I den nye regjeringsplattformen står det at man vil vurdere endringer i petroleumsskatten, men Høyres Siri Meling avkrefter nå spekulasjoner om at dette innebærer at man vil gjøre noe med den forrige regjeringens skjerpelser.

— Det er ikke aktuelt å reversere denne skatteendringen, sier hun.

Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte imot skjerpelsen som ble vedtatt i vår, men Høyre hadde også kritiske merknader.

15 oljetopper, med Helge Lund i spissen, gikk sterkt ut mot den nye oljeskatten. De mente at den ikke ville motvirke todelingen av norsk økonomi, slik Regjeringen hevdet i sin begrunnelse for endringen.

- Svekket forutsigbarhet

Oljetoppene påpekte også at den ville rokke ved forutsigbarheten i det norske skatte- og avgfitssystemet, og kritiserte at de ikke var konsultert.

Informasjonssjef Roger Pedersen i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass er skuffet over at de blåblå ikke vil endre skatteskjerpelsen.— Vi skulle ønske at de ville gå inn for en full reversering. Når det ikke skjer, er vi fornøyd med at de vil se på andre løsninger for å sikre økt oljeutvinning. Samtidig tar vi det for gitt at den nye regjeringen vil gå i dialog med industrien når de vurderer nye tiltak på skatteområdet, sier han.

Oppskriften ikke klar

Meling sier at den nye regjeringen er opptatt av å legge langsiktige og forutsigbare rammebetingelser i form av skatter og avgifter.

— Skulle vi foreslått å gå tilbake til det gamle skatteregimet, kunne vi risikert at det ikke ble vedtatt. Da er det bedre å bruke tid på å vurdere endringer i oljeskatten som gir de resultater vi ønsker, det vil si bedre ressursforvaltning og økt utvinningsgrad, sier hun.

Ifølge Meling, har de to regjeringspartiene foreløpig ikke oppskriften klar for hvordan et slikt skattesystem skal se ut.

Vil vurdere gasstariffer

Den avtroppende regjeringen gjorde et annet kontroversielt grep innen petroleumspolitikken, nemlig drastisk å redusere tariffene for gasstransport. Dermed vil de nye, utenlandske eierne i det norske gassrørnettet få langt lavere avkastning på sine investeringer enn forventet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet uttalte i opposisjon at de ville vurdere dette på nytt dersom de kom i regjeringsposisjon, og Meling bekrefter nå at det vil skje.

— Forutsigbarhet i skatte- og avgiftssystemet er viktig. Det er nærliggende at en ny olje- og energiminister vil vurdere om dette var en god beslutning. Men det er en komplisert sak med mange sider, og vi har bare sett saken fra utsiden av departementskontorene. Uansett er det viktig å ha en god dialog og et konstruktivt samarbeid med de ulike aktørene, for det er mange utfordringer som skal løses fremover når det gjelder infrastrukturen for gass.

Viderefører tildelingspolitikken

I regjeringsplattformen står det også at den nye regjeringen vil «holde et forutsigbart og høyt tempo» i tildeling av nye områder for leteboring. Ifølge Meling, betyr ikke dette en ytterligere opptrapping av den høye aktiviteten som den avtroppende regjering har stått for, men en videreføring av samme linje.

KonKraft, som er en felles arena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og LO, sier i en felles uttalelse om regjeringsplattformen at de er skuffet over at det ikke blir konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De mener at en konsekvensutredning ville vært viktig for den langsiktige konkurransekraften til norsk sokkel, teknologiutviklingen i Norge, og for næringsutvikling, kompetanseoppbygging og arbeidsplasser i Nord-Norge.

Her er regjeringsplattformens hovedpunkter for petroleumspolitikken:

  • Holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder konsesjonsrunder og TFO (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

  • Videreføre TFO-ordningen.

  • Styrke petroleumsrelatert forskning.

  • Legge til rette for økt bruk av gass i norsk industri.

  • Styrke Petoro ved finansiering direkte over kontranstrømmen fra SDØE.

  • Sikre næringen forutsigbare og langsiktige skatte— og avgiftsregler.

  • Vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt.

  • Gjøre evne og vilje til økt utvinningsgrad til et av kriteriene for tildeling av oppgaver og ansvar på norsk sokkel.

  • Arbeide for å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel, blant annet gjennom oppfølging av Åm-utvlaget og Reiten-utvlaget.

  • Legge til rette for økt mangfold og konkurranse på sokkelen ved tildeling av nye konsesjoner og operatørskap.

  • Styrke oljevernberedskapen og legge frem en oppdatering av stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og oljevern.