Kvoteringsloven tvang allmennaksjeselskapene til å øke andelen kvinner i styrene. Det førte til flere kvinnelige toppsjefer.

— Generelt sett er jeg motstander av kvotering, men i enkelte situasjoner er det et effektivt virkemiddel for å få til en endring. Det har det uten tvil vært her, sier konserndirektør Heidi Skaaret i Storebrand og viser til kvoteringsloven for ASA-styrene.

Hun er blant de tre kvinnene i konsernledelsen på åtte personer og er styreleder for Storebrand Bank ASA. Kollega og salgsdirektør Wenche A. Martinussen er blant de over 40 prosent kvinnelige lederne i selskapet.

Flere topplønte

Sissel Jensen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, har sammen med internasjonale forskere studert effekten kvoteringsloven har hatt for likestillingen i næringslivet.

— Vårt arbeid viser at andelen kvinner i toppledelsen i ASA-bedriftene er så mye som doblet som følge av reformen, sier hun.

Jensen presiserer at «toppledelse» her er definert som de fem best betalte i ASA-selskapene. At andelen kvinner blant de best betalte har økt, er en direkte effekt av reformen og ikke en tilfeldig sammenheng, påpeker hun.

Fulgte etter Norge

I desember 2005 vedtok Regjeringen at alle allmennaksjeselskaper (ASA) skal være representert av begge kjønn med minst 40 prosent.

Alle selskaper som ble ASA etter 2006, måtte innfri kravet fra første dag. Eksisterende ASAer hadde frist til 2008. Etter at Norge innførte kjønnskvoten, har Spania, Island, Finland, Frankrike og Nederland innført lignende reformer.

Jensen tror reformen har bidratt til flere kvinnelige toppsjefer gjennom at styrene har stor innflytelse på hvem som blir ansatt i ledelsen.

- Våre funn er i tråd med en antagelse om at kvinnelige styremedlemmer i større grad vil foreslå kvinner og støtte forslag om å ansette kvinner, sier hun.

— Det kan også tenkes at de kvinnelige styremedlemmene legger forholdene bedre til rette for sine kvinnelige ansatte, for eksempel ved å gi kvinner med barn større fleksibilitet, sier forskeren.

Les også:

Finner kompetente kvinner

Innføringen av kjønnskvoteringen har skapt sterk debatt.

Fra 2002, da reformen ble vedtatt, og frem til 2011, så man en flukt fra ASA til AS for å unngå kravet om flere kvinner i styrene.

Antall ASA-selskaper ble nesten halvert. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner.

Den nye studien viser derimot at dagens ASA-selskaper har kvinnelige styreledere som er betydelig mer kompetente enn kvinnene var før.

— Dermed faller argumentet som ble brukt mot reformen om at selskapene ikke ville finne nok kvalifiserte kvinner, sier Jensen.

Flere kvinnelige sjefer

Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning deltar i et annet forskningsarbeid på kvoteringsreformen.

Hun forteller at de foreløpige analysene av de 250 største selskapene i Norge, viser at i selskaper med 40 prosent kvinner i styrene, er det flere kvinner i topplederposisjoner enn i selskaper uten kjønnsbalanse i styrene.

Teigen understreker imidlertid at det fortsatt nesten kun er menn i toppstillinger i næringslivet.

Forskningen deres viser også en svakt positiv utvikling for antall kvinnelige styreledere i allmennaksjeselskapene.

Mens åtte prosent av styrene var ledet av kvinner i 2008, gjelder dette i dag 13 prosent av styrene.

Les også:

Ingen effekt hos andre kvinner

Det bakenforliggende målet med reformen var å bedre likestillingen i næringslivet generelt, gjennom mer likelønn og flere kvinnelige sjefer.

Men studien finner ingen effekter av reformen på kjønnsforskjeller generelt i næringslivet utover de berørte ASA-selskapene, eller på kvinnene i ASA-selskapene lenger ned i organisasjonene.

— En kjønnskvotering alene ser ikke ut til å være en effektiv måte å bedre likestillingen, sier hun.

- Det nytter ikke bare å gjøre endringer på toppen av selskapene og håpe at det skal dryppe nedover i organisasjonen, sier Jensen.

- Så at noe skjedde

Dette er Skaaret og Martinussen i Storebrand enig i. De så først store endringer da organisasjonen innførte en rekke tiltak for å øke andelen kvinnelige sjefer.

— Bare ved å kommunisere til de ansatte at mangfold var ønskelig, så vi at noe skjedde. Flere kvinner i konsernet kom til meg og sa at de nå var villige til å ta mer ansvar og at de ønsket en høyere stilling, sier Martinussen.

I studien så de kun på data frem til 2010, og Jensen understreker derfor at reformen kanskje trenger lengre virketid før man ser effekter på likestillingen generelt.

Frp var imot

Da loven om kjønnskvotering i ASA-styrene kom, var Frp imot og Høyre for. I fjor sa Frp-leder Siv Jensen at det er på tide å fjerne kravet.

— Vi har vært imot denne kvoteringen hele tiden. Ikke fordi vi ikke vil ha inn flere kvinner i norske styrer, men fordi vi mener det er galt på pålegge privat eide selskaper et slikt krav. Eier du en bedrift, skal du selv kunne velge hvordan den skal styres, sa Jensen i august i fjor, og fikk støtte fra Unge Høyre og Unge Venstre.

Les også:

Rører ikke kvoten

Statssekretær Lars Jacob Hiim mener at kvoteringen har vært viktig for å fremskynde en endring som tok for lang tid da det ikke fantes et lovkrav om kjønnsbalanse.

— Regjeringen vil videreføre bestemmelsen, men ønsker ikke å innføre nye slike reguleringer, sier Hiim og legger til at Regjeringen arbeider for å få flere kvinner i lederstillinger og styreverv, samt å få flere kvinner til å starte bedrifter.

Hiim er enig i at kjønnskvoteringen i styrene ikke er et effektivt virkemiddel alene for å få kvinner inn i lederposisjoner i næringslivet.

— Ringvirkningene av denne typen lovpålegg er begrenset, og det er andre virkemidler som må vektlegges for å få flere kvinner inn i lederposisjoner i næringslivet, sier han.