— Vi ønsket å finne ut om kvinner hjelper kvinner på arbeidsplassen. Vi fikk et overraskende resultat, som egentlig ikke er så fint, sier førsteamanuensis Astrid Kunze ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Hun snakker om den delen av studien sin som viser at sannsynligheten for forfremmelse blant kvinner synker når antall kvinnelige kolleger øker, selv når man kontrollerer for en rekke faktorer som kan tenkes å forklare det.

En forklaring kan være at kvinner ser på andre kvinner som sine sterkeste konkurrenter.

Studerte privat sektor

Kunze og en medforfatter fra University of Virginia har undersøkt om kvinneandelen på en arbeidsplass har effekt på den enkelte kvinnes mulighet for forfremmelse.

De så på et utvalg av 4000 norske bedrifter i privat sektor over en 11-årsperiode. Dataene er fra 1987–1997, men forskerne mener funnene er relevante for dagens arbeidsmarked.

Forskerne hadde informasjon om hvilke stillingsnivåer de ansatte var på gjennom hele perioden samt hvordan kjønnssammensetningen var på alle nivåer i de ulike bedriftene.

I snitt ble 7,1 prosent av alle ansatte forfremmet i løpet av perioden.

Menn forfremmes oftere

Forskerne kontrollerte for en rekke faktorer som kan påvirke hvorvidt man blir forfremmet: Yrke, stillingsnivå, type industri, alder og utdannelse.

Ingen av disse faktorene kunne fullt ut forklare hvorfor omtrent halvparten så mange kvinner som menn ble forfremmet. Kjønnsforskjellen var til stede på alle stillingsnivåer.

For å undersøke mulige forklaringer, testet forskerne tre typiske hypoteser for hvorfor kvinner sjeldnere forfremmes.

Faller de av karrièrestigen når de får barn?

Er det fordi de oftere jobber deltid?

Skyldes det at kvinner i større grad søker seg til jobber som er mer familievennlige, men som samtidig har færre muligheter for forfremmelse?

Ifølge forskerne bidro alle disse hypotesene til å forklare kjønnsforskjeller når det gjelder forfremmelser.

En betydelig del av gapet på 50 prosent forble likevel uoppklart.

Kvinnesjefer påvirker

De bestemte seg derfor for å undersøke om et hinder for næringslivets kvinner har vært at deres overordnede hovedsakelig er menn.

Dét fant de støtte for: Kvinner som har flere kvinnelige sjefer enn andre kvinner, har også større sannsynlighet for å bli forfremmet.

— Dette kan skyldes at kvinnelige rollemodeller og mentorer er viktige for kvinner som ønsker å gjøre karrière, sier Kunze.Effekten skyldes ikke at bedrifter med mange kvinnelige sjefer også ansetter flere kvinner generelt, ifølge forskeren.

Men at kvinner hjelper kvinner, ser imidlertid ikke ut til å gjelde når man studerer betydningen av kolleger.

Her fant forskerne at en økning i andelen kvinner på samme stillingsnivå, reduserer sannsynligheten for at kvinner forfremmes.

— Dette er et sterkt resultat, som vedvarer uansett hva vi kontrollerer for, sier Kunze.

Kan skyldes konkurranse

Forskerne vet ikke årsaken til hvorfor kjønnssammensetning blant kollegene ser ut til å påvirke karrieremulighetene, men diskuterer mulige forklaringer.

Én er at kvinner kan anse andre kvinner som sine sterkeste konkurrenter når det gjelder forfremmelser.

- Konkurranse kan være bra for prestasjonene, men dersom konkurransen fører til at man ikke samarbeider godt eller hjelper hverandre, kan det påvirke resultatene og skade sjansene for forfremmelse.

Kunze understreker at det ikke nødvendigvis er kvinnenes egen feil.

— Det kan også tenkes å skyldes at flere kvinnelige ansatte betyr at flere må dele på kjønnsspesifikke ressurser, som kvinnelige mentorer i bedriften, sier hun.

Det finnes kun én lignende studie, hvor smitteeffekter mellom kvinner i det amerikanske militæret ble undersøkt.

Også der fant man at kvinnelige sjefer hadde positiv effekt på kvinner sannsynlighet for forfremmelse, mens økning i andel kvinner på samme rang hadde negativ effekt.

Redde for å skille seg ut

Organisasjonspsykolog Elisabeth Østrem tror psykologiske gruppeprosesser kan bidra til å forklare hvorfor kvinner i mindre grad forfremmes når andelen kvinnelige kolleger øker.

