KRISTIANSAND: — Dette er svært gledelige nyheter. Med ESAs godkjenning kan vi nå fortsette detalj-engineeringen fram mot intern konserngodkjennelse, skriver administrerende direktør Øivind Stenstad ved Glencore Nikkelverk i en e-post til Fædrelandsvennen.

Bakgrunnen er meldingen han mottok torsdag: Eftas overvåkningsorgan ESA godkjenner at Nikkelverket kan få inntil 380 millioner kroner i støtte fra statlige Enova for å prøve ut en ny teknologi for produksjon av kobber. Som Fædrelandsvennen har meldt før, vil den planlagte, nye kobberelektrolyseavdelingen koste rundt én milliard kroner og erstatte en av Nikkelverkets eldste og mest umoderne avdelinger.

Litt forbeholden

Stenstad er imidlertid ikke hemningsløs i sin jubel.

— Vi kan ikke legge skjul på at råvaremarkedet for tiden er meget utfordrende, men vi planlegger for suksess og fortsetter altså arbeidet i henhold til normal fremdrift for denne type prosjekter. Nikkelverket har til nå brukt 70 millioner kroner på å utvikle og teste denne meget energieffektive kobberprosessen, skriver han.

Nyskapende produksjonsprosess

Her er litt fra ESAs pressemelding:

«Nikkelverket vil teste ut en nyskapende (...) produksjonsprosess. Prosjektet tar sikte på å eliminere unødvendig energitap og automatisere produksjonen (...)ved å bruke avansert materiell som gjør produksjonen robust, og ved å finne tekniske løsninger som forenkler drift og vedlikehold av systemet. Utviklingen av grønn teknologi i EØS-området er viktig for å opprettholde vekst og for å møte de store miljø- og klimautfordringene. ESA ser positivt på at industrien vil prøve ut mer miljøvennlige produksjonsprosesser og har også tidligere godkjent støtte til slike prosjekter, sier ESA-president Sven Erik Svedman.«

Alcoa også

Så, litt senere samme torsdag, tikker det inn en melding til fra ESA. Også Alcoa har fått grønt lys for inntil 280,5 millioner kroner fra Enova for å videreutvikle den karbotermiske produksjonsmetoden for aluminium. Lykkes prosjektet som drives fra Lista, gir det ny og avansert nullutslipps-teknologi som skal kunne erstatte den over 100 år gamle Hall-Héroult-prosessen som benyttes i dag. I tillegg kan produksjonen bli mer konkurransedyktig ved at kostnadene reduseres, ikke minst fordi energiforbruket går ned.