En av veteranene i det venstreorienterte Syriza-partiet kritiserte i helgen regjeringen for å ha løpt fra valgløfter og nå godtar å forlenge kriseprogrammet med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Syriza gikk til valg om å avvikle kriseprogrammet når det utløper i slutten av denne uken.

Fredag gikk den greske regjeringen med på å forlenge kriseprogrammet med nye fire måneder mens det skal forhandles om nye kriselån til landet.

Kaller politikken «en illusjon»

— Jeg ber om unnskyldning til det greske folk fordi jeg deltok i denne illusjonen. La oss reagere før det er for sent, skrev Manolis Glezos i et blogginnlegg på Internett.

Venstreorienterte veteraner i gresk politikk. Komponisten Mikis Theodorakis (86) til høyre og motstandshelten Manolis Glezos (92). Foto: DIMITRI MESSINIS, AP/NTB SCANPIX

92-årige Glezos — motstandsmann og nasjonalhelt fra krigens dager da han klatret opp på Akropolis i Athen og fjernet hakekorsflagget og heiste det greske flagget rett foran øynene til tyske soldater - representerer Syriza-partiet i EU-parlamentet.Han står foreløpig alene med sin kritikk og regnes heller ikke for å være én av partiets tungvektere, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Regjeringspartiets talsperson Gabriel Sakellaridis sa mandag at Glezos' uttalelser var «villedende og uriktige».

Unngikk bankkrise denne uken

Etter dramatiske forhandlinger gikk finansministrene i de andre eurolandene fredag med på å forlenge kriseprogrammet til Hellas med fire måneder.

Dermed unngikk Hellas at lånekranen fra eurolandenes sentralbank (ESB) til landets banker blir skrudd igjen allerede denne uken.

Europeiske børser reagerte mandag positivt på utfallet av fredagens forhandlinger. I Athen var børsen, bankene og andre finansinstitusjoner stengt på grunn av offentlig fridag.

Også renten på statslånene til de andre søreuropeiske kriselandene i eurosonen, falt.

Nye strenge krav til grekerne

De andre eurolandene har stilt strenge krav til den nye greske reformpakken.

Grekerne må dokumentere at de viser vilje til å oppfylle vilkårene for de to store kriselånene på 240 milliarder euro (over 2000 mrd. kr) som landet har fått fra de andre eurolandene, EU og IMF siden 2010. Listen over reformer som Athen sendte til Brussel mandag inneholder flere tiltak mot skatteunndragelser og korrupsjon. I sum skal dette kunne tilføre statskassen minst 5 milliarder euro (43 mrd. kr) i ekstra inntekter i år, ifølge regjeringspartiene.

Eurolandenes finansministre møtes tirsdag for å svare «ja» eller «nei» til den nye pakken fra Athen.

Forfallsboken

Det er en krevende hinderløype som greske regjeringspolitikere må komme over hvis de skal lykkes med å få utbetale den siste porsjonen kriselån og samtidig bli løst fra kriseprogrammet.

Her er noen av de viktigste datoene:

  • 24. februar: Eurolandenes finansministre møtes for å ta stilling til grekernes reformforslag.

  • 28. februar: Kriseprogrammet utløper uten en avtale om å forlenge varigheten med fire måneder som eurolandene og Hellas ble enige om fredag 20. februar.

  • 5. mars: Rentemøte i Den europeiske sentralbanken (ESB).

  • 9. mars: Eurogruppen (finansministrene i de 19 eurolandenene) møtes.

  • 18. mars: ESB må ta stilling til nye likviditetslån til greske banker.

  • 27. mars: Ratingbyrået Moody's med ny kredittvurdering av Hellas.

  • 1. april: ESB må ta stilling til likviditetslån til greske banker.

  • Utgangen av april: Ny redningspakke for Hellas med detaljer om nye reformer og innstramninger må godkjennes av EU-parlamentet, ESB og IMF. Den greske nasjonalforsamlingen må godkjenne pakken etter at den er godtatt av de andre EU-institusjonene.

  • 6. mai: ESB må ta stilling til likviditetslån til greske banker.

  • 30. juni: Kriseprogrammets forlengelse med fire måneder avsluttes.

  • 20. juli/20. august: 7 milliarder euro (60 mrd. kr) i gresk statsgjeld til ESB forfaller.