En knapp uke før utvalget som skal vurdere om Oljefondet bør selge sine investeringer i kull, olje og gass legger frem sin anbefaling, kommer en rapport som kan helle mer bensin på bålet i debatten om fondets fossile investeringer.
Rapporten, som er skrevet av Greenpeace og Framtiden i våre hender i samarbeid med den tyske organisasjonen Urgewald, viser at fondet ved utgangen av 2013 hadde investert over 82 milliarder kroner i kullselskaper, og at disse investeringene er økt med nesten ti milliarder kroner de siste to årene.
Tallene står i sterk kontrast til inntrykket Oljefond-sjef Yngve Slyngstad ga under en høring om fondets kullinvesteringer i januar i år.
— Våre investeringer i kull er begrensede og fallende. De har blitt halvert over de to siste årene, sa Slyngstad da.
Ifølge Slyngstad hadde fondet ved utgangen av 2013 investert 2,5 milliarder kroner i det fondet selv klassifiserer som "kullprodusenter" - altså gruveselskaper som utvinner kull.
40 prosent av produksjonen
Slyngstad understreket at tallet kun gjelder rene kullgruveselskaper, og utelukker for eksempel gruveselskaper som har mindre enn halvparten av inntektene sine fra kull, kullkraftselskaper, og selskaper som produserer gass og flytende drivstoff fra kull. Klassifiseringen gjør for eksempel at fondets investeringer i verdens 9. største kullprodusent, tyske RWE, ikke havner på listen.
Tar man med kullselskaper også i disse kategoriene, slik rapporten har gjort, ser bildet helt annerledes ut.
Oljefondet har eierandeler i totalt 156 kullselskaper. Selskapene produserer totalt 3,2 milliarder tonn kull årlig, noe som utgjør over 40 prosent av verdens samlede kullproduksjon. Fondet eier aksjer i 7 av verdens 10 største kullprodusenter. Fondet eier aksjer i 30 av de 40 selskapene i verden som sitter på de største kullreservene.
- Vondt i magen
Rapporten viser samtidig at også med den utvidede kulldefinisjonen, har kullinvesteringene målt som andel av fondets totale investeringer falt de siste årene, fra 2,2 prosent i 2011 til 1,68 prosent ved utgangen av i 2013. Kullinvesteringene har altså økt, men størrelsen på fondet har økt mye raskere.
— Det er nesten så jeg får vondt i magen når jeg leser rapporten og ser hvordan Oljefondet satser på kull, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.
— Jeg må si vi ble virkelig overrasket over resultatet av gjennomgangen, sier han.
Han viser til at fondets ledelse flere ganger har understreket at de ser på kullprodusenter som lite bærekraftige investeringer, som fondet er i ferd med å kvitte seg med.
— Oljefondets leder, Yngve Slyngstad, har lenge bagatellisert kullandelen i fondet. Omfanget er så stort, at han har feilinformert om kullinvesteringene i Oljefondet, sier Hermstad.
— Det kom klart frem under høringen i Stortingets finanskomité i januar at Slyngstad pekte på flere typer eksponering mot kull i fondet. Det er komplekst å definere eksponeringen mot kull fordi en rekke selskaper er i varierende grad eksponert mot kullsektoren, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Sevang i Norges bank investment management (NBIM, som forvalter Oljefondet).
— Om lag 2,6 milliarder av fondets beholdning vedutgangen av 2013 var investert i selskaper som driver utelukkende medkullutvinning, men det ble poengert at flere av selskapene innen generellgruvedrift og kraftproduksjon også har eksponering mot kull, legger han til.
Verdens største utslipp
Oljefondet har blant annet investert 1,3 milliarder kroner i det sørafrikanske selskapet Sasol. Selskapet utvinner bensin fra kull i et anlegg som står for verdens største punktutslipp av CO2. Til tross for at selskapet også har sin egen kullgruve og er en av verdens 40 største kullprodusenter, klassifiseres selskapet av Norges Bank som et oljeselskap.
Organisasjonenes gjennomgang viser også at fondet de siste to årene har solgt seg ut av 66 kullselskaper. Men samtidig har det også gjort betydelige nyinvesteringer i samme bransje.
Fondet solgte seg for eksempel ut av 39 kinesiske kullselskaper fra 2011 til 2013. Samtidig investerte det i åtte nye kullselskaper i landet, slik at de totale kullinvesteringene i Kina økte med 120 millioner kroner i perioden.
På samme måte solgte fondet seg ut av åtte kullgruveselskaper i Indonesia. Nyheten ble mottatt med jubel fra miljøorganisasjonene, som lenge hadde jobbet for dette ettersom gruvedriften forårsaket store miljøproblemer. Men samtidig investerte fondet 345 millioner kroner i kullselskaper i India som kappes om å utvinne kull i landets få gjenværende skogområder. Ett av selskapene, Jindal Steel & Power, er under etterforskning for korrupsjon og er tiltalt for å ha drept en miljøaktivist som jobbet mot selskapet.
— Rapporten viser at behovet for å gjøre en skikkelig jobb med å vaske kullet ut av Oljefondet er større og tydeligere enn noensinne, ikke bare av hensyn til klimaet, men også øvrige hensyn til miljø og mennesker, sier Greenpeaceleder Truls Gulowsen.
Usikkert hvor grensen skal trekkes
Det er flertall på Stortinget for å kaste ut rene kullprodusenter av Oljefondet. Men om fondet bør gå lenger, er partiene usikre på.
— Rapporten bekrefter det samme som en rekke andre rapporter, at kull er verstingen når det gjelder skadelige klimagassutslipp, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Ap foreslo i fjor høst at Oljefondet bør selge seg ut av kull, og at det settes i gang en utredning for å finne ut hvilke selskaper som burde inngå i et slikt uttrekk.
- Synes du denne rapporten trekker en fornuftig grense på hva som skal regnes som kullinvesteringer?
— Rapporten er grundig og basert på et sett kriterier det er verdt å vektlegge. Jeg synes Slyngstads innlegg representerer den andre ytterkanten av den vurderingen, og jeg vil kanskje tenke at et passende nivå ligger et sted mellom her, sier Støre.
Må fases ut
Han vil imidlertid ikke konkludere om det nå.
— Det er flertall i Stortinget for å trekke fondet ut av rene kullprodusenter, og det er hevet over enhver tvil at vi må finne en måte å fase ut disse investeringene på, sier finanspolitisk talsmann i Venstre, Terje Breivik.
Han vil foreløpig ikke kommentere om Venstre mener rapporten setter en fornuftig avgrensning.
— Venstre avventer ekspertutvalgets rapport, og vil komme tilbake til dette i behandlingen av Stortingsmeldingen om Oljefondet for 2015, sier han.
Private dumper kull
KrF er også tilhenger av at Oljefondet skal dumpe kullaksjene, men finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen er også forsiktig med å si hvor grensen bør gå.
— I rapporten beveger man seg mye lenger enn det som er tenkt i de forslagene som ligger i Stortinget. Jo større miksen er mellom kull og andre energikilder i selskapene man utelukker, jo mer alvorlig steg vil det være å gå til utelukkelse, sier han.
Storebrand solgte seg ut av flere kullselskaper i fjor, og sist uke annonserte Kommunal Landspensjonskasse (KLP) at det vil dumpe kullaksjer verdt nesten en halv milliard kroner. Selskapet selger alle sine investeringer i kullselskaper og kraftprodusenter som har over halvparten av inntektene sine fra kull.
— Vi kommer nok til å se på selskapene som står på listen i denne rapporten, men jeg vet ikke om vi skal definere kriteriene så veldig mye bredere. Vi har forsøkt å etablere en fornuftig sammenheng mellom uttrekk, aktivt eierskap og investeringer i fornybar energi, sier leder for bærekraftige investeringer i KLP, Jeanette Bergan.
Les også:
Stoltenberg fastholder Aps nei til kull
Les også: