de store landene tar initiativ, leder og knytter til seg flere andre land som kan gi ulike bidrag enten på sjø, luft eller hær-siden.

Det var Tyskland som lanserte begrepet i fjor høst. Og Norge er blitt invitert til å delta i slike samarbeidsprosjekter både av Tyskland og Storbritannia.

Fredag ble det også kjent at Norge skal sende rundt 200 soldater og stridsvogner fra Telemark bataljon til Latvia nær den russiske grensen. De skal delta i en militærøvelse.

President i EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso sa også lørdag at EU er forberedt på å innføre tøffere sanksjoner mot Russland.

Putin skrøt av opprørerne

Under møtet med de russiske ungdommene skrøt Putin av de pro-russiske opprørerne i Ukraina. Uttalelsene hadde en langt tøffere tone enn det den russiske presidenten tidligere har sagt offentlig om konflikten i nabolandet.

Opprørerne har «oppnådd stor suksess i å slå tilbake Kievs militære operasjon», sa Putin ifølge The New York Times.

Samtidig som han trakk frem Russlands atomarsenal, sa Putin imidlertid også at de er langt fra å bli involvert i en «storkonflikt».

— Vi vil ikke det og har ingen planer om det. Men jeg vil minne dere på at Russland er en av de mektigste atom-maktene. Dette er virkelighet, ikke bare ord, sa han ifølge det statlige, russiske nyhetsbyrået Itar-Tass.

- Umulig oppgave for Vesten

Ragnhild Holmås er Russlandkjenner og leder Yata Norge - et nettverk for unge med interesse for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hun mener det er en umulig oppgave for Vesten å svare på Russlands aggresjon i Ukraina.

— Svarer de for mildt, oppfattes det som svakhet, og Putin vil kun fortsette. Hvis de tar en tøffere tilnærming, risikerer de militær eskalering. Paradokset er at det er Putin som har desidert mest å tape. Hvis vi ser bort ifra krig, kan han tape mye ære og anseelse på hjemmebane. Han har bygget seg opp som en nasjonal redningsmann og lagt mye prestisje i Ukraina. Hvis han blir «han som tapte Ukraina», kan det true hans posisjon.

— Hvor dramatisk er det at Putin begynner å snakke om atomvåpnene sine nå?- Det justerer heten på ordskiftet opp ytterligere ett hakk, men han sparker inn åpne dører. Vesten vet utmerket godt om Russlands våpenmakt. Det klare ønsket om å unngå åpen væpnet konflikt med Russland har veid tungt i Europas reaksjon på Ukraina-krisen. Dette vet Putin å spille på.

- Vil utnytte ny Nato-styrke retorisk

Atomraslingene kan sette fart i nabolandenes arbeid for Nato-medlemsskap, mener Holmås.

— Vi så det allerede i går med den ukrainske regjeringen. Også Finland har begynt å diskutere medlemskap åpenlyst. Dette vil intensivere konflikten med Vesten, og styrke Moskvas fortelling om at de omringes av fienden. Men NATO-utvidelse ligger nok langt framme. Jeg kan ikke se at Brussel vil ønske Ukraina-krisen i fanget.

- Hvordan tror du Putin ser på det at Nato oppretter en innsatsstyrke?

— Han er en utmerket realpolitiker og forstår at NATO gjør dette. Samtidig vil han bruke det retorisk for alt det er verdt. Putins krig utspiller seg så langt mer i ord enn i soldater. Fiendebildet males stadig svartere, sier Holmås.

Forsvaret ikke involvert

Mens Forsvarsdepartementet har bekreftet både at 200soldater fra Telemark bataljon (Tmbn) skal delta i en NATO-markeringsøvelse iLatvia, og at Norge skal delta i den nye, britiskledede utrykningsstyrken, erdet på militær side i Norge ingen som ønsker å uttale seg.

Den militære ledelse ønsker hverken å kommentere utrykningsstyrken eller om hva slags oppdrag denne styrkenkan løse. Eller, hvorfor dagens Quick Responce Force (QRF) i NATO ikke kan gjørejobben som utrykningsstyrken er tiltenkt.

Aftenposten får bekreftet at utrykningsstyrken foreløpig ikkeer behandlet hverken hos forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen eller på lavere nivåi hans stab. Det er kun fagavdelingen i departementet som har behandletspørsmålet om norsk deltakelse.

Siste nytt om Stabsmusikken

Heller ikke på Forsvarets nettsider fantes lørdag kveld sporav den dramatiske utviklingen, med Tmbn-øvelse eller utrykningsstyrke. Herdominerte høstens innrykk til førstegangstjeneste og Stabsmusikkens høstprogram.

I departementet er det noe mer å hente. Her slås det fast atdet blir en egen «styrkegenereringskonferanse» som etter NATO-toppmøtet i Cardiffskal bestemme hvordan utrykningsstyrken skal bygges opp.

Det er ikke sagt noe om når den skal være klar, hva slagsvåpen den skal ha eller hva slags støtte fra andre styrker den skal få.