Nå skal han ut arbeidslivet for første gang på 10 år

Han var 16 år da han kom til Norge fra Eritrea. Han har knapt vært i arbeid siden. Nå prøver han å komme ut i arbeidslivet som en voksen mann i 40-årene.

Nå skal den eritreiske mannen i arbeid — for første gang på 10 år.

— Denne gangen kommer det til å gå bra. Jeg har lyst til å jobbe og jeg vet nå at jeg har ressursene som trengs, sier eritreeren til Aftenposten, som ønsker å være anonym.

Mye står på spill når den eritreeiske mannen går på jobb denne uken. Hvis han lykkes – og unngår å bli en uførepensjonist – vil han spare samfunnet for minst syv millioner kroner i form av uførepensjon og tapte skatteinntekter.

— Jeg tror jeg blir friskere av å jobbe. Det er det viktigste for meg.

Kraftig økning

Du ser dem hver dag på et hvilket som helst Nav-kontor.

Ferske tall Aftenposten har fått utarbeidet av Nav, viser en kraftig økning i antallet utenlandske statsborgere i Norge som er helt arbeidsledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak:

• 32.000innvandrere var registrert som «arbeidssøkere» ved inngangen til mai. Antallet har økt fra 28.400 samme tid i fjor.

• Polakker og litauere utgjør den største gruppen, etterfulgt av svensker, irakere, somaliere, russere og tyskere.

• 15.700 er fra OECD-land, mens 16.200 er fra land utenfor OECD.

Dette betyr at mer én av fire uten arbeid i den offisielle Nav-statistikken – 28 prosent – er utenlandske statsborgere. Tallene fanger ikke opp de som ikke har meldt seg hos Nav som arbeidssøkere. De fanger heller ikke opp folk som mannen fra Eritrea. Han er blitt norsk statsborger - men har aldri kommet inn i arbeidsmarkedet.

Lang vei til yrkeslivet

For ett år siden kom eritreeren til Fontenehuset Oslo Øst. Da hadde han i samarbeid med hjelpeapparatet allerede levert en søknad om uføretrygd.

Hans første jobb var på sentralbordet og i resepsjonen. Etter hvert tok han på seg nye oppgaver.

— Selvtilliten steg. En dag bestemte jeg meg for at jeg ville trekke uføresøknaden og heller gå ut i arbeidslivet, sier mannen.

Han vil ikke at Aftenposten skal skrive om hans fortid, eller hvorfor han ikke har kommet i arbeid tidligere.

— Jeg vil heller se fremover. Nå tror jeg at det skal gå, sier han.

Gjennom Fontenehusets samarbeid med Rema 1000 fikk han tilbud om å jobbe ved en butikk. Denne uken starter han med fire timer på jobb, før arbeidstiden trappes opp.

- Må bygge selvtillit

Aftenposten møtes av en stor delegasjon på Fyrstikktorget når vi treffer eritreeren. Tiltaket er en del av kampanjen "Gi en mulighet", som hovedorganisasjonen Virke står bak.

— Selv vil han jobbe mye mer, men vi vet av erfaring at det er fornuftig å starte forsiktig. Det tar tid å bygge opp selvtilliten til mennesker som ikke har vært i jobb så lenge. Det viktigste er å gi dem støtte og tillit, og troen på at de kan lykkes, sier nestleder på Fontenehuset Oslo Øst, Solveig Persson.

— Vi skal vise hvordan vi jobber, og at det er hyggelig å jobbe med mennesker, sier butikksjef Stine Marie Berg.

- Unødvendig byråkratisk

— Flere kunne fått en slik mulighet, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen. Hun viser til at 6 av 10 får tilbud om fast jobb etter prøvetiden.

— Dagens system er altfor byråkratisk og tungvint. Det gjør det unødvendig vanskelig for arbeidsgiverne å tilby en jobb. Og reglene om midlertidig ansettelse gjør det heller ikke enklere, sier Madsen.

- Du har knapt vært i jobb siden du kom til Norge i 1989. Hvordan tror du dette skal gå?

— Jeg jobbet en stund på lager, men det er ti år siden. Jeg håper og tror at dette det skal gå bra. Nå er jeg bare glad for at jeg får en sjanse, sier den eritreiske mannen.

Her er hele Nav-statistikken