— Det har i grunnen bare falt naturlig å bli leder. Det er ikke fremmed for meg som eldst av fire søsken. Det har vel med å gjøre at jeg liker å skape noe og at det føles riktig å si ja til større utfordringer. Jeg er ambisiøs, men det handler ikke om å tjene så og så mye eller å få en ledertittel, jeg har bare lyst til å utrette noe bra. Det driver meg noe voldsomt, sier redaktør Mari Midtstigen (33).
Ved siden av sitter forsikringssjef Magne Nordgård (37), også han med lang fartstid som leder allerede.
— Jeg tror ikke alle kan bli gode ledere. Det handler om hvilke verdier man har og at man møter andre med tillit og respekt. Man må ha et genuint ønske om å lytte til gode medarbeidere og være ambisiøs på deres vegne. Man faller fort gjennom hvis man som leder bare er ambisiøs på egne vegne, sier Nordgård.
Les også:
Han hatet å være sjef
Hoppet av studiene for å bli sjef
De er begge blitt ledere før de fylte 25. Magne Nordgård (37) hoppet av BI-studier i ledelse som 21-åring da han ble tilbudt en avdelingslederstilling, og har hatt lederroller i forsikringsbransjen siden. Nå er han administrerende direktør for 130 ansatte i Eika Forsikring.
Mari Midtstigen (33) har hatt flere lederstillinger i magasinuniverset i Egmont, etter at hun først ble redaksjonssjef i Elle som 24-åring. Nå har hun nettopp overtatt redaktørstolen i Foreldre & Barn, samt tre andre barn/baby-magasiner.
De har «naturlig autoritet»
Da Assessit, som driver lederutvikling, tidligere i år skulle kåre Årets unge leder for femte år på rad, var det Nordgård og Midtstigen som stakk av med henholdsvis første— og annenplassen.
Da var de blitt testet grundig gjennom både caseoppgaver og tilbakemelding fra medarbeidere.
«Naturlig autoritet» var noe juryen trakk frem for Nordgård og Midtstigen. Ingen av dem hadde som yngre konkrete ambisjoner om å bli ledere, men er blitt løftet frem og gitt muligheter av sjefer som har hatt troen på dem.
— Jeg tror lederskap ligger i ens natur og egne verdier. I lederrollen ligger det så mye av din egen personlighet. Jeg har en trygghet jeg har fått med meg hjemmefra. Men selvfølgelig er det kombinert med erfaringer man gjør underveis, sier Midtstigen.
- Kan se det allerede i barnehagen
Gjennom seks år med grundig testing av de unge (under 40 år) lederne som har deltatt i Årets unge leder, har Assessit kunnet finne fellestrekkene ved talentene. Personligheten er viktig.
De unge lederne er mer utadvendte enn gjennomsnittet. De er i jevnt godt humør, mer ambisiøse, målrettede og systematiske enn folk flest.
Videre er de mer åpne for å prøve ut nye metoder og fremgangsmåter.
- Man kan jo nesten se allerede i barnehagen hvem som vil bli ledere. De har et behov for å ta initiativ og organisere, mens andre vil følge, sier partner og medgründer Ole Iversen i Assessit.
Les også:
Puster seg til bedre ledelse
Holder roen uten stress
Han understreker at det er uvanlig som i Nordgård og Midtstigens eksempel å være leder i begynnelsen av 20-årene, fordi de aller fleste er avhengig av å jobbe noen år for å tilegne seg faglig basiskompetanse før de blir ledere.
— At disse blir ledere i så ung alder sier mye om deres kvaliteter. De gode lederne setter seg ambisiøse mål og jobber seg utholdende og systematisk frem mot disse. De er glade i å prøve ut nye ting og har et stabilt godt humør. De holder roen i stressende situasjoner og blir ikke irritert når folk maser på dem, sier Iversen.
Og ikke minst – de har hatt gode ledere som ikke har vært redd for å løfte frem dyktige, unge medarbeidere til lederposisjoner.
Ekstroverte studentledere
Internasjonal forskning på hva som kjennetegner dem som blir ledere i studentgrupper, viser mye av det samme.
— Det som generelt kjennetegner ledere i studentgrupper er høy følelsesmessig stabilitet, høy grad av ekstroversjon, høy grad av åpenhet for nye inntrykk, høy grad av omgjengelighet og høy grad av planmessighet, sier Øyvind Marthinsen, professor i ledelse ved BI.
Han sier dette mønsteret er nokså sammenfallende med generell forskning på effektiv ledelse.
— En liten forskjell på hva som kjennetegner det å bli leder og det å bli en effektiv leder, er at effektive ledere er noe mer omgjengelige enn ledere generelt, sier Marthinsen.
Les også:
Selvtillit til å tåle kritikk
Nordgård og Midtstigen kjenner seg godt igjen i testresultatene fra Assessit.
— Trygghet er viktig, man må kunne håndtere de negative tilbakemeldingene. Det er krevende å fungere som leder hvis det ikke fungerer godt hjemme eller i andre områder av livet. Her har man et personlig ansvar – jeg har ikke tro på at noen er uheldige hele livet, sier Nordgård.
— Man må ha selvtillit og være trygg på at det man gjør er viktig. Og dette med stabilt humør kjenner jeg meg veldig igjen i, og jeg får tilbakemeldinger om at jeg alltid er blid og positiv. Men det betyr ikke at jeg ikke er tydelig overfor de ansatte, sier Midtstigen.
Hun har følgende råd til unge med ambisjoner om lederjobb:
- Gjør litt mer enn det som er forventet av deg. Det handler om å ta initiativ, være interessert og nysgjerrig.
Mannlige ledere formes av oppveksten
Det er store kjønnsforskjeller på hva som har hatt innvirkning på unge ledere.
Hva har formet deg som leder? Det er spørsmålet Assessit har stilt 151 av kandidatene som har deltatt i Årets unge leder siden 2009. Svarene viser tydelige kjønnsforskjeller.
Oppvekst (miljø, opplevelser, oppdragelse) har hatt størst betydning for menn. Drøyt 60 prosent av mennene svarer dette, mot 37 prosent av kvinnene.
Flest kvinnelige ledere mener erfaringer de har fått over tid, samt tilbakemeldinger fra medarbeidere har spilt stor rolle langt mer enn mennene (se egen tabell).
— Menn mener de «har det i seg»
Prosjektleder for Årets unge leder, Anne Mørup-Hansen, tolker det som at mennene som har svart, mener de er dyktige ledere fordi de «har det i seg», mens kvinnene er blitt dyktige gjennom erfaring.
— Kanskje kan man med dette se at mennene har mer selvtillit når det gjelder ledelse, fordi de tror de er «født til oppgaven», mens kvinnene er mer ydmyke når de sier det er erfaringer over tid som gjør dem til dyktige ledere, sier Mørup-Hansen.
Hun understreker imidlertid at de over de årene de har testet lederkandidatene, ikke har funnet kjønnsforskjeller i prestasjon.
— Vi har møtt mange unge, dyktige lederne gjennom flere år, og testresultatene viser ingen forskjell i prestasjoner mellom kvinner og menn.