Med sine 60 millioner innbyggere og kun et fåtalls millioner mobilbrukere, ser Telenor på Myanmar som et svært attraktivt marked.

– Myanmar har vært åpne for å ta imot råd fra internasjonale regulatorer av telekommunikasjon og andre lands myndigheter. Det var i den forbindelse Post— og teletilsynet fikk midler fra UD for å dele sin kompetanse. Telenors bidrag i denne prosessen har vært å gi råd og innspill basert på erfaringer vi har med å drifte mobilnettverk i Asia og i Norden, sier Tor Odland, kommunikasjonssjef i Telenor Group.

Norge fjernet de siste sanksjonene mot Myanmar så sent som i april i fjor. Kort tid etter meldte Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sin interesse for mulighetene i det tidligere militærdiktaturet.

Denne uken ble det også kjent at Norge ettergir Myanmars gjeld på 3,2 milliarder kroner.

– Kjemper på lik linje

I mars i fjor søkte Post- og teletilsynet (PT) om støtte fra UD på 450 000 kroner for å reise til landet og bistå myndighetene med å få på plass et rettslig rammeverk for telesektoren.

Odland vil ikke være med på at Telenors initiativ til å sende PT til Myanmar er et ledd i å bygge tillit til landets myndigheter.

– Vi er avhengige av stabilitet og forutsigbarhet i utviklingen av deres mobilnettverk, som er grunnlaget for en eventuell investering, sier han.

Telenor har allerede sendt inn en lisenssøknad om å få utvikle mobilnettverk i Myanmar. Så langt har tre andre selskaper også meldt sin interesse.

– Vi forholder oss til at vi må kjempe på lik linje med de andre, internasjonale mobiloperatørene. Om det er en fordel for Telenor at Norge har vært i landet for å dele sin kompetanse, må du spørre myndighetene i Myanmar om, sier han.

Bygger næringsliv og demokrati

Elisabeth Sørbøe Aarsæther er assisterende direktør i PT. Hun sier tilsynet to ganger har sendt jurister og frekvenseksperter til Myanmar.

– Når vi drar på slike reiser, er det for å dele kompetansen vi sitter på, samt bidra til å bygge grunnlag for næringsliv og demokrati. Myanmar er helt spesielt, det er på mange måter et jomfruelig land, også når det gjelder telekommunikasjon. Inntrykket vårt er at myndighetene var fornøyde. Det er ikke planlagt noe mer aktivitet fra vår side, sier hun.

– Skal ikke holde seg unna

– Timingen kan virke spesiell, men jeg synes ikke dette er uhørt. Det er relativt vanlig at vestlige land bidrar med å bygge opp stater. I hvilken grad dette kan kobles til egne selskapers interesser, vil variere, sier Halvard Leira, som er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Han mener det blir feil å si at fordi Myanmar er korrupt og Telenor har interesser i landet, så skal Norge holde seg unna.

– Det er etisk uholdbart å bruke som unnskyldning at hvis ikke vi går inn, så gjør andre det. Men gjør man en innsats som muligens kan gjøre en stat mindre korrupt, er det noe annet. Det er mulig å engasjere seg i korrupte land på ukorrupte måter, sier Leira, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Tester Myanmar

På spørsmål om hvordan Telenor forholder seg til at Myanmar er regnet som et av verdens mest korrupte land, svarer Odland i Telenor at de setter som krav at et klart og tydelig regulatorisk rammeverk er på plass før en investering.

– På mange måter ser vi på denne prosessen som en test av landets demokratiske styringsprinsipper. Månedene fremover vil vise om Myanmar kan ta de nødvendige grepene som må til for å legge til rette for internasjonale investeringer. Vi har nulltoleranse for korrupsjon i Telenor, sier han.

– Godt innenfor rammen til UD

Utenriksminister Espen Barth Eide mener tele-engasjementet i Myanmar er godt innenfor det norske myndigheter kan og skal drive med. Ifølge Eide ville trolig Norge ha bidratt uavhengig av forespørselen fra Telenor.

– Dette er en av flere sektorer vi har sett på som kan være et mulig samarbeidsområde mellom Norge og Myanmar i den prosessen som det landet nå er inne i, sier utenriksministeren.

– Ingen kobling

Han mener engasjementet i Myanmar ikke skiller seg fra en rekke lignende bistandsprosjekter i andre land, der Norge har gått inn og hjulpet land med råd og erfaringer i arbeidet med å sette opp et regelverk innenfor ulike sektorer – der ett av formålene kan være å hindre korrupsjon.

At det i dette tilfelle også kom en forespørsel fra Telenor, mener utenriksministeren ikke er noe spesielt.

– Jeg synes det er helt naturlig at Telenor er interessert i at Myanmar får et godt regelverk, Men Telenor må jo konkurrere på like vilkår med alle andre selskaper innenfor regelverket. Vi skal ikke lage et regelverk for at Myanmar senere skal velge Telenor, understreker Espen Barth Eide.

Har en grense

Utenriksministeren var i går i Ålesund nettopp for å snakke om hvordan utenrikstjenesten skal fremme norske næringsinteresser i utlandet. Barth Eide sier at han har løftet såkalt næringsfremme høyere opp på agendaen til UD. Men ett sted går grensen:

– Det som åpenbart ville være feil, var hvis vi sa at slik bistand var avhengig av at de valgte et norsk selskap. Vi vet at en del land gjør det på den måten, men det er langt over grensen for hvordan vi skal opptre.