Saken er fra Aftenpostenes økonomimagasin som kommer med avisen hver torsdag.

- Nå bruker jeg norgesglass til blomster, så vaser står på ønskelisten, smiler Catharina Gjerde (26).

Sammen med sin kommende ektemann, Lasse Håkonsen (29), rusler hun rundt i Glasmagasinet i Oslo, på jakt etter gaveønsker til bryllupet.

Entusiasmen for vasene er ikke like stor hos Lasse. Men han er likevel fornøyd, etter å ha sikret både drill og grill på ønskelisten.

For tre år siden ble de forelsket under kiropraktorstudier i England, og i februar fridde Lasse. Når de gifter seg i slutten av juni, skal dagen feires med 75 gjester og treretters middag på Annexstad Gård på Toten.

De tok utgangspunkt i regnskapet til et vennepar som hadde giftet seg, og budsjettet ble satt til 100.000 kroner.

- Det sprakk litt da vi regnet igjennom alt enda grundigere. Nå blir det opp mot 120.000. Selv om vi skal bruke mye penger, har vi et ganske stramt budsjett, sier Lasse.

Blant annet får de låne en Golf 94-modell cabriolet til transport fra kirken. Catharina setter opp håret, binder brudebuketten og sminker seg selv. Ikke band, medbrakt alkohol.

- Vi anser dette som et slags budsjettbryllup, sier Lasse.

Da hans foreldre giftet seg i 1983, kostet det 20.000 kroner. Justert for prisstigning er det godt under halvparten av hva Lasse og Catharina bruker nå, 30 år etter.

Tøft for brudesalongene

De fleste nordmenn har bedre råd enn noen gang. Lav rente, sterk lønnsvekst og fortsatt lav arbeidsledighet har sørget for det. Det gir flere mulighet til å koste på seg en storslått bryllupsfeiring om man ønsker det. Bryllup er blitt en milliardindustri. Det er likevel ikke lett å bli rik på salg av det mange anser som den viktigste posten på budsjettet: brudekjolen.

- Det kan virke glamorøst, men det er mye hardt arbeid og tøff konkurranse. Ikke minst er internett blitt en stor konkurrent, sier daglig leder Tonje Skjærvik i Queen Brudesalong på Lillestrøm.

Der, blant meter på meter med silke, tyll og glassperler, fant Catharina drømmekjolen på første forsøk. Prislapp: 11.000 kroner.

Asbjørn Myrlund, direktør for analyse og bransjeutvikling i Virke, bekrefter at konkurransen er tøff. Han har hentet inn regnskapstall for 15 av de største brudesalongene i Norge. Tendensen er klar.

- Vi ser at resultatene for de rene brudesalongene er svekket i 2011. De 15 brudebutikkene har hatt et fall i omsetning på 2,4 prosent fra 2010 til 2011. Samlet har de et negativt årsresultat, oppsummerer Myrlund.

Innenfor dette vinduet hos Queen Brudesalong på Lillestrøm fant Catharina drømmekjolen. Foto: Signe Dons

Samlede tall for 2012 foreligger ikke. Myrlund forteller at internett og shopping i utlandet er blitt sterke konkurrenter til de tradisjonelle butikkene.- Jeg tror det er en medvirkende årsak til at vi ser et negativt trendskifte fra 2010 til 2011, sier han.

«Ja for alle penga»

Det finnes ikke en fullstendig oversikt over hvor mye nordmenn bruker på å smis i hymens lenker. Men en rekke aktører i bransjen og fagpersoner som Aftenposten har snakket med, tegner det samme bildet. Nordmenn bruker stadig mer på bryllupsfeiring — noen betydelig mer enn før.

En undersøkelse foretatt av Ipsos MMI på vegne av DNB viser at nordmenn som giftet seg i løpet av de siste fem årene,i snitt brukte 58 500 kroner på bryllupet. Da er det ikke tatt høyde for hvorvidt de spurte giftet seg for første gang eller ikke. For dem som sa ja for første gang, er det nemlig grunn til å tro at prislappen var større.

Ifølge beregninger til magasinet Ditt Bryllup, som har et opplag på 36.000, ligger et gjennomsnittlig budsjett blant deres lesere som gifter seg for første gang, på mellom 100.000 og 130.000 kroner. Da kommer bryllupsreisen i tillegg.

- For annengangsgiftermål er inntrykket at budsjettet ofte er lavere, sier Mona Grudt, redaktør for Ditt Bryllup.

Milliardindustri

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble inngått 24.346 ekteskap i fjor. Legger man til grunn et snitt på 58.500 kroner til bryllupsfeiring, brukte nordmenn totalt over 1,4 milliarder kroner på bryllupsfeiring i fjor.

- Bryllupsfeiringen er blitt mye større og mer synlig enn før. Det er skapt en stor bryllupsindustri som bidrar til å forsterke utviklingen, forteller Eva Knuts, doktor i etnologi ved Institutt for kulturvitenskap ved Universitetet i Göteborg, som skrev en doktorgradsavhandling om bryllup i 2006.

Det er et stort spenn i hvor mye man bruker på å bli gift.

- Noen bruker nærmest ingenting på å gifte seg og går til tinghuset med bare de nærmeste. Andre gjør mye selv og får familie og venner til å hjelpe til. Så har du de som legger hundretusener i bryllupet, sier Knuts.

Hun forteller at utviklingen med større og dyrere bryllup begynte under jappetiden på 80-tallet, blant annet også inspirert av bryllupet mellom prinsesse Diana og prins Charles, og har eskalert etterpå.

- Jeg tror noe av det som tiltrekker med å arrangere bryllup er at det da er legitimt å bruke mye penger på en feiring, sier Knuts.

Isskulpturer og fyrverkeri

Det er mange måter å få regningen til å løpe på. Isskulpturer, fyrverkeri, hest og vogn, dyr kjole, mye blomsterdekor og kostbar fotograf er eksempler på hva brudepar etterspør.

- Vi hadde et bryllup hvor paret betalte 40.000 kroner bare for blomstene. For fyrverkeri i Norge er det ikke uvanlig å betale opptil 30.000 kroner, sier Ann Kristin Nissen, daglig leder i Brudepikene.

Bryllupsplanleggerne bistår rundt 100 gifteklare par i året. Det koster fra 25.000 kroner og oppover for full tilrettelegging av bryllup i Norge. Nissen forteller at de dyreste bryllupene de har hjulpet til med å planlegge, har kostet opp mot en million kroner.

- Det er veldig vanlig å bruke mellom 100.000 og 150.000 kroner, men det er heller ikke uvanlig at bryllupene koster minst det dobbelte, sier Nissen.

Penger godt sjekketriks

Mens endel ser bryllup som en romantisk drøm som går i oppfyllelse, påpeker professor i sosialantropologi Runar Døving ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at bryllup først og fremst har en juridisk funksjon.

- Den romantiske kjærligheten anses av mange å være hovedgrunnen til ekteskapsinngåelse. Men giftermålet formaliserer en relasjon mellom individene når det gjelder arv og reproduksjon. Det underkommuniseres veldig. Å snakke om særeie i forbindelse med bryllup er lite romantisk. At man bruker mye penger på bryllup, henger sammen med at nordmenn har god råd og vil skape en fest. Penger er fortsatt et godt sjekketriks, sier Døving.

Han beskriver bryllupsfesten som en rituell manifestasjon av kjernefamilien.

- Det må være tydelig. Jo tydeligere man gjør det, jo dyrere blir det. Derfor blir mange litt beskjemmet når de gjør det for annen gang, og prisen faller betraktelig, sier Døving.

Er toppen nådd?

De siste årene er fokuset på å lage det unike bryllupet blitt sterkere. Eva Knuts tror trenden går i retning av mindre og mer intime brylluper.

- Det kan hende vi har sett toppen på bryllupsboomen når det gjelder størrelse. Kanskje vil mange fortsatt velge å bruke mye penger, men på en annen måte, med færre gjester, tror Knuts.

Aina Thunem blogger om bryllupstrender og er redaktør for Hjemmet Mortensen Fagmedias nysatsing Ditt eget bryllup. Hun skriver blant annet om budsjettbryllup, den såkalte diy-trenden etter engelske «do it yourself», og temabryllup.

- Å planlegge et bryllup til 250.000 kroner er ikke vanskelig. Det er når du skal ha et billig bryllup, du må bli kreativ. At folk legger mye penger i bryllup, tror jeg vi alltid vil se i Norge, men jeg tror også at kule budsjettbryllup blir mer populært og får mer status, sier Thunem.

Catharina og Lasse har gjort seg ferdig på Glasmagasinet. Fortsatt er det mye å gjøre og fikse i forkant av bryllupet. Selv om «to do»-listen er lang, gleder de seg veldig til å si «I do». Catharina ser aller mest frem til å ikle seg kjolen og gå opp kirkegulvet.

- Den økonomiske siden av meg tenker at det svir litt. Men man gifter seg forhåpentligvis bare én gang.