Er man en talentfull og ambisiøs kvinne i en flokk med menn, kan det slå positivt ut.

— Da skiller man seg ut og blir lett lagt merke til. Å være kvinne kan da være en positiv verdi i seg selv, blant annet fordi det er et uttalt mål å bedre kjønnsbalansen, sier Østrem, som er avdelingsdirektør ved Administrativt Forskningsfond (AFF) ved NHH.

Dersom andelen kvinnelige kolleger begynner å øke, mister man synligheten av å være i mindretall. Samtidig kan andre psykologiske effekter oppstå. Man havner i en ny undergruppe av flere kvinner. Kanskje blir man redd for å skille seg ut fra denne gruppen eller risikere å bli mislikt av kollegene.

— Det kan oppstå slike psykologiske gruppeeffekter. Man går fra å opptre mer på mennenes premisser til en situasjon hvor man kanskje ikke tør å forlate det kvinnelige fellesskapet for å bli sjef, sier Østrem.

Forventer lojalitet

Hun har møtt mange kvinner i mannsdominerte miljøer som setter pris på at de er én av få kvinner, nettopp fordi det gir noen fordeler.

— For en kvinne kan overgangen til en gruppe med mange andre kvinner være stor. De har vært vant til å ha et spesielt trekk ved seg. Plutselig er de bare én av flere, og samtidig blir det en forventning om lojalitet til den nye kvinnegruppen, sier hun.Østrem, som har sett på den nye studien, understreker at den negative effekten av økt kvinneandel blant kolleger er størst når det er relativt få kvinner i kollegiet.

— Jo nærmere man kommer en kjønnsbalanse, desto mer fokus blir det på individene fremfor gruppetilhørighet og kjønn, sier Østrem.

- Myte at kvinner lager intriger

Arbeidslivsforsker og lederutvikler Anne Grethe Solberg mener det er den enkeltes kvinnes ambisjoner som avgjør hvorvidt man forfremmes eller ikke.

- Jeg tror det er en sterk myte at kvinner lager intriger og dolker hverandre i ryggen, sier Solberg, sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun har i mange år jobbet med rekruttering av kvinner til lederjobber og lederutvikling av kvinner.

Solberg forteller at hun ikke har gjort seg noen erfaringer som tilsier at kvinners sjanser for forfremmelse har sammenheng med kjønnsfordelingen blant kollegene.

— De som blir lederkandidater er de som orker å stå i en mellomlederstilling, der man både blir presset ovenfra og nedenfra, og som samtidig klarer å knekke lederkoden. Jeg tror at det å bli leder er kjønnsuavhengig. Det er isteden avhengig av ambisjoner og om man er villig til å ta konsekvensene av en slik stilling.

- Forskjeller visket ut

Solberg stiller spørsmål til om resultatene fra studien er relevante for dagens arbeidsmarked, fordi den benytter data fra 80- og 90-tallet.

— I dag er kjønnsrollemønsteret ikke så tydelig. Det er ikke lett å se forskjeller på kvinner og menn lenger, hverken i familielivet eller arbeidslivet, sier hun.

Forskeren bak studien, Astrid Kunze, mener imidlertid at funnene er svært relevante for dagens arbeidsmarked.

— Andelen kvinner i lederstillinger har bare økt moderat fra 1995 til 2005. Kun tre prosent av direktørene i de 145 største norske bedriftene er kvinner, og lønnsforskjellen mellom menn og kvinner har vært nesten stabil siden 90-tallet. Til tross for at kvinners utdanningsnivå og jobberfaring øker, ser vi fortsatt lite forandring. Det tyder på at det finnes noen faktorer innad i bedriftene som driver utviklingen, som vi nettopp peker på, sier Kunze.

- Interessant studie

Forskningssjef Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet synes den nye studien er interessant, fordi kjønnsforskjeller ved forfremmelser generelt er blitt forklart enten med direkte kjønnsdiskriminering, «glasstak» eller manglende karrièremuligheter i kvinnedominerte sektorer.

— Det høres ut som de her nærmer seg en helt annen mekanisme, noe som kan bidra til å gjøre bildet mer komplekst, sier hun.

— Funn som slår sprekker i myten om at kvinner automatisk hjelper kvinner, er viktige å utforske nærmere, fordi de peker på at kvinner ikke er en ensartet gruppe med like sosiale egenskaper og felles interesser. Interessemotsetninger og konflikt preger kvinners arbeidsliv like mye som menns arbeidsliv, sier Egeland.

Les også: