Ferdigutdannede studenter fra Universitetet i Oslo er attraktive i arbeidsmarkedet. Blant dem som ble uteksaminert i årene 2011-2013, var ni av ti i jobb eller i videre studier våren 2014. Det forteller universitetets ferske kandidatundersøkelse med drøyt 4500 svar. Undersøkelsen er den første siden 2008, og det er første gang alle de åtte fakultetene er omfattet. Undersøkelsen legges frem 22. oktober.

Svarene viser:

  • 54 prosent fikk jobb før fullført utdanning eller fortsatte i en stilling de hadde før eller under studiene.

  • 26 prosent fikk jobb 0-3 måneder etter at de var ferdige.

  • 11 prosent fikk jobb 4-6 måneder etter fullførte studier

  • 3 prosent fikk jobb mer enn ett år etter at de var ferdige.

Ferdigstuderte menn tjener i gjennomsnitt 27.000 kroner mer enn de kvinnelige. Nesten halvparten har en årlig bruttolønn mellom 400.000 kroner og 499.000 kroner. 12 prosent oppgir at de tjener mer enn 600.000 kroner.

Les også:

Faglig fornøyde studenter

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo ser på tilfredsheten med det faglige innholdet som et nøkkeltall.

— Åtte av ti er fornøyd med det faglige innholdet. Dette går til kjernen av det vi gjør, sier han.

Han sier at universitetet legger stor vekt på denne typen undersøkelser.

Utdannet for fremtidens jobber

Ni av ti med jobb oppgir at innholdet i utdannelsen passer godt eller middels godt med arbeidsoppgavene på jobben. Ottersen skiller mellom ulike ferdigheter.

— Et interessant trekk er at kandidatene sier de føler seg gode på akademiske ferdigheter, men ikke så gode på jobbferdigheter. Da er det viktig å huske på at universitetene ikke først og fremst skal utdanne studentene til å passe i den første jobben, men like mye til den tredje og fjerde jobben, sier han.

Ottersen går tilbake til tiden før Grunnloven.

— Det ligger i begrepet "det fullstendige universitet" helt tilbake til 1811 at vi skal uteksaminere kandidater som har evne til kritisk refleksjon, som kan koble kunnskap fra forskjellige fagfelt, som er innovative, fleksible og omstillingsdyktige. De skal lære å tenke kritisk på tvers av faggrenser, sier han.

Strek over mastersyken

Andelen som jobber, stiger med gradsnivået. Ottersen tror ikke Norge lider av såkalt mastersyke, at det blir tatt langt flere mastergrader enn det er behov for.

- Ryktene om mastersyken er betydelig overdrevet. Jeg har satt en strek over den for lenge siden. Selv om antallet mastergrader har økt betydelig, så har også etterspørselen økt. Å ta en mastergrad er en god investering , sier han.

Både jobb og studier

Over halvparten av de spurte oppgir at de i løpet av studiene har hatt kontakt med arbeidslivet. Kontakten er definert som prosjektarbeid, utplassering, praksis eller «internship». Én av tre har vært del av et forskningsnettverk eller deltatt i et forskningsprosjekt.

— Vi kan bli enda bedre på kontakten med arbeidslivet. Vi setter i verk en rekke tiltak fordi mange studenter etterlyser dette, sier Ottersen.

Fire av fem studenter oppgir at de har hatt arbeid ved siden av studiene.

Les også: