Han deler oljeindustriens skepsis til økt oljebeskatning, som ifølge Regjeringen skal dempe todelingen i norsk økonomi, redusere presstendensene i oljesektoren og gi en årlig merinntekt for staten på 70 milliarder kroner frem til år 2050. — Skatteskjerpelsene vil dempe investeringsviljen, og kan derfor like gjerne ende med betydelig minus for staten, sier professoren ved Universitetet i Stavanger.

Osmundsen mener Regjeringens politikk spriker, og at den viktigste effekt av den nye skattereformen er at man undergraver de mål Regjeringen har satt for sin oljepolitikk.

— Regjeringens nye skattetiltak er kortsiktige, og står i motsetning til målene om bedre utnyttelse av modne felt og satsing i nordområdene. Jeg tror Nord-Norge vil slite tungt med virkningene av disse forslagene, sier han.

Tillitsbrudd

Osmundsen understreker også at den foreslåtte endringen av oljebeskatningen bryter med to sentrale prinsipper som har vært bærebjelker for dette skattesystemet, nemlig stabilitet og nøytralitet. Han frykter at brudd med denne linjen vil innebære redusert tillit til norsk skattepolitikks langsiktighet og forutsigbarhet, og dermed redusert vilje fra oljeselskapenes side til å satse på norsk sokkel.

— Oljeselskapene foretar milliardinvesteringer i leting og utbygging, og må vente mange år før inntektene kommer. For at vi skal få de investeringene vi ønsker oss, er det derfor avgjørende at oljeselskapene opplever skattepolitikken som langsiktig og stabil. Slik har vi hatt det til nå, og det har gitt gode resultater, sier Osmundsen.

Kortsiktighet

Han mener troverdigheten som er bygget opp over mange år nå settes på spill, for å oppnå kortsiktige og etter hans mening lite treffsikre konjunkturpolitiske mål.

— Dette vil koste det norske samfunnet, fordi det vil gjøre det vanskeligere å få oljeselskapene til å realisere marginale prosjekter som har lavere lønnsomhet for selskapene, men stor samfunnsøkonomisk gevinst. Dette gjelder både utbygging av felt i områder med lite infrastruktur - som i nord - og tiltak for å øke utvinningsgraden og levetiden til modne felt, sier Osmundsen.

Han minner også om at norsk oljebeskatning har bygget på prinsippet om nøytralitet, det vil si at man har samme marginalskatt for investeringer, driftsutgifter og inntekter. Slik oppnår man at oljeselskapenes beslutninger styres av verdiskapning og ikke skattetilpasning.— Regjeringens forslag bryter med dette prinsippet, ved at effektivt skattefradrag for investeringer blir lavere enn for driftsutgifter og inntekter. Dette medfører at noen prosjekter som er lønnsomme før skatt, nå ikke blir realisert.

Robuste og fleksible

Han mener at forskyvningene i beskatningen også rammer samfunnets ønske om mest mulig robuste og fleksible utbyggingsløsninger på feltene.

— Utbyggerne kan velge mellom store investeringer i løsninger som gir høy utvinningsgrad og lavere driftsutgifter, eller billigere løsninger som gir høyere driftsutgifter og mindre incentiv til å hente opp de siste, dyrere dråpene. Reformen stimulerer til å velge den siste løsningen, som gir tap for staten, og står i motsetning til de mål Regjeringen har satt for oljepolitikken.

Hastverk

Osmundsen reagerer sterkt på at endringene i petroleumsbeskatningen skjer i all hast, uten utredninger og konsultasjoner med de berørte parter, og mener det virker umotivert.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at dette skjer fordi det haster å få satt skattetiltakene for norsk næringsliv i verk, men Osmundsen peker på at tiltakene innen oljeskatt ikke vil få virkning før om fire år for prosjekter det allerede er søkt om tillatelse til å sette i gang.

— Regjeringen fremstiller dette som et konjunkturtiltak, men det vil ikke få denne effekten før om flere år. Da kan konjunkturene ha snudd, slik at det da er behov for lettelser, mens dagens forslag bare forsterker en mulig nedgang i oljesektoren, mener Osmundsen.