— Kvadraturen merket mer til Amfi Vågsbygds åpning i ny og større utgave i 2009, enn vi gjorde til Sørlandssenterets 70-80 nye butikker i 2014. Kvadraturens omsetning sank med sju prosent fra 2008 til 2009, mens den steg med 1,4 prosent fra 2013 til 2014, sier Harald Eikrem Andersen, der han står foran noen titalls tilhørere utenfor Pippin-butikken i Sørlandssenteret og kommenterer Sparebank 1 SR-Banks nyeste varehandelsrapport.
Dermed er den daglige lederen i Kvadraturforeningen slett ikke misfornøyd med et sentralt punkt i rapporten, omtalt av Fædrelandsvennen fredag: Sørlandsparken, anført av Sørlandssenteret, suser oppover på omsetningskurvene, mens Kvadraturen står på stedet hvil.
I femårsperioden fra 2009 til 2014 økte Sørlandsparken med 59 prosent, mens Kvadraturen tapte én prosent. Og i 2014 isolert sett var omsetningen i Sørlands senteret alene på linje med Kvadraturens, 2,2 - 2,3 milliarder kroner.
— Jeg synes det er gledelig at Kvadraturen holder stand, bemerker Andersen.
- Apropos bruduljene rundt Agder Teater og Kvartal 32: Skulle du ønske det var lettere å modernisere Kvadraturen?
— Hvert bygg og hvert kvartal må ses for seg. Handelsstanden er vant til å forholde seg til regulerings- og bevaringsplaner, og til å skape balanse mellom det pulserende og det historiske. Sandens er jo et godt eksempel på nettopp det, mener Kvadraturforeningens sjef.
Merket konkurranse
Blant tilhørerne på arrangementet, som kvartetten Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Sørlandsparken Næringsforening, Kvadraturforeningen og Sparebank 1 SR-Bank står bak, er to damer som viser seg å arbeide i hver sin Synsam-butikk i henholdsvis Kvadraturen og Sørlandssenteret.
— Vi merket det i Kvadraturen i fjor, da Sørlandssenteret plutselig hadde fire optikerbutikker, mot én før. Men etter en stund avviklet en av de nye på senteret, og vår omsetning stabiliserte seg, forteller Elisabeth Bjerke Egeberg fra Kvadraturen-butikken.- Vi så flere kunder i og utenfor butikken vår i Sørlandssenteret før den store utvidelsen, men egentlig er det nok enda flere kunder nå. De er bare spredt på et større areal, og dermed blir de mindre synlige. Noen ganger kan det virke ganske tomt her, supplerer Rose Helén Tunsberg.
Mer netthandel
Så er det sjeføkonom (og kristiansander) Lars Eivind Haartveit fra den handelstunge hovedorganisasjonen Virke sin tur. Han har mye på hjertet.
— Oljeprisfallet har ikke slått ut i lavere kjøpelyst. Se bare på byggvarebransjen: Med unntak for Rogaland, opplever den fortsatt omsetningsvekst. Det norske forbruket er robust. Og stadig mer foregår på nett. 80 prosent av alle forbrukere har en smarttelefon, og en stor andel bruker den aktivt i hele kjøpsprosessen. Skal du drive handel i dag, må du ha en digital strategi som omfatter produkt, pris, omdømme, faglighet og service. Og du må kunne tilby akkurat den kombinasjonen av betalings- og leveringsalternativer som kunden ønsker.
Frykter ikke for oljefolket
Samme sjeføkonom Haartveit hadde også noen betraktninger om oljenæringen.
— Fremover vil vi nok se at en del arbeidsplasser innen oljerelatert virksomhet forsvinner. Men jeg frykter ikke at de det gjelder, vil måtte «nave». De kommer til å finne seg nytt arbeid, selv om de nok må akseptere lavere lønn. Det mente Virkes sjeføkonom Lars Eivind Haartveit under varehandelsseansen fredag morgen.
Etterpå utdypet han litt overfor Fædrelandsvennen:
— Norge har tradisjon for å være god på omstilling. Vi snudde oss mot olja da den kom, nå kan vi snu oss i andre retninger. Vi har solid kompetanse - ikke bare blant sivilingeniører og beslektede profesjoner, men også på fagarbeidernivå. Det kommer til å hjelpe oss videre. Svakere kronekurs gir også drahjelp for tradisjonelt næringsliv. Men for all del; noe friksjon blir det. Ikke alle som må gå fra olja hopper rett over i nye jobber.
Slik skal butikkene overleve i kampen mot netthandel