De kom hit

fra elendige forhold i hjemlandet. Men stadig flere europeere ender i stedet opp i

i Oslo.

Caritas og Kirkens Bymisjon er to av organisasjonene som jobber aktivt for å hjelpe dem. Nå ber de også det offentlige ta større ansvar.

— Vi velger å definere problemet som ikke-eksisterende. Arbeidsinnvandrere skal jo liksom klare seg selv eller reise hjem. Men de er her, og mange av dem klarer seg ikke, fastslår Morten Stensberg, leder for infosenteret til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Han mener vi nå må ta konsekvensene av at mange av dem som kommer, trenger hjelp utover muligheten til selv å betale for norskkurs og søke på jobber.

— Mange kommer med andre forutsetninger enn vi tenker de skal ha. Så lenge vi er med i EØS, kommer folk hit. Da må vi i hvert fall gi dem et minimumstilbud, sier han, og etterlyser et overnattingstilbud som er en mellomting mellom hotell og Røde Kors' akuttovernatting.

- Ivareta folks verdighet

— Det er noe med å ivareta folks verdighet i en periode der de realitetsorienterer seg og finner ut hvilke muligheter de har, sier han, og mener også EØS-borgere må få tilbud om gratis norskundervisning.

Han får følge av generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett. Han understreker at selv om gruppen som kommer er mangfoldig, har alle behov for en verdig førsteperiode og overnatting til en annen pris enn det som gjelder i Oslo. Stålsett appellerer til den nye regjeringen om å bli med og bidra. For eksempel til å videreføre akuttovernattingen Bymisjonen nå driver sammen med Røde Kors.

— Vi som organisasjoner kan ikke gjøre dette alene, vi trenger støtte og oppdrag fra det offentlige. Regjeringen bør fortsatt legge til rette for dette, slik de rødgrønne legger opp til i statsbudsjettet. Jeg håper også de ser at vi må vise samme raushet overfor mennesker som kommer hit i nød som mot dem som bor her.

Stålsett mener Norge bør ha alle forutsetninger for å gi dem som kommer hit et verdig tilbud.

— Den humanitære utfordringen er veldig stor. Mennesker lever på absolutt minimumsnivå. Men det er ikke noe uoverkommelig problem for oss som samfunn. Å hjelpe disse menneskene bør være et moralsk ansvar for oss som tar velstanden for gitt og lever i en global unntakstilstand.

- Men er det riktig å bygge opp et tilbud for dem som ikke vil kunne klare seg her over tid?

LES MER: Norges nye underklasse

— Hvis man vil si at fattige mennesker ikke har noe her å gjøre, så får man si det tydelig. Det høres ikke godt ut for et land som vil være humant. Det er dessuten hverken etisk riktig eller praktisk mulig å sortere ut de fattige. Det kommer ikke færre fordi vi ikke lager toalett-tilbud. Når nøden er så stor at det lønner seg å komme hit for å pante flasker, så vil de fortsette å komme, sier Stålsett.

I likhet med sin kollega i Caritas mener Stålsett det er viktig å differensiere tilbudet.

— Vi burde skjelne mellom de fattigste som ikke har noen realistiske utsikter til å kunne klare seg her over tid, og arbeidsinnvandrere som bare trenger hjelp den første perioden.

- Norge har ikke ansvar

MenNorges flunkende nye arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) mener Norge ikke har noe ansvar for å tilrettelegge for arbeidssøkende, fattige europeere.

- Hvert enkelt individ har ansvar for seg selv, og det gjelder arbeidsledige fra Spania og Bulgaria også, sier Eriksson til Aftenposten.

Eriksson påpeker at det er norsk næringsliv som avgjør om det er behov for arbeidskraft fra andre land.

- Kompetent arbeidskraft som arbeidsmarkedet etterspør, og som har tilbud om jobb, er selvsagt hjertelig velkommen. Men Norge har hverken ansvar for å drive språkopplæring eller overnattingstilbud, sier Eriksson.

Eurokrisen er nå definert som «den største humanitære krisen i Europa siden andre verdenskrig», ifølge det internasjonale Røde Kors. Spania og Hellas er hardest rammet, med en arbeidsledighet som nærmer seg 30 prosent.

Han vil råde arbeidssøkende utlendinger til ikke å komme til Norge før de har fått jobb.— Det beste rådet jeg kan gi, er å søke jobber i Norge fra hjemlandet. Så har man også et ansvar for å sette seg grundig inn i situasjonen i Norge, og være klar over at vi har høy sysselsetting og kamp om jobbene. Og dersom man ikke får jobb, må man reise tilbake. Det er ikke statens oppgave å drive overnattingstilbud for turister eller arbeidsledige, slår Eriksson fast.

- Men disse euroflyktningene oppfører seg jo ikke slik du ønsker?

— Så lenge man er tydelig på at norske myndigheter ikke har noe overnattings- eller andre tilbud, tror jeg tilstrømningen vil avta etter hvert som dette blir kjent, sier Eriksson.

EØS-borgere uten jobb har ingen rett til sosiale ytelser i Norge. Først dersom man får såkalt «registreringsbevis» som følge av et arbeidsforhold i Norge, kan EØS-borgere utenfor Norden ha rett til for eksempel sosialhjelp.