Den som er misfornøyd med verden som den er, er dømt til å bli misfornøyd med Oljefondet. For oppdraget våre politikere har gitt fondet er, grovt sagt, å investere i og å spre sine investeringer på alle verdens selskaper.

Men det ser nå ut som at et flertall på Stortinget, i hvert fall i prinsippet, ønsker at Oljefondet skal helt ut av kull. Kull er den energibæreren som forårsaker de klart største utslippene av CO2. ## Mer kull enn noen visste

Den tyske organisasjonen Urgewald har i samarbeid med Greenpeace og Fremtiden i våre hender har laget en rapport som viser at Oljefondet er langt tyngre inne i kull enn en enkel opptelling av fondets investeringer i kullselskaper tyder på.

For en del av de største kullprodusentene er annen produksjon enda viktigere, slik at de ikke alltid blir klassifisert som kullselskaper av Oljefondet.

Miljøorganisasjonene gjør dessuten et grep som smaker av dobbelttelling: De regner som kullselskaper ikke bare selskaper som utvinner kull, men også selskaper som bruker mye kull i kraftproduksjon.

Oljefondet presiserer i dagens avis at fondets leder, Yngve Slyngstad, på en høring i Stortinget har fortalt at hvis også gruvedrift og kraftproduksjon tas med, er Oljefondets eksponering mot kull 116 milliarder kroner. Det er et enda høyere tall enn det miljøorganisasjonene har regnet seg frem til.

Slik får vi i hvert fall anskueliggjort at avgrensningsproblemene vil bli kjempestore hvis fondet skal ut av kull.

Politikk, det er farlig det

Vi vet ikke om verdens kullproduksjon vil ble redusert hvis Oljefondet selger sine aksjer i selskaper som utvinner eller bruker kull i store mengder. Men det vil gi et kraftig signal. Problemet er at andre land nok kan føle det som en selvgod brennemerking fra et land som er rikelig forsynt både med olje og vannkraft.

En liten prøvesmak på konfliktnivået har Tysklands visekansler, Sigmar Gabriel gitt. Gabriel har skrevet brev til Sveriges statsminister Stefan Löfven og advart om "alvorlige konsekvenser" for strømforsyningen og sysselsettingen hvis det svenske, statseide selskapet Vattenfall skrinlegger sine tidligere planer om å utvide to kullgruver i Tyskland.

Appellen kommer fra et regjeringsmedlem i land som har utmerket seg med ambisiøse planer om å legge om energiforsyningen til nye, fornybare kilder. Andre land kan føle at de har færre alternativ til kull enn Tyskland.

Nei til kull, ja til olje

Hvis kull er klimaproblem nummer en, heter klimaproblem nummer to olje.

Derfor ligger det snublende nær å spørre: Hva med Oljefondets investeringer i utenlandske oljeselskaper, inkludert de som utvinner olje på norsk sokkel? Og hva med statens investeringer i norsk oljeproduksjon?

Det er bare Miljøpartiet De Grønne (MDG) som går inn for en radikal begrensning av norsk oljeproduksjon, gjennom forbud mot å åpne nye felter for leting etter olje og gass, samt en stor økning i oljeskatten.

Det er ikke tilfeldig at MDG står alene. Partiets forslag ville, hvis de ble vedtatt, gi lavere oljeinntekter og antagelig også et kraftig tilbakeslag i økonomien. Forestillingen om at nye næringer basert på vind eller sol vil kunne sysselsette mange i Norge så lenge vi har verdens høyeste lønnsnivå, er mildt sagt optimistisk. Her er det noe å lære av historien om REC.

Likevel er det noe prinsipielt interessant ved forslaget fra MDG, særlig holdt opp mot forslaget om at Oljefondet skal gå helt ut av kull.

Beregninger fra Statistisk sentralbyrå tyder på av to-tredjedeler av en reduksjon i norsk oljeproduksjon vil bli oppveid av økt produksjon i andre land. Andre mener virkningen vil bli enda mindre. Det ville altså være et svært dyrt klimatiltak i forhold til den begrensede effekten på globale utslipp. Men i et land som ikke har kullkraftverk som kan stenges, er nesten alle realistiske, innenlandske tiltak som raskt kan få ned CO2-utslippene i et omfang som monner, kostbare – kanskje enda mer kostbare. Det er det historien om Tesla forteller noe om.

Det er enklere å bli enige om at Oljefondet bør helt ut av kull enn å redusere egen oljeproduksjon. Men om det er mer effektivt for klimaet er høyst diskutabelt.