Saken er hentet fra Aftenpostens økonomimagsin som kommer med avisen hver torsdag.

Hver fjerde av oss har opplevd varig konflikt i familien som følge av arveoppgjør, ifølge en undersøkelse fra DNB.

Denne statistikken har 82 år gamle Øyvind bestemt seg for at hans familie ikke skal bli en del av. Han henter testamentet han har fått utformet og viser det til forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. På det enkle A4-arket har han skrevet ned hva som skal skje. Regnestykket består av tre barn, hytte på fjellet, enebolig og andre eiendeler. 82-åringen, som ikke ønsker å stå frem med etternavn, har snakket med barna om hvordan han ønsker å fordele verdiene mellom dem.

- I en familie er det ikke alle som er likt økonomisk stilt, og det kan det bli problemer av, mener Øyvind.

Derfor har han tatt sine forholdsregler. Hytta på fjellet vil han overføre til barna mens han er i live, og prosessen er i gang. I testamentet han har skrevet har han også lagt ved informasjon om eiendeler som han kjenner historien til, men som kanskje ikke barna kjenner like godt.

- Det vil nok alltid være uenighet og diskusjoner knyttet til fordeling av eiendeler og verdier, men det er mye bedre å kunne delta i diskusjonene selv, sier Øyvind.

Hold svigerbarna unna

Sandmæl mener flere bør gjøre som Øyvind. I en undersøkelse fra Ipsos MMI utført for DNB kommer det frem at kun én av ti nordmenn over 25 år har skrevet testamente. Samtidig sier én av fire at de har opplevd varig konflikt i familien som følge av arveoppgjør.

- Å skrive testamente, gi forskudd på arv og snakke med barna om hvordan man skal fordele arven, er veldig lurt. Flere bør tørre å ta den praten, sier Sandmæl mens Øyvind skjenker kaffe.

Hun mener mer åpenhet kan bidra til å dempe konfliktnivået. Et annet tips er å holde svigerbarna utenfor diskusjonen.

- Dette er en sak mellom foreldre og barn. Å blande svigerbarn inn i det, kan komplisere forholdene, sier Sandmæl.

Kjenner få andre

Øyvind stusser over at ikke flere gjør som ham.

- I min bekjentskapskrets er det nesten ingen som har skrevet testamente. Men jeg tror det vil være til stor hjelp for de etter­latte, sier Øyvind.

Han kunne også tenke seg å etterlate seg noe til en stiftelse til bevaring av Nord— og Østmarka, om en slik fantes.

I dag har boligprisveksten ført til at mange arver hus og fritidseiendommer som er verdt så mye at ingen av de etterlatte har råd til å kjøpe ut de andre arvingene.

- En mulighet er å overføre eiendom til neste generasjon mens man er i live og inkludere bruksrett for foreldrene så lenge de er i live. Det vil være en heftelse ved eiendommen som kan senke verdien og dermed også arveavgiften, sier Sandmæl.

Aksjer og hytte

Kanskje klarer man ikke å bli enige om hvem som skal overta eiendommen. Dermed forsvinner den ut av familien. Andre igjen velger å beholde eiendommen i felles eie, så lenge det går. I det store og hele anbefaler ikke Sandmæl en slik løsning.

- Det kan gå fint i én generasjon, men når deres barn skal arve igjen, blir det mange. Det øker faren for konflikt.

Sjeføkonom Steiner Juel i Nordea forteller at den sterke boligpris- og velstandsveksten i Norge har gjort mange arveoppgjør til kompliserte regnestykker.

- Det er lettere å dele aksjer enn ett stykk hytte. Eiendommer er klart mer kompliserte å fordele når verdistigningen har vært så stor, sier Juel.

Eventyrlig vekst

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det avgiftspliktige beløpet nordmenn fikk i arv eller gave økte fra 19 til 31 milliarder kroner på de syv årene fra 2004 til 2011, som er den ferskeste statistikken.

Beløp under den avgiftspliktige grensen kommer i tillegg. I dag kan barn, barnebarn og fosterbarn avgiftsfritt arve 470 000 kroner fra hver forelder og besteforelder. Selv om avgiftsgrensene og prosentsatsene har endret seg noe i perioden, illustrerer det likevel utviklingen.

- Det har vært en eventyrlig vekst i folks disponible reallønnsinntekt, det vil si lønn justert for prisstigning, de siste 10-15 årene. Kombinert med boligprisvekst og skattemessig gunstige ordninger er det nå plassert store verdier i eiendom som etterhvert skal videre til generasjonen under, sier Juel.

- Umulig å få det helt likt

Det kan bli en kime til konflikt, men ikke for Øyvind og familien. Han legger testamentet tilbake i skapet og rydder vekk kaffekoppene før han haster til kiropraktoren. Den spreke pensjonisten påpeker at barna må akseptere at det ikke alltid går an å dele alt likt.

- I et skifte er det helt umulig å få nåverdien helt lik for alle. Både eiendom og andre eiendeler skifter jo i verdi. Det må man avfinne seg med.