Nobelprisvinneren er i Norge på invitasjon fra Innovasjon Norge. Han er ikke i tvil om at USA bør øke skattene for å jevne ut den voksende økonomiske ulikheten.

På spørsmål om Norge bør gjøre det samme, drar han litt mer på det.

— Den norske økonomien vil ikke bli bedre av å kutte skattene, og jeg tror det er mulig å øke skatten for dem som tjener mest uten at effekten er for skadelig, sier Stiglitz.

Det er når marginalskatten nærmer seg 90 prosent at det er stor grunn til bekymring for at incentivene til å jobbe blir for svake, mener han.

Advarer mot store trygdeytelser

I Norge er marginalskatten i dag på 47,8 prosent.

Stiglitz mener nordmenn bør være på vakt når det kommer til størrelsen på trygdeytelser.

— Det er et problem hvis de blir så store at folk med tunge og ikke så motiverende jobber heller velger å gå på trygd, sier økonomen.

Minst forskjeller i Norge

Tall fra OECD viser at inntektsforskjellene i vestlige land generelt har økt gradvis fra starten av 80-tallet og frem til i dag. Sverige trekkes frem som et av landene med raskest økende forskjeller.

Norge er derimot det skandinaviske landet med minst forskjeller.Rapporten bygger på flere forskjellige indikatorer på inntektsulikhet. Blant annet vises det til at den relative fattigdommen i Sverige har mer enn doblet seg, fra 3,7 prosent av befolkningen i 1995 til 9,1 prosent i 2010. — Sverige var tidligere et av landene i verden med minst forskjeller, men dette har endret seg raskt de siste tiårene. Det burde bekymre svenske politikere, særlig i lys av de opptøyene vi nå ser.

- Alarmerende at forskjeller øker

Stiglitz tror trenden kan snus.

— De økende forskjellene i mange vestlige land er alarmerende, og det er opp til politikerne å stoppe denne trenden. De kan ikke bare skylde på markedskreftene. Norge har vist at det er mulig å stoppe økningen i forskjellene og at dette er et politisk valg. De skandinaviske landene kan kanskje klare å få ned forskjellene. I USA kan det godt hende at avstanden mellom fattig og rik må bli enda større før folk går sammen og sier at nok er nok, sier Stiglitz.

Snudde i 2006

Ifølge Jon Epland, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), var norske inntekter på sitt aller likeste midt på 1980-tallet, etter at forskjellene var blitt mindre og mindre i lang tid.

— Denne trenden snudde imidlertid på slutten av 80-tallet. Da begynte forskjellene å øke frem til midten av 2000-tallet, sier Epland.Norsk ulikhet målt ved den såkalte Gini-koeffisienten er omtrent på samme nivå i dag som på slutten av 90-tallet.

— Vi hadde en midlertidig sterk økning i ulikheten midt på 2000-tallet før skattereformen i 2006. Den innførte skatt på mottatt aksjeutbytte. Dette førte til markert lavere utbytteutbetalinger i påfølgende år og dermed mindre inntektsforskjeller, sier Epland.

Høyere skatt og mer omfordeling

Joseph Stiglitz peker på at forskjellene mellom fattig og rik i Sverige fortsatt er relativt liten sammenlignet med mange andre land, men han mener sosial uro likevel kan bli et stort problem.

— Hvis forskjellene alltid har vært store, er det ikke sikkert man legger så godt merke til dem. Men når du er vant til stor grad av likhet og dette plutselig endrer seg raskt, kan det få store konsekvenser. Sosial uro kan ha like mye med raske endringer å gjøre som med hvilket nivå du er på.

Økonomen er kontroversiell på høyresiden i USA. Han tar til orde for betydelige skatteøkninger for de rike for å jevne ut økende forskjeller i det amerikanske samfunnet.

Stiglitz mener høyere skatt og mer omfordeling kan være bra for et lands økonomi.

— Mange av dem som tjener gode penger, for eksempel i banksektoren, tar fra andre istedenfor å skape verdier for samfunnet. Høy lønn har da ingenting med talent eller innsats å gjøre. Ulikhet skaper i tillegg ustabilitet i økonomien og bidrar til at flinke folk ikke kommer seg opp og frem. Dermed får ikke samfunnet tatt ut sitt fulle potensial, sier han.

- Økt skatt bra i USA

Professoren trekker også frem at like samfunn preges av et samhold som gjør det enklere å bli enige om å investere i offentlige goder som infrastruktur og skole.

- Vil ikke høyere skatt skade folks motivasjon for å jobbe og dermed økonomien generelt?

— Ingen ville jobbet om de skattet 100 prosent, så det er ingen tvil om at incentiver spiller en rolle. Spørsmålet er hvor mye økt skatt betyr sammenlignet med gevinsten av mindre ulikhet. Slik situasjonen er i USA nå, er det ingen tvil om at økt skatt på kapital og inntekt for de rikeste ville vært bra for økonomien, sier Stiglitz.Han tror den negative effekten av økt toppskatt på viljen til å arbeide er overdreven.

- Toppsjefene og andre som tjener mye, er motivert av andre ting enn penger. Om en sjef tjener 6 millioner eller 12 millioner spiller ikke så stor rolle. Hvis personen du er på jakt etter, nekter å gå av golfbanen før han får 12 millioner, er han ganske sikkert ikke en veldig god direktør.