Klokken er 12 og gradestokken viser 30 grader foran banken Santanders hovedkontor i Malaga. Luis Moreno Martin (35) skifter til en rød T-skjorte med skriften «Stopp utkastelsene. Ja, det er mulig!» Det samme gjør et tyvetall andre personer.

En av dem trekker frem en megafon og begynner å rope slagord mot banken. På plakatene står det «Santander — Ikke stol på banken din». Demonstrantene er blant Spanias mange gjeldsofre som nå står i fare for å kastes ut av hjemmene sine. I 14 dager har de møtt opp foran banken hver dag, og banken har ansatt en vakt for å unngå uroligheter inne i lokalene.

Fristen går snart ut

Luis Moreno Martin og kona er i forhandlinger med banken, men de har foreløpig ikke ført frem. De begynner å få dårlig tid. Om en og en halv måned går bankens frist ut, og problemet ekteparet har, er i ferd med å ramme resten av familien.

Slik er situasjonen for mange spanjoler nå. I løpet av de siste fem årene er 350.000 blitt kastet ut av hjemmene sine.

På grunn av den høye arbeidsledigheten sliter mange spanjoler med å betale tilbake på dyre boliglån.

Ledigheten er aller størst i Andalucia, regionen med kyststripen Costa del Sol, eller solkysten på norsk. Med en arbeidsledighet på 37 prosent topper regionen den dystre statistikken.

På landsbasis er andelen arbeidsledige 27 prosent. 6 millioner spanjoler er uten arbeid.

Nå setter mange sin lit til turistnæringen, som står for 10,2 av Spanias BNP (brutto­nasjonalprodukt). I tillegg kommer alle som lever av turismen indirekte.

Maten får vi fra butikker i området, eller vi finner den i søppelkasser. Møblene har vi også fått av butikker i området, naboer eller vi har funnet dem på gaten.

Turistmaskin

Omtrent ti minutter i bil vest for Martins hjemby Malaga, ligger turistbyen Torremolinos. Klokken er så vidt passert åtte om morgenen, men Carlos Jurado (56) er for lengst i gang med arbeidsdagen. På ryggen bærer han en høy stabel med madrasser til solsengene. Så feier han sanden fri for sigarettsneiper fra dagen før.

Torremolinos var den første charterbyen som ble bygget på Spanias solkyst. De store hotellene langs stranden bærer preg av 70-tallets forkjærlighet for å putte mange mennesker inn i høyblokker. Mange av dem som jobber på hotellene og restaurantene har vært der siden 70-80-tallet.

Det gjelder også Jurado. I 30 år har han jobbet på stranden fra sesongen starter i begynnelsen av april til den er over i slutten av oktober. Om vinteren jobber han med vedlikehold på hotellene i området.- Vi har sol, strand, blå himmel. Hva mer kan en turist fra nord ønske seg? reklamerer Jurado med glimt i øyet.

Han forteller at mange unge i området har reist inn til byene for å ta utdannelse i håp om å jobbe med noe annet enn de ofte fysisk harde jobbene på hotellene, restaurantene og strendene.

Etter at eurokrisen ble en realitet, er ansatte i turistindustrien likevel blant de heldige. For turistene har ikke sviktet. Antall turister som reiser til Spania øker årlig med én prosent, og 2012 var intet unntak.

1,2 millioner nordmenn reiste på ferie til Spania i 2012. Av disse dro 171 000 til Andalucia og Costa del Sol, viser tall fra spanske turistmyndigheter.

I den andre enden av skalaen befinner byggenæringen seg. Byggeindustrien og landbruket er de viktigste sektorene i Andalucia ved siden av turistnæringen. Feriehus og hoteller er blitt bygget over en lav sko de siste tiårene. Da boligboblen sprakk i 2008, ble mange bygnings­arbeidere trukket med ned i drag­suget og ut i ledighet.

Jeg har tatt alle strøjobber jeg har fått, men det har ikke vært noen oppdrag på fire måneder nå.

Dragkamp i EU

Martin er ikke alene om å frykte at han mister hjemmet. 640.000 boliger står tomme bare i Andalucia, som følge av bankenes utkastelser.

Myndighetene i regionen foreslo nylig en lov som åpner for å beslaglegge (ekspropriere) boliger som står tomme, for å la bostedsløse flytte inn i inntil tre år. Myndighetene ønsker dessuten å kreve 9000 euro fra bankene pr. bolig som har stått tom i mer enn seks måneder.

EU-domstolen mener de spanske banklovene er for strenge og bryter med EU-retten.

Blant annet kan spanske banker starte en utkastelsesprosess dersom bare ett avdrag ikke er blitt betalt. Boligeiere som risikerer å miste hjemmet sitt, kan dessuten ikke unngå utkastelse mens de går til sak for å prøve betingelsene i lånekontraktene sine.Samtidig er EU-parlamentet sterkt imot forslaget om å ekspropriere boliger. De mener det vil skape usikkerhet i et allerede skakkjørt boligmarked og skremme investorer fra å investere. Forslaget har også møtt sterk motstand fra storbanker som Santander, der Luis Moreno Martin har boliglån. I Spania regnes banken som versting fordi den nærmest drysset penger ut til alle som ønsket å ta opp lån og nå slår hardt ned på dem som ikke klarer å betale.

Gjenerobrer boliger

Mens banklovene diskuteres på høyt hold, har flere bostedsløse tatt loven i egen hånd. I utkanten av Malaga har 35 personer flyttet inn i en tom bygård. Beboerne består av unge folk, inkludert tre barnefamilier.

Camille Beavain (25) inviterer oss inn på et felles kjøkken, der seks av beboerne spiser lunsj. I rommet ved siden av sover den minste beboeren, en baby på bare tre måneder.

- Maten får vi fra butikker i området, eller vi finner den i søppelkasser. Møblene har vi også fått av butikker i området, naboer eller vi har funnet dem på gaten, forteller hun.

Bygården ligger i et relativt fint strøk og var helt ny da eieren gikk konkurs i forbindelse med finanskrisen. Siden har han vært i forhandlinger med banken, og huset har stått tomt.

Flere av beboerne kommer fra fjellsiden rett utenfor Malaga, et fattig område i regionen. Mange av mennene arbeidet i bygningsbransjen, men mistet jobben da boblen sprakk. De trakk inn til byen for å forsøke å finne arbeid. Nå lever de av å selge ting de lager og spille gitar på gaten.

Får hjelp av naboene

Isidro Rodriguez er utdannet gartner. Han har ett rom i bygården sammen med kona og tre barn. Rodriguez forteller at naboene først var skeptiske til å få husokkupanter i nabohuset. Selv kaller de det ikke husokkupasjon, men «rehousing».

- Nå forstår de at vi er helt vanlige mennesker som ikke har noe annet sted å bo. De hjelper oss og kommer innom med ting de har til overs, sier Rodriguez.

De første flyttet inn i februar. Banken har bedt dem forlate huset innen midten av oktober. Men det har de ingen planer om.

- Vi skal forhandle med banken, og vet vi har støtte fra naboene i området dersom vi blir nødt til å demonstrere for å kunne bli, sier Beavain.

Verst er det så klart for dem som mister jobb og hjem. Men også oppover på rangstigen må mennesker gi avkall på ting. Som å selge bilen eller droppe ferien. Vi kaller det «high poverty». Samtidig er det store klasseforskjeller i Spania.

Lønnen strekker ikke til

De økonomiske krisetidene forener spanjolene. Det gir seg uttrykk blant annet i demonstrasjoner, som den Luis Moreno Martin deltar i foran Santander bank i Malaga. To demonstranter holder et banner ut mot rundkjøringen foran banken, der det står «Tut hvis du støtter oss». I én time tuter bilene, og sjåførene vinker for å vise sin støtte.

En eldre mann på vei forbi banken stopper opp og stiller seg sammen med demonstrantene. Han løfter den ene armen i været og støtter seg på stokken med den andre. Står slik et minutt, før han nikker og går videre. Flere forbipasserende klapper. Hva var det som gjorde at Luis Moreno Martin endte opp som demonstrant utenfor en bank? Martin jobbet med gatevask i et privateid selskap som utførte tjenester for offentlig sektor. Han hadde det han kaller en god inntekt før finanskrisen brøt ut.

Men Spanias enorme statsgjeld har også gått ut over offentlig sektor. Skjebnen til Martin og familien er et eksempel på det. For to år siden fikk selskapet han jobbet i færre og færre oppdrag. Alle som ikke hadde faste kontrakter, ble sagt opp. Inkludert Martin.

Konas lønn strekker ikke til for å betale boliglånet på 1,8 millioner som de fikk innvilget i 2005. Banken UCI (eid av Santander) ga dem lånet, med pant i svigerforeldrenes hus.

Får ingen strøjobber

Martin og kona har søkt hjelp hos organisasjonen PAH (Platform for Mortgage Victims). Sammen med en advokat fra PAH er Martin i forhandlinger med banken. De krever at banken sletter gjelden mot at den får Martin og konas hus.

Men banken vil ha mer. Den vil også ha svigerforeldrenes hus, og vil ikke slette gjelden.

- Jeg har tatt alle strøjobber jeg har fått, men det har ikke vært noen oppdrag på fire måneder nå. Situasjonen er låst. Banken kan ta huset vårt, det er greit, men jeg kan ikke la dem sette mine pensjonerte svigerforeldre på gaten, forteller Martin lavmælt.

Jeg tror ikke mange forstår hvor kritisk situasjonen er. For det er ikke slik at fattigdommen synes i gatene, i hvert fall ikke på turiststedene. Folk gjør alt de kan for å unngå skammen.

Skjult fattigdom

Organisasjoner som PAH og Stop desahucios (Stopp utkastelsene) får stor støtte i befolkningen, på tvers av alder, politisk ståsted og bakgrunn. Det forteller Aurea Puerto Dominguez (25) og Victoria Molina (26) i PAHs avdeling i Malaga.

- I tillegg til jurister har vi psykologer knyttet til oss, fordi mange sliter psykisk når de trues med utkastelse. Selvmordsstatistikken har gått kraftig opp. Men noen kommer for sent til oss for å få hjelp. Det er ikke mye vi kan gjøre hvis det bare er én uke til banken kaster dem ut, forklarer Molina.

På kafeen der vi sitter, rett ved Malagas største shoppingsenter, er det lite som tyder på arbeidsledighet og fattigdom, men Dominguez forteller at stort sett alle er berørt av krisen på en eller annen måte.- Verst er det så klart for dem som mister jobb og hjem. Men også oppover på rangstigen må mennesker gi avkall på ting. Som å selge bilen eller droppe ferien. Vi kaller det «high poverty». Samtidig er det store klasseforskjeller i Spania. Bare hundre meter bortenfor denne kafeen deler et suppekjøkken ut lunsj og middag hver dag. Før var det maks femti mennesker i køen foran suppekjøkkenet. Nå kan det stå opp mot 500 mennesker der hver dag.

Krisetiltak mot barnesult

Mange spanjoler sulter av mangel på penger til mat. Også barn. Som et krisetiltak har spanske myndigheter innført to varme måltider på skolene.

Da Aftenpostens fotograf skal til å ta et bilde av menneskene i køen ved suppekjøkkenet i nærheten av El Corte Inglés, blir mange sinte. Skammen er for stor, forteller Encarnita Alonso i den veldedige organisasjonen Caritas.

Hun vil ikke ha besøk av noen medier, hun vil skjerme dem som kommer for å få hjelp til det mest prekære. Men hun forteller at det hver dag kommer foreldre som ikke har mat å sette på bordet til barna.

- Det er vanlige barnefamilier som hadde vanlige jobber. Jeg tror ikke mange forstår hvor kritisk situasjonen er. For det er ikke slik at fattigdommen synes i gatene, i hvert fall ikke på turiststedene. Folk gjør alt de kan for å unngå skammen, sier Alonso.

Pakker sammen

Etter markeringen foran Santander bank, pakker demonstrantene sammen plakatene sine. Luis Moreno Martin tar av seg den røde T-skjorten. Vi spør ham hvor lenge han har tenkt å fortsette med den daglige markeringen foran banken.

- Helt til banken går med på kravene våre og fristen løper ut, sier han og blir stille noen sekunder. - Hvis banken ikke vil inngå noe kompromiss, vil jeg fortsette å demonstrere til de gir seg. Det er ingen andre alternativer.

På stranden i Torremolinos henger solen lat og varm på den tidlige kveldshimmelen. Turistene som reiser seg fra solsengene, har fått svidde skuldre og sand mellom tærne. Nå går de tilbake til hotellene, og videre til restaurantene og utestedene.Carlos Jurado begynner å samle sammen madrassene igjen. Han har snart vært på jobb i 12 timer, men han klager ikke.

- Turistene kommer igjen og igjen. Heldigvis.

— Bunnen er snart nådd

Siden eurokrisen startet i 2008, har arbeidsledigheten økt mer i Spania enn i noe annet OECD-land.

Årsaken til Spanias problemer bunner blant annet i en voldsom kredittvekst og veksten i boligbyggingen på midten av 90-tallet. Da utbyggerne gikk konkurs, måtte bankene overta tomme og halvferdige boliger.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener forslaget om å ekspropriere tomme boliger ikke er problemfritt.

- Kjøpere kan bli usikre på om de vil bli fratatt boligene de investerer i. Det vil skape usikkerhet i markedet og resultere i at det bremser opp igjen. Det er det siste man ønsker.

Derimot mener han det er riktig av spanske myndigheter å tvinge bankene til å selge boligene til markedsverdi.

- Markedsverdien er lav. Myndighetene kan derfor kjøpe opp boliger og innlosjere bostedsløse under gitte forutsetninger.

Må tilføre kjøpekraft

Dørum mener det beste middelet mot resesjonen er tiltak som kan sette hjulene i økonomien i gang igjen.

- De må tilføre befolkningen kjøpekraft, for eksempel via arbeidsledighetstrygd eller subsidierte lån, sier han.

- Boligprisene har falt mye og vil fortsette noe ned. Men igangsettingen av boliger er nå på 5 prosent av hva den var på toppen. Betydningen av et videre fall er derfor veldig begrenset. Derfor er vi ikke så langt unna en forsiktig oppgang.

Reportasjen er hentet fra Aftenpostens Økonomimagasin, som kommer i avisen hver torsdag